LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
økonomi
Leverer toppresultater, men går med underskudd
Norges idrettshøgskole er blant verdens fremste i sitt slag. Men nå sliter høgskolen med underskudd og må kanskje kutte på bekostning av undervisning og forskning.
Publisert
Sist oppdatert
Norges idrettshøgskole har for andre år på rad negative avsetninger. I praksis betyr det at Idrettshøgskolen går med underskudd, og bruker mer penger enn den har fått bevilget og har av oppsparte midler.
Til sammen har imidlertid universiteter og høgskoler fortsatt mye penger på bok, til sammen 3,44 milliarder kroner, viser årsregnskapene for 2023, en nedgang på 200 millioner sammenlignet med året før. I 2023 var 2,14 milliarder lagt inn i forpliktende investeringsplaner.
Idrettshøgskolen er den eneste utdanningsinstitusjonen som har negative avsetninger.
Kunnskapsdepartementet opplyser til Khrono at det ikke er noen bestemmelser i økonomiregelverket eller annet relevant regelverk som tilsier at nettobudsjetterte virksomheter ikke kan ha negative avsetninger.
Ny byggeier
Fra 1. januar 2022 overtok Statsbygg eierskapet for eiendomsmassen til Idrettshøgskolen. Den opprinnelige planen var at Statsbygg skulle overta en rekke bygg ved universiteter og høgskoler, men protestene var massive over lang tid.
Ønskene om overtakelse ble trukket tilbake, med ett unntak: Norges idrettshøgskole måtte avgi sine bygg til Statsbygg.
Ny byggeier og underskudd er hendelser som opptrer samtidig i tid.
Tåka henger tungt over Sognsvann formiddagen vi kommer med T-banen til Norges idrettshøgskole. Høgskolen ligger flott plassert øverst der Sognsvann er en inngangsport til Nordmarka.
Både pluss og minus
Idrettshøgskolen ligger vegg i vegg med Olympiatoppen, som på sin side har store planer om å ekspandere. Nedenfor seg har høgskolen Kringsjå studentby med stadig flere hybelbygg.
Idrettshøgskolen er ikke bare dårlig økonomi. Det er også den høyere utdanningsinstitusjonen som år etter år leverer best på forskning, målt i produksjon per forsker.
Høgskolen har mange av landets mest fornøyde studenter, og leverer et snitt i tilfredshet godt over landsgjennomsnittet på Studiebarometeret for 2023. Nylig havnet den også på tredjeplass blant idrettsutdanninger på Shanghai-rangeringen, som er blant verdens fremste i sitt slag.
Norges idrettshøgskole er en vitenskapelig høgskole, og regjeringen har foreslått at veien fram mot å bli universitetet skal bli enklere for denne type høgskoler.
— Gitt de nye reglene og vår faglige og forskningsmessige profil er det gode argumenter for å søke universitetsstatus. Vi skal imidlertid diskutere spørsmålet på institusjonen og i styret før vi beslutter hva vi gjør, sa rektor Lars Tore Ronglan, til Khrono før jul.
Underskuddet
— Men tilbake til underskuddet. Hvorfor har dere det?
— Jeg tror det er litt forskjellige forhold som ligger til grunn for dagens økonomiske situasjon. Det startet med et rehabiliteringsprosjekt som pågikk fra 2015 til 2017, og som fortsatt ikke er ferdig. Det tæret på mye av egne avsetninger. Og så rett i etterkant av dette prosjektet kommer vedtaket om overdragelse av eiendommen til Statsbygg. Og prosessen rundt det var nok ikke helt godt økonomisk planlagt, sier dagens økonomidirektør Surur Taso.
Hun legger til at hun selv startet i jobben i oktober 2023, og har dermed ikke vært med i prosessene før dette.
— Man lagde ikke overgangsordninger knyttet til overdragelse, slik at man i et rolig tempo kunne nedbemanne hos Idrettshøgskolen og gradvis bemanne opp i Statsbygg. Vi fikk regning for husleie, samtidig som vi hadde store utgifter til egen stab, og det tok tid før man var à jour her, sier Taso.
Direktør Unn-Hilde Grasmo Wendler legger til at rehabiliteringsprosjektet fra 2015-17 også hadde en klar målsetting om å effektivisere energibruken i bygget, men de gevinstene har man så langt ikke klart å ta ut av prosjektet.
— Vi har lokaler som er helt spesielle, og svært energikrevende. Dagen strømpriser har også gjort sitt. Våre strømregninger er doblet og er selvsagt også med på å tilspisse den økonomiske situasjonen for oss, sier Wendler.
— Mye krevende brukerutstyr
Eiendomssjef Hans-Eirik Hasvollseter-Jensen understreker energibehovet.
— Vi er en institusjonen som bruker mye energi per student. Det er fordi vi har mange kraftkrevende anlegg. Vi har store idrettshaller, en egen svømmehall og en kunstgressbane med undervarme og belysning, sier Hasvollseter-Jensen.
Hasvollseter-Jensen legger også til at en annen svakhet da overgangen ble planlagt, var at man kalkulerte med at Idrettshøgskolen ikke skulle trenge byggkompetanse etter at Statsbygg overtok.
— Men det er jo feil. Vi har så mye brukerutstyr og spesialutstyr, som er Idrettshøgskolens ansvarsområde. For å nevne et eksempel: Gulvene i gangene våre er Statsbygg sitt ansvar, men alle gulv i idrettshallene defineres som brukerutstyr. Dette er det Idrettshøgskolen selv som bekoster tilsyn med og vedlikehold av, sier Hasvollseter-Jensen.
Høyere husleie enn man blir kompensert
Det var først da statsbudsjettet for 2022 ble lagt fram, i oktober 2021, at Idrettshøgskolen selv fikk innsikt i hva de ville bli kompensert med for husleieutgifter når Statsbygg skulle ta over. Det startet med 20 millioner, men økte til 30 millioner. Men likevel langt unna regningen i dag som ligger mellom 59 og 65 millioner kroner årlig.
— Vi jobber kontinuerlig med effektivitet i administrasjonen, samtidig som vi prøver å skåne kjernevirksomheten vår mest mulig, slik at den økonomiske situasjonen skal ramme studentene og forskerne våre minst mulig. Men nå har vi skåret inn til benet, og vi må gjøre flere tiltak for å klare å komme i balanse, sier Wendler.
— Har dere bedt om mer støtte til husleie?
— Det er helt klart et ønske for oss, men samtidig ser vi jo rundt oss at alle universiteter og høgskoler opplever kutt og nedskjæringer. Vi er ikke alene om å streve i motvind. Alle ansatte, administrasjon og institutter jobber knallhardt hver eneste dag for at vi skal klare å komme i balanse, sier Wendler.
— Ville dere anbefalt andre å gå fra å være egen byggeier til at Statsbygg skal eie bygg og man selv bli leietaker?
— Overgangen må i hvert fall planlegges langt bedre, understreker Taso.
— Vi ønsker oss en mer framoverlent huseier, som kunne ta kontakt med for eksempel Enova for å få råd med tanke på strømforbruk i huset, sier Taso.
— Det er også helt klare fordeler med å ha Statsbygg som byggeier, men det er likevel ikke en helt enkel situasjon for universiteter og høgskoler. Mange av oss har spesialrom og spesialutstyr, som man ikke finner i så mange andre kontorbygg. Det utfordrer kompetansen hos Statsbygg, sier Hasvollseter-Jensen.
