— De sa «vi døper deg i Sankt Aleksandr Lukasjenko og opprørspolitiets navn»

Brussel (Khrono): Den 21 år gamle studenten ved det statlige universitetet i Minsk deltok under fredelige protester i den hviterussiske hovedstaden da opprørspoliti veltet ut av en bil, grep han etter håret, slo han i brystet og skrek.

— Hva gjør du, din jævel?

Han ble tatt med til politistasjonen sammen med andre demonstranter. Da han under avhør fortalte hvor han studerte var svaret:

— Ikke nå lenger.

De fant flygeblad med protestsanger i studentens ryggsekk, han ble merket som aktivist og omringet av fem maskerte menn i svarte klær som slo løs på han. Volden fortsatte mens de tvang passordet til telefonen ut av ham.

— Det var som en blindgate for meg. Det var vondt. En håpløs situasjon. Det ble mørkere i øynene. Jeg besvimte. Så hørte jeg dem si at jeg skiftet farge, de satte meg på bakken, helte kaldt vann over meg og sa «vi døper deg i Sankt Aleksandr Lukasjenko og opprørspolitiets navn».

Et par dager senere endte et femten minutters rettsmøte med maskerte vitner på Skype, med at han ble dømt til 10 dager i forvaring.

Raidet hjemmene til elleve studenter

Historien over er hentet fra en fersk rapport fra Amnesty International. Studenten som forteller den er anonym. Det er en av flere historier om brutalitet fra opprørspolitiet under bølgen av protester mot president Aleksandr Lukasjenko og det hviterussiske regimet, etter det omstridte presidentvalget høsten 2020.

Å slå til mot politisk aktive studenter og lærere, som har vært sentrale i protestene mot Lukasjenko, er ikke en ny taktikk fra landets myndigheter og utdanningsinstitusjoner, skriver Amnesty før de legger til at «omfanget av trakassering, forfølgelse og vold mot dem er uten sidestykke siden Hviterusslands uavhengighet i 1991».

Samme rapport forteller også historien om den 19 år gamle studenten Anastasia Bulibenka. Hun ble kastet ut av Belarusian National Technical University (BNTU) der hun var andreårsstudent, men hun fortsatte det politiske engasjementet og aktivismen i den hviterussiske studentunionen (BSA).

Students at Risk

Ber Søreide bla opp ekstra midler for utsatte studenter fra Myanmar etter kuppet

12. november våknet hun av at seks ukjente menn sto rundt sengen hennes. Hjemmene til 11 studenter, samt kontorene til studentunionen, ble raidet denne dagen.

— Jeg forlot hjemmet vårt 12. november som et barn, jeg kommer hjem igjen som en voksen, har Bulibenka senere skrevet i et brev til sin egen mor.

Sammen med de andre studentene er hun blitt holdt i forvaring siden de ble arrestert. Nå risikerer de opp til tre år i fengsel. De står nå for retten sammen med en professor, anklaget for «handlinger som grovt forstyrrer offentlig orden», i en sak som startet 14. mai og er ventet å fortsette til midten av juni.

Vil ha slutt på kriminalisering av studenter

Rettssaken mot de tolv står også sentral i et felles brev fra European University Association (EUA), European Students Union (ESU) og Scholars at Risk (SAR), der de ber europeiske land legge press på Hviterussland for å få slutt på kriminalisering av studenter og akademikere.

Minst 480 studenter er blitt arrestert og holdt i forvaring, ifølge den hviterussiske studentunionen.

De tre organisasjonene viser til at rekken av arresterte studenter nå omfatter Sofia Sapega, student ved et hviterussisk universitet som i 2004 flyttet til Litauen etter å ha blitt tvunget til å stenge ned av hviterussiske myndigheter. Sapega ble arrestert sammen med journalist og blogger Roman Protasevitsj da regimets jakt på opposisjonelle tok en ny vending, og et Ryanair-fly på Vilnius ble tvunget til å lande i Minsk i mai.

mobilitet

Viderefører ordningen med «Students at Risk»

Studentene er på ingen måte alene om å ha protestert. Til sammen skal rundt 30.000 ha blitt arrestert, mer enn 3000 skal ha blitt tiltalt. Men studentenes sentrale rolle gjorde at Lukasjenko 27. oktober ba universitetene om å kaste ut alle studenter som var med i protestene.

Minst 153 er blitt utvist

Nevnte Anastasia Bulibenka er ikke den eneste studenten som er blitt kastet ut av eget universitet, ifølge Amnesty er minst 153 studenter blitt vilkårlig utvist fra universitetene sine. Bulibenka er en av flere som ble kastet ut fra det tekniske universitetet, ifølge en oversikt fra studentunionen.

Khrono har bedt universitetet om å kommentere disse utvisningene, men de har ikke svart på henvendelsen.

I tillegg har mange flyktet til nabolandene. En av dem er Oraz Myradov, som er internasjonal sekretær i den hviterussiske studentunionen. Han er opprinnelig fra Turkmenistan, men ble aktiv i studentunion som student i Minsk. Fra en dataskjerm i Polen forteller Myradov til Khrono at han forlot Hviterussland i november, like etter at Bulibenka og de andre studentaktivistene ble arrestert.

— Den alvorlige undertrykkingen og menneskerettsbruddene ble verre etter protestene, sier han og legger til at ting ble så alvorlig at de måtte evakuere folk fra Hviterussland.

Ifølge Myradov vet de ikke hvor mange studentaktivister som har reist ut av Hviterussland, det er snakk om noen titalls, sier han, de fleste er nå i Ukraina og Polen.

Ber universiteter stanse samarbeid

Protestene fortsetter i Minsk, men Myradov beskriver dem som små sammenlignet med protestene i september og oktober, da det var nær daglige studentprotester. De holdt seg gjerne på universitetene og andre steder som ble regnet som trygge, forteller han.

— Det var ikke trygt på avenyene og i gatene, opprørspolitiet kunne når som helst komme og arrestere deg uten at noen visste det, på universitetene var det lettere. Men også det ble usikkert, da universitetsadministrasjonen begynte å ringe opprørspolitiet. Men vi fortsatte likevel protestene, sier han.

Myradov sier at han har et budskap til norske institusjoner.

— Jeg vil be norske universiteter som har partnerskap med de repressive universitetene i Hviterussland om å stanse samarbeidet til vi har fått en slutt på menneskerettighetsbruddene. Jeg ber dem gjøre det offentlig så folk i Hviterussland vet at norske universiteter støtter dem.

Vil ha ordninger for utsatte studenter

Allerede tidlig i november sendte den europeiske universitetsorganisasjonen EUA og studentunionen ESU ut en felles uttalelse der de uttrykte «bekymring for grove brudd på demokratiske rettigheter og menneskerettigheter» i Hviterussland. De fordømte «trusler om utvisning, avskjedigelse eller militær verneplikt rettet mot studenter og ansatte ved hviterussiske universiteter».

Siden da har ikke ting bli bedre for studenter og akademikere i landet, ifølge Michael Gaebel, som er leder for høyere utdanningspolitikk i EUA.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Overfor Khrono viser han til at situasjonen er satt på dagsorden igjen med den pågående rettssaken og flyet som ble tvunget til å lande.

— Men dette handler ikke bare om de to tingene, det handler om den generelle situasjonen i landet. Siden i høst er det blitt verre og for øyeblikket ser vi ikke tegn til bedring.

Gaebel viser til at Polen og Romania har etablert nødordninger for studenter fra Hviterussland. Han mener det trengs mer omfattende og faste ordninger for utsatte studenter.

— Dette er ad hoc-ordninger, vi trenger en større tilnærming i EU så ikke bare nabolandene må ta imot dem, sier han.

I det felles brevet viser til den norske Students at Risk-ordningen som eksempel. Gaebel sier det er del av et arbeid som startet for flere år siden for å få på plass europeiske ordninger for støtte til utsatte studenter og akademikere.

— Mange av våre medlemmer er allerede aktive, jeg vet universitetene i Norge er det, de tar inn utsatte forskere og studenter. Universiteter er generelt enten avhengige av nasjonalt initiativer som gir økonomisk støtte, eller å betale dette av eget budsjett, noe mange gjør, men det setter åpenbart en grense for antallet plasser de kan tilby. Det er også universiteter som ikke har råd til det, sier han og legger til at de mener det burde lanseres en ordning på EU-nivå, en for forskere og en for studenter.