korona
Flertallet mistrives, og de forsker mindre
7 av 10 har avbrutt eller er blitt betydelig forsinket i forskningsarbeidet under koronapandemien, viser ny undersøkelse. Guro Busterud er en av dem.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Stabekk, Bærum (Khrono): Koronapandemien har endret arbeidssituasjonen for 85 prosent av de ansatte ved universiteter og høgskoler, og flertallet trives ikke med situasjonen, viser Forskerforbundets medlemsundersøkelse.
Ansatte har måttet bruke mye tid på omlegging til digital undervisning, noe som har gått kraftig utover forskningsaktiviteten.
Over 60 prosent oppgir at de har måttet avbryte planlagt eller pågående forskningsarbeid som følge av koronapandemien, mens 70 prosent er blitt betydelig forsinket.
Språkforsker på Universitetet i Oslo, Guro Busterud, er en av dem som forteller om forskning satt på vent og enda mer overtid enn vanlig, under koronapandemien.
— Jeg er jo språkforsker og skulle vært ute og samlet inn data. Vi skulle blant annet gjennomført eksperimentelle tester på skoleelever, men alt dette arbeidet har blitt satt på vent, forteller Busterud.
Hun har fått penger til ulike prosjekter lokalt, men siden hun ikke har fått nyttiggjort seg en del av midlene er de nå inndratt til instituttet.
— Men man har sagt at man skal være veldig velvillig ved neste korsvei, når det igjen er mulig å fortsette med det praktiske forskningsarbeidet, forteller Busterud.
Rundt 50 prosent svarte
«Vi kan derfor konkludere med at koronapandemien i betydelig grad har svekket forskningsproduksjonen og utviklingen av ny kunnskap ved universiteter og høyskoler», skriver Forskerforbundet i sin rapport om undersøkelsen.
Mange peker dessuten på ensomhet, mangel på kollegial kontakt og sparsommelig tilbakemelding fra ledere under pandemien.
Undersøkelsen ble sendt ut i midten av oktober til cirka 10.000 av Forskerforbundets medlemmer ved universiteter og høgskoler, både private og statlige. Svarfristen var 5. november og da hadde 49 prosent svart. Undersøkelsen presenteres på et webinar torsdag.
— Mye overtid fra før av
Guro Busterud er førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Hun er også medlem av Akademiet for yngre forskere. og har i to perioder sittet som medlem av styret ved NTNU.
Hun er blant de mange forskerne som har blitt kraftig forsinket under koronapandemien.
Samtidig er Busterud småbarnsmor med et barn i barnehage og et i skolealder. Hun forteller om svært anstrengende uker og måneder under nedstengningen i vår.
— Vi faglige ansatte er jo fra før av i en situasjon der timene ikke strekker til for å gjennomføre pliktarbeidet vårt, og der vi må utføre mye overtidsarbeid. Under pandemien har situasjonen blitt enda mer krevende, forteller Busterud.
Under nedstengningen med barn gående hjemme som trengte oppfølging, ble det mye kvelds- og nattarbeid for å få kabalen til å gå opp, selv om Busterud har en samboer som hun har delt utfordringene med barna med.
— Vi trodde jo at situasjonen skulle bli bedre nå i høst, men det ble det jo egentlig ikke. Barnehager har reduserte åpningstider, og barna må holdes hjemme hver gang de har forkjølelsessymptomer. I tillegg har mange av oss hatt perioder med hjemmeskole i høst fordi ungene har vært i karantene. Det sier seg selv at mange arbeidstimer går tapt. Og dette går typisk hardest ut over forskningsarbeidet, sier Busterud.
Busterud kommenterer at det oppleves litt som om korona-situasjonen nå er blitt «vanlig», og at man skal kunne prestere omtrent som før.
Jeg føler nok også på at det har utviklet seg til et gap mellom de faglige ansatte som er endel av en småbarnsfamilie, og de som ikke er i den situasjonen.
Gro Busterud
— Småbarnsforeldre sakker akterut
— Men dette er jo ekstra vanskelig for oss med barn ettersom vi fortsatt taper mye tid av grunnene nevnt ovenfor. For helt ærlig, å sitte i åpent landskap med hjemmekontor, hjemmeskole og hjemmebarnehage har få synergieffekter sett bort fra plasseffektiviteten, bemerker hun og fortsetter:
Busterud legger til:
— Jeg føler nok også på at det har utviklet seg til et gap mellom de faglige ansatte som er endel av en småbarnsfamilie, og de som ikke er i den situasjonen. De uten barn drar i fra oss småbarnsforeldre rent forskningsmessig rett og slett, trekker Busterud fram som en ekstra problemstilling i dagens situasjon.
Når det gjelder hjemmekontor var Busterud fra før av vant å jobbe hjemmefra, men det har vært litt uklart hva hun kunne får av hjelp og hjelpemidler til hjemmekontoret.
— Er det noe som kunne vært gjort annerledes?
— Dette har vært en svært krevende situasjon for alle, og jeg vet faktisk ikke om den kunne vært taklet annerledes, sier Busterud, men hun legger til:
— Men når det gjelder tiden framover og når verden og pandemien har roet seg betydelig ned, tror jeg mange hadde satt stor pris på å få mulighet til et semester eller to uten pliktarbeid, for å kunne jobbe og komme ajour med forskningen, sier Busterud.
Hardt for stipendiatene
Forskerforbundets undersøkelse tar blant annet for seg konsekvenser for undervisnings- og forskningsvirksomheten, arbeidsvilkår, digitalisering og tilrettelegging. Et av funnene er at stipendiatene sliter spesielt mye.
Som Khrono skrev tidlig i november oppgir 83 prosent av ansatte i rekrutteringsstilling å være forsinket, hvorav 45 prosent betydelig eller kritisk. Bare én av fem av disse føler seg tilstrekkelig ivaretatt i form av forlengelse eller støtte. Mange uttrykker stor fortvilelse og usikkerhet, og særlig de internasjonale etterlyser bedre informasjon og hjelp, går der fram av medlemsundersøkelsen.
«Det er bekymringsfullt at åtte av ti oppgir at de ikke har fått tilstrekkelig forlengelse for tapt arbeidstid som følge av pandemien, og at godt under halvparten av de som er blitt forsinket oppgir at de har fått noen som helst hjelp eller støtte», heter det i rapporten.
Stor mistrivsel
Ifølge undersøkelsen er det en god del ansatte som takler situasjonen bra, men flertallet trives ikke med situasjonen.
56 prosent rapporterer om mistrivsel, mens 41 prosent sier at de er fornøyd med den nye arbeidssituasjonen.
Ansatte i lederstillinger er mest fornøyd, mens blant ansatte i rekrutteringsstillinger (stipendiater og postdoktorer) rapporterer to av tre om mistrivsel.
30 prosent av alle respondentene sier også at de i liten grad har hatt innflytelse over endringene i arbeidet og arbeidsoppgavene. Halvparten sier at de ikke føler seg sett eller verdsatt i særlig grad.
«Tårene er aldri langt unna»
Cirka 1000 av respondentene har gitt kommentarer i et åpent svarfelt og her er det mange som peker på ensomhet, mangel på kollegial kontakt og sparsommelig tilbakemelding fra ledere.
En av respondentene skriver:
«Det blir ikke nødvendigvis flere timer på jobben men i hodet er det aldri stille. Stressnivå har steget i forhold til undervisning og det blir ikke arbeidsro til å skrive på søknader for det skal hele tiden brannslukkes på utdanning»
En annen respondent skriver:
«Jeg opplever at det røyner på med arbeidslyst og samhold blant kollegaer. Det blir stadig vanskeligere å be folk steppe inn når andre er sykmeldte. Stipendiatene våre er blitt svært stille/innesluttet og mange i administrasjonen er sykemeldte. Tårene er aldri langt unna»
Lind: — En svært alvorlig situasjon
Guro Elisabeth Lind er leder for Forskerforbundet.
— Denne undersøkelsen viser et alvorlig bilde av situasjonen for ansatte i akademia og konsekvensene for forskningen, starter Lind.
— Vi skal huske på at andre undersøkelser viser at vitenskapelig ansatte allerede før pandemien jobbet langt utover normalarbeidsdagen for å få gjort alle de oppgaver de er pålagt. Denne nye undersøkelsen viser at de ansatte har strukket seg langt, og lengre enn langt, sier Lind til Khrono.
Hun fortsetter:
— En av mine sterke bekymringer er at vi ser at det er forskningen som har blitt salderingspost for de ansatte, og at det kan få alvorlige konsekvenser for norsk forskning. Og dette er jo på tross av en formidabel innsats fra de ansatte.
Lind trekker også fram at det er et tankekors at de ansatte rapporterer om enda flere administrative oppgaver de må håndtere.
— Og så er vi altså svært bekymret for de unge forskerne, stipendiatene, post-docene og de midlertidig ansatte. Svært mange av dem melder om store forsinkelser, sier hun.
— Må få gode løsninger for stipendiater
Forskerforbundets leder sier at hun forventer at myndighetene tar tak i situasjonen for stipendiatene og i løpet av våren får på plass en nasjonal løsning for disse.
— Det er svært få som så langt har fått den hjelpen de trenger. Her må man få på plass enkle løsninger med tanke på finansiering knyttet til koronarelaterte forsinkelser, slår Lind fast.
Andre løsninger mener Lind er å nå sette en stopper for de såkalte avbyråkratiseringskuttene, som i større og større grad rammer forskerne, da de må gjør mer og mer administrativt arbeid.
— Denne undersøkelsen viser at situasjonen rammer kjernevirksomheten til institusjonene. Tiltak er nødvendig både på nasjonalt, men også lokalt nivå. En viktig løsning er å ansette folk i faste stillinger, og ansatte flere slik at ikke de ansatte må bruke så mye av fritiden sin på jobb som dets om er tilfelle i dag, sier Lind og legger til:
— Det er alvorlig når så mange rapporterer at de må bruke mer av fritiden sin på å jobbe enn det de mener er ønskelig og forsvarlig.
Lind mener også at hun ser en skjev belastning for kvinner i den situasjonen man nå har vært igjennom.
— Dette er problemstillinger noe som vi må se mer på og de må løftes fram i framtidige diskusjoner om likestilling i akademia, mener Lind.
Jobber mer, men usikre på resultatet
70 prosent av respondentene i Forskerforbundets undersøkelse sier at de har jobbet ut over normal arbeidstid, enten fordi de måtte jobbe mer eller at de måtte forskjøvet. Kun en liten andel svarer at de har blitt kompensert for dette form av overtidsbetaling, avspasering eller annen form for godtgjøring.
Det er spesielt omlegging til digital undervisning som har vært tidkrevende og 8 av 10 av de vitenskapelig ansatte har brukt mer tid enn vanlig til å forberede og gjennomføre undervisning.
Likevel svarer nesten halvparten av de som underviser at de er usikre på om studentene har fått god nok undervisning under pandemien.
Hjemmekontor som den nye normalen
For et knapt flertall (53 prosent) har hjemmekontor vært den nye normalen under pandemien. Halvparten av disse sier at de ikke har fått noen form for støtte fra arbeidsgiver, men likevel har en tilfredsstillende løsning, enten fordi de har ordnet det selv under pandemien, eller fordi de hadde hjemmekontor fra før. 13 prosent sier at de ikke har fått noe som helst bidrag til hjemmekontor fra arbeidsgiver.
Forskerforbundet har sett på hvordan svarene fordeler seg på institusjoner og da er det Handelshøyskolen BI, MF vitenskapelige høgskole, NHH og OsloMet som kommer best ut når det gjelder å sørge for en god hjemmekontorløsning. Derimot ser det ut til at Forsvarets høyskole, Kunsthøgskolen i Oslo og Nord universitet har gjort en mindre god jobb med dette, ifølge undersøkelsen.
