klimaforskning
Reagerer på nedproritering av oljekritisk forskning:— Ikke lenger fri forskning
Hvis næringslivet og myndighetene får sette rammene for forskningen eller styre det offentlige ordskiftet, er det ikke lenger fri forskning, mener MDGs Lan Marie Berg.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Flere forskere mener det er for få muligheter til å drive med maktkritisk klimaforskning i Norge. Ifølge professor Knut Einar Rosendahl og seniorforskeren ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI), Lars Gulbrandsen, faller denne typen forskning mellom to stoler hos Forskningsrådet.
Debatten er i sving etter at konsulentselskapet Rystad Energy laget en rapport på oppdrag fra Norsk olje og gass som konkluderer med at kutt i norsk oljeproduksjon vil gi «et marginalt kutt» i globale klimagassutslipp.
Førstekandidat for Miljøpartiet de grønne (MDG) i Oslo, Lan Marie Berg, reagerer på det som nå kommer frem:
— Begrunnelsen fra Norsk olje og gass for å betale Rystad for rapporten var at det er gjort lite forskning på feltet. Da er det problematisk at det nå kommer frem at uavhengige forskningsprosjekter om samme tematikk ikke blir prioritert, sier Berg til Khrono.
Må ikke få sette rammene
FNI-forsker Gulbrandsen sier til Khrono at det i større grad enn før nå er krav om at forskningen skal være relevant for «brukerne» — ofte kommersielle aktører.
— De er ofte ikke interesserte i at det forskes på ting som ikke er matnyttige for dem, sier han.
Lan Marie Berg mener vi må få klarhet i om dette er noe flere forskere mener påvirker hvilke prosjekter de kan prioritere.
— Det er bra å ha dialog med næringslivet og myndighetene, men hvis de får sette rammene for forskningen eller styre det offentlige ordskiftet, da er det ikke lenger fri forskning, sier hun.
Mener regjeringen må ta ansvar
Berg synes det er urovekkende at uavhengige prosjekter på det hun mener er et svært viktig forskningsfelt, sliter med å få finansiering når det samtidig går så mye penger til oljeforskning.
— Utslipp fra norskprodusert olje og gass er ti ganger høyere enn våre nasjonale utslipp, og utgjør Norges desidert største bidrag til den globale klimakrisa. Jeg mener regjeringen må ta et helt annet ansvar for å sikre forskning på omstilling bort fra oljeøkonomien, sier hun.
MDG-toppen mener at det nå er viktig å øke de frie midlene til forskningsmiljøene i Norge.
— Fortsatt henger vi fast i petroleumsretta forskning, som fikk i størrelsesorden 500 millioner kroner bevilget via Forskningsrådet i 2020. Vi står midt i en klima- og naturkrise, og da trenger vi en en mye kraftigere forskningsinnsats for å videreutvikle fornybar energi, grønne industri, nullutslippsløsninger i maritim sektor, bioøkonomi, men også innen samfunnsvitenskap. For MDG er dette en sentral del av vårt veikart for å ta Norge ut av oljealderen, sier hun.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Ønsker sluttdato for olje og gradvis vridning av forskningen
— Mener du man bør slutte å offentlig finansiere forskning på petroleum?
– Ja, jeg mener vi gradvis må vri forskningsressurser fra utvinning av olje til hvordan vi kan omstille oss raskest mulig ut av oljealderen og løse klima- og naturkrisa. Vi har massevis av kloke hoder og fremragende forskere, men vi har en regjering som fortsatt prioriterer å satse på enda mer olje og gass, sier hun og fortsetter:
— Stadig flere støtter MDGs krav om å sette en sluttdato for oljevirksomheten innen 2035, nettopp for at vi på den måten kan få full fart i omstillingen og flytting av penger og folk fra oljesektoren til fremtidens grønne jobber.
