forskning

175 pågående forsknings-prosjekter på olje og gass

— Det er viktig at vi som forskere får støtte fra politiske myndigheter og Forskningsrådet slik at vi kan stå med rak rygg, sier Norce-direktør.

Full fart når Norce starter opp et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon innen olje og gass. — Det er helt vesentlig med støtte og oppbacking fra politiske myndigheter og Forskningsrådet slik at vi kan stå rakrygget med et slikt senter, sier direktør Erlend H. Vefring i Norce (t.h.) Her med konserndirektør Aina Berg og Johan Kverneland fra Total Energies (i konfettiskyen)som er styreleder i SFI DigiWells.
Tor Arne Fanghol
Tekst: Tor Arne Fanghol
Publisert Sist oppdatert

Samtidig som kritikken mot fortsatt norsk oljevirksomhet øker, startes det ny forskning innen petroleumsrettede fag. Ikke mindre enn 225 millioner skal brukes av norske oljeforskere over 8 år, da det nye Senter forskningsdrevet innovasjon, Digiwells, ble åpnet denne uken.

Forskningsrådet opplyser til Khrono at de har 175 prosjekter i porteføljen som er finansiert innenfor petroleumskategoriene.

Forskningskonsernet Norce leder satsingen. I en sky av konfetti under den jublende åpningen av prosjektet denne uken, må direktør Erlend H. Vefring understreke at oljeforskning ikke lenger er det man har vært vant til å tenke om denne typen prosjekter. Og at den grønne siden av denne typen prosjekter må vektlegges for å legitimere pengebruken.

— Det viktigste med senteret er å utvikle teknologi som betyr besparelser, økt sikkerhet og lavere utslipp av CO2 i disse prosessene. Men vi har også håp om at teknologien vil komme til nytte i andre sektorer, sier direktør Erlend H. Vefring som er sjef for senteret. Vefring er også nestkommanderende i energiavdelingen i Norce.

Han forteller at digitaliseringen skal tas helt ned i brønnene på den norske kontinentalsokkelen. Alt for å finne billigere og mer utslippsvennlig teknologi i utvinningen av olje og gass utenfor norskekysten.

Klar vilje

Prosjektet Digiwells er finansiert av Forskningsrådet og startet i realiteten opp tidligere i år. Men på grunn av pandemirestriksjoner var den offisielle starten først 23. november. Det er forskningskonsernet NORCE som sitter i førersetet, med NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, norske oljemyndigheter og en rekke av operatørselskapene på sokkelen som deltakere.

— Videre satsing på norsk oljeindustri har vært et stort tema i valgkampen. Hvordan påvirkes dere av dette når det dras i gang en slik stor satsing?

— Det er en veldig interessant problemstilling som vi er opptatt av. I Hurdalserklæringen er det sagt at oljenæringen skal videreutvikles og ikke avvikles. Videohilsenene vi fikk i forbindelse med åpningen av Digiwells fra olje og energiministeren og leder for Petoro(selskap som ivaretar statens direkte økonomiske interesser på sokkelen red. anm.) uttrykte klart at det fortsatt er vilje til å utvikle norsk olje- og gassnæring. Og vi jobber jo for å få industrien mer effektiv og det miljømessige avtrykket ned, sier Vefring.

— Men en slik satsing vil vel også få kritikk?

— Det kan være, men det mange glemmer er at dersom CO2-lagring blir en viktig del av strategien må det bores brønner for lagring. I så måte vil vårt prosjekt kunne bidra vesentlig, sier Vefring. Dessuten vil senteret bidra til energieffektivisering som er viktig bidrag for å redusere CO2 utslippene fra petroleumsutvinningen, opplyser han.

Ikke øverst på ønskelisten

Vefring er likevel klar på at forskning på olje- og gassektoren kanskje ikke står øverst på ønskelisten til norske akademikere om dagen.

— Det kan være krevende å rekruttere til forskerjobber kun inn mot olje- og gassfeltet i disse tider. Samtidig er vi organisert i Norce sin avdeling for energi og teknologi slik at det er også mange muligheter innen fornybar energi der vi har stor aktivitet. Vi har blant annet store prosjekter inn mot bærekraftige løsninger som CO2 lagring, hydrogen og vindkraft, sier Vefring.

Han understreker likevel at det er viktig å få støtte fra myndighetene for fortsatt betydelig forskningsinnsats innen petroleum.

— Det er helt vesentlig med støtte og oppbacking fra politiske myndigheter og Forskningsrådet når det gjelder videre utvikling av norsk petroleumsindustri, slik at vi kan stå rakrygget med et slikt senter, sier Erlend Vefring.

I en videohilsen fra Forskningsrådets toppsjef ble det gitt sterk støtte til senteret og forventninger om at teknologien som utvikles i senteret kan utnyttes også i andre industrier.

— Det er noe vi allerede har fokus på, sier Vefring.

CO2-lagring

Han viser til at målsettingen i prosjektet er å bidra til utslippsmålet på 50 % kutt i 2030 sammenlignet med 1990 og 90-95 % i 2050.

Et senter for forskningsdrevet innovasjon får en tildeling fra Norges forskningsråd på 12 millioner årlig i maksimum 8 år. SFI Digiwells skal avsluttes i 2028.

— Da er målet at vi har funnet og utviklet teknologi og løsninger som skal bety mye for effektivisering og utslippene fra norsk olje- og gassutvinning i tillegg til løsninger når CO2 skal lagres som et ledd i reduksjonen av klimautslipp, sier Erlend Vefring.

Fortsatt attraktive

På spørsmål om hvordan mer kritiske politiske holdninger til norsk oljeindustri påvirker dem svarer konserndirektør for teknologi og energi i Norce, Aina Berg, at hun opplever at deres forskningsmiljøer innen energi ikke er mindre attraktive enn tidligere.

«Et aspekt er at skillet mellom petroleumsforskning og annen energiforskning er i ferd med å hviskes ut. Energisystemet blir stadig viktigere. Kombinasjonen av f.eks. CO2 lagring og petroleumsproduksjon har vi sett lenge, nå ser vi også hydrogen og offshore vind kobles på petroleumsforskningen», skriver Aina Berg i en epost til Khrono.

sfi nyheter forskningsdrevet innovasjon oljeforskning erlend h.vefring aina berg forskningsrådet norce grønt skifte
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS