— På fest spør folk hvorfor jeg går inn i olje og gass. Det er jo ikke fremtiden

Den nyslåtte petroleumsdoktoranden har gått mot strømmen. Og ikke latt seg skremme av en klimastigmatisert oljebransje, med solnedgang som perspektiv.

— Om det var kroken på døren for oljesektoren i morgen er jeg ikke bekymret, sier Brage Kristoffersen. Fortsatt sitter gleden over å ha kommet gjennom doktordisputasen i kroppen. For to uker siden ble doktortittelen hans.

Politisk bevisste

Kristoffersen er en av svært få. Unge norske akademikere har stort sett forduftet fra søkerlistene til forskerjobber innen olje og gass. Ved Universitetet i Stavanger hadde de 53 søkere til en ph.d.-stilling innen petroleumsfag. Det var ingen nordmenn, og bare seks prosent kom fra Europa.

— Norsk ungdom er veldig bevisste og mange mener jo at vi skal slutte helt med å utvinne olje og gass. I politikk og medier er det sterk oppmerksomhet rundt bærekraft. Og de unge er opptatt av å bidra til noe som er fremtidsrettet, sier prorektor for forskning ved Universitetet i Stavanger, Merete Vadla Madland.

les også

160 millioner til nye forsknings­sentre i Stavanger og Bergen

Varm potet

Etter nesten ti år med studier og en doktorgrad ved NTNU, har Brage Kristoffersen fått jobb i AkerBP. Han er helt klar over at petroleumsbransjen er blitt et stigmatiserende sted å jobbe.

— Det er jo en varm potet. I et middagsbesøk eller på fest spør folk om hva jeg gjør. Da blir det ofte en diskusjon om hvorfor jeg går inn i olje og gass. Det er jo ikke fremtiden.

— Hva tenker du om disse spørsmålene?

— Jeg kjenner på at jeg går inn i en bransje som rettmessig har fått et stempel på seg som klimaversting. Og jeg skjønner at mange i dag synes den delen er litt vanskelig.

— Hva er ditt beste forsvar?

— Det man glemmer litt er at vi lærer mange andre ting som er overførbart til annen industri. Jeg har jobbet med maskinlæring i mange år. Og det er få typer industri der dette ikke er relevant i i dag. Jeg føler meg også godt ivaretatt på min nye arbeidsplass og ikke minst på instituttet jeg har tatt doktorgrad. Det er faglig spennende. Særlig den internasjonale delen har vært en av de mest kreative prosessene i mitt liv. Så det ville jeg ikke vært foruten.

Det Norge er bygget på

— Hva var det som motiverte en ung, dyktig akademiker til å starte innen olje og gass?

— Jeg begynte på NTNU for ti år siden og hadde lyst å gå inn i en bransje som Norge er verdensledende på. Jeg har lyst å bli en av de beste innen noe som er relevant for norsk økonomi og teknologi. Ikke for å snakke ned noe annet, men det er jo dette vi har bygget vår samfunnsøkonomiske vekst på gjennom mange år.

— Hvordan jobber du deg forbi stigmaet rundt kaffebordet eller på fest?

— For min del så er jeg stolt av det oljebransjen får til av tekniske løsninger. Det er en så stor handlekraft når det trengs. Og det er en dynamisk bransje som endrer seg raskt.

les også

Kutter oljeforskning, redder kunsthøgskole

Trenger effektivisering

— Hva er de viktigste argumentene for at vi skal drive oljeforskning videre?

— Et av de viktigste argumentene er at kunnskapen er overførbar til andre bransjer. Fundamentalt er petroleumsstudier studien av flytende væsker og gass i porøse medier. Det er ikke den eneste industrien som har behov for den typen kompetanse. Samtidig er det viktig at vi gjør olje- og gassindustrien mer effektiv. I tillegg jobber vi for eksempel med CO2-lagring som er viktig også i klimasammenheng. Både for at det lagres sikkert og at det koster minst mulig.

I korte trekk handler Kristoffersens doktorgradsarbeid om hvordan maskinlæring kan benyttes i industrien for å få mer robuste resultater. Konkret er det brønnplanlegging og optimalisering av reservoarmodeller.

— Hva tenker du om at det er så få norske som vil starte innen dette feltet i dag?

— Det er en måte å stille spørsmålet på. Men det går også an å spørre hvorfor Norge tiltrekker seg så mange internasjonale søkere. Det sier nokså mye om ryktet til bransjen og universitetene i Norge. Det er veldig synd at ikke flere er med. Og det er som sagt noen stigma som går der ute?

les også

175 pågående forsknings-prosjekter på olje og gass

Akademia et alternativ

— Tror du at disse stigmaene er hovedårsaken til en redusert interesse blant norsk ungdom?

— Ja, men det er selvfølgelig også utsiktene på arbeidsmarkedet. Om det vil være jobber på lengre sikt.

— Om olje- og gassindustrien lukkes fortere enn tenkt. Hva er alternativene dine?

— Dersom solnedgangen kom i morgen er jeg ikke bekymret for å finne noe annet å gjøre. Jeg kunne helt sikkert vært innenfor akademia med andre sektorer som tema. Jeg har også det digitale aspektet. Der prinsippene er nokså like i andre bransjer.

— Akademia er altså et alternativ?

— Jeg tror man blir en bedre forsker av å se hvordan ting fungerer i virkeligheten. Etter ni år ved NTNU følte jeg behov for å gå ut i industrien. Men forskning er noe av det mest givende jeg har gjort til nå. Så det vil jeg ikke utelukke, sier Brage Kristoffersen.

Nordmennene borte

Prorektor Merete Vadla Madland ved UiS ser at det er langt mellom de norske søkerne til oljeforskningsjobber. Dette har skjedd de siste 6-8 årene.

— Jeg har ledet et av de store nasjonale forskningssentrene for økt utvinning på norsk sokkel. I løpet av en 8 års periode ansatte vi i Petrosenteret ved UiS oppmot 60 postdoker og stipendiater. Da vi startet i 2013 var det veldig mange nordmenn og god balanse mellom kjønnene, sier Merete Vadla Madland.

Men nå har norsk ungdom mer eller mindre forduftet.

— Jeg sjekket de siste ansettelsene som er gjort av postdok- og ph.d.-stillinger innen dette fagfeltet ved Universitetet i Stavanger. Det er fortsatt godt søkertilfang med cirka 50 søkere til en ph.d.-stilling, men ingen norske. Bare seks prosent kommer fra Europa. Hovedtyngden er fra Iran, India, Pakistan og Malaysia, sier prorektoren.

Til postdok-stillingen var det ca 45 søkere hvorav én nordmann på søkerlisten og 16 prosent europeiske søkere.

— Vi ser fortsatt gode søkertall på disse stillingene, men det er nesten ingen nordmenn. Få av søkerne kommer også fra Europa, mens det store flertallet er fra Midt-Østen, India og Sørøst-Asia.

— Hva er grunnen til dette?

— At det i stor grad er internasjonale søkere på rekrutteringsstillinger er en generell trend innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag og ikke særskilt for petroleum. Så interessen for petroleum er ikke hele forklaringen. Det dreier seg nok også om motivasjon for å gå inn i en forskerkarriere mer generelt, sier prorektoren.'

statsbudsjettet

Flytter penger fra olje­forskning til satsing på det grønne skiftet

Frykt for jobbmangel

Når det gjelder nordmenn mener hun at det ikke bare er ønsket om å jobbe med noe bærekraftig som fører til lave søkertall.

— Det er jo også så enkelt at mange frykter de ikke har jobb frem i tid om de velger en petroleumsrelatert karriere. Selv om det ikke vil være tilfelle i de tidsperspektivene vi nå tenker. Olje og gass vil uansett være en viktig del av verdens energiforsyning i overskuelig framtid, sier Merete Vadla Madland.

De petroleumsrelaterte fagene flytter også tyngdepunktet mot mer klimarelaterte problemstillinger.

— De klassiske petroleumsutdanningene har endret seg med tiden. Både på master og ph.d.-nivå handler det om mer. Og vi tilpasser oss behovene til industrien der vi eksempelvis de siste årene har tilbudt en master i computational engineering som består av mer generiske fag og som kan benyttes i andre sektorer, eksempelvis innen helse og ikke kun i petroleumssammenheng, sier Madland.

— Men det er likevel behov for olje- og gassforskning fremover?

— Ja, det er jo slik at den oljen og gassen som fortsatt skal produseres bør utvinnes mest mulig kostnadseffektivt og med minst mulig klimaavtrykk. Her ligger det betydelige oppgaver som må løses med forskning, sier Madland.

— Så om du skulle lage et fremtidsbilde vil den yngre delen av dem som forsker på olje og gass i Norge være utenlandske?

— Slik det ser ut nå stemmer nok et slikt bilde. Tidligere dro de utenlandske tilbake til sine hjemland,, men nå blir mange værende her til lands, sier Merete Vadla Madland.

les også

Reagerer på nedproritering av oljekritisk forskning:— Ikke lenger fri forskning

Politikk endrer

Instituttleder Ute Mann ved Institutt for geovitenskap og petroleum på NTNU er klar på at politisk oppmerksomhet rundt klimapåvirkning har endret attraktiviteten til petroleumsfagene.

«Vi må anta at dette har påvirkning på rekruttering av både forskere og ansatte og ikke minst studenter. Det er imidlertid politisk enighet om at vi i en periode fremover fortsatt vil ha norsk olje- og gassvirksomhet. Og at den kompetansen som finnes i denne næringen kan spille en avgjørende rolle i det store energiskiftet fra fossil til fornybar», skriver Mann i en e-post til Khrono.

Ved NTNU er det noen år siden de lyste ut forskerstillinger innen petroleum. Den siste var et professorat/førsteamanuensis i geofysikk i 2018. Da var 3 av 43 søkere norske. Når det gjelder søknader til petroleumsrelaterte studier hadde de et markant fall i 2016. Nå holder tallene seg stabile, men på langt lavere nivåer enn før.

«Etter oljeprisfallet i 2014 falt, litt tidsforskjøvet, antall søknader til petroleumsfag markant. Men de siste årene har antall søknader stabilisert seg, selv om de er betydelig lavere enn før 2016 og fortsatt er noe fallende», skriver Mann i en e-post til Khrono.