økonomi

«Folk har en frykt for jobbene sine og er bekymret»

— Uroen er økende. Nå begynner folk å virkelig å kjenne på dette og alvoret er i ferd med å synke inn, sier Erika Torgersen, hovedverneombud ved Universitetet i Stavanger.

Erika Torgersen er hovedverneombud ved Universitetet i stavanger, og forteller om uro blant de ansatte når universitetet må spare penger og omstille.
Publisert Sist oppdatert

Stavanger (Khrono): Budsjettkutt og omstilling fører til økende uro blant ansatte ved Universitetet i Stavanger (UiS).

— Det tyngste er at omstillingen skal foregå over så lang tid, sier hovedverneombud Erika Torgersen ved (UiS).

FAKTA

Ny økonomisk virkelighet

Universiteter og høgskoler merker at de står overfor en helt ny økonomisk virkelighet. Fra mange år i vekst er det nå snakk om realnedgang i budsjettene.

Den største utgriftspotten ved universiteter og høgskoler er lønn, så ett av områdene man reduserer på er entall årsverk. foreløpig er det ikke snakk om oppsigelser, men naturlig avgang, ved Universitetet i stavanger har man snakket 150 årsverk, ved universitetet i Sørøst-Norge 72 årsverk, ved et enkelt fakultet ved NTNU 70 årsverk.

Universiteter og høgskoler tærer på reservene sine, og bruker mer penger hver måned enn de får bevilget. Mest ekstremt har det vært hos Norges idrettshøgskole der man har levert negativt resultat to år på rad. Men også Høgskulen på vestlandet og NMBU påpeker denne krevende situasjonen overfor sine styrer.

Tall fra Nifu viser at universiteter og høgskoler i 2024 får en rammebevilgning på 45,4 milliarder kroner. Det er seks prosent høyere enn i saldert budsjett 2023, og 3,7 prosent høyere enn i revidert nasjonalbudsjett for 2023. Justert for lønns- og prisvekst gir det en realnedgang på 0,7 prosent sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett. 

Universitetet skal gjennom en kraftig økonomisk omstilling de nærmeste årene. På budsjettet for 2024 er det kuttet 80 millioner kroner og fram mot 2026 skal det kuttes til sammen 200 millioner.

— Bekymret for om de mister jobben 

Ifølge hovedverneombudets årsrapport som ble lagt fram på styremøtet i mars blir de arbeidsmiljømessige utfordringene ved å være i omstillingen stadig tydeligere og mer omfattende for hver dag som går. Antall henvendelser øker og folk er blant annet bekymret for om de vil miste jobben, om de må ta over oppgaver de er overkvalifisert for, at de vil få økt arbeidsbelastning fordi kolleger som slutter ikke blir erstattet, og for at de skal få mindre forskningstid.

Selv om de ansatte blir fortalt at kuttene først og fremst skal skje ved naturlig avgang, eksisterer det likevel en gjennomgående frykt i mange miljøer for at man på sikt likevel vil komme til å si opp ansatte, står det i rapporten.

— Det er mye prat i gangene og på lunsjrommet. Folk har en frykt for jobbene sine og er bekymret for hva som skal skje med deres studieprogram, særlig hvis søkertallene ikke er så gode og studentenes tilfredshet går ned. Det er mye uvisshet og ingen som kan gi klare svar, siden det fortsatt er mange pågående prosesser, sier hovedverneombud Erika Torgersen.

Hun sier at hun er spent på hvordan de nærmeste årene vil bli.

— Kommer folk til å bli helt numne, eller klarer de å brette opp ermene og komme seg gjennom dette. Kommer vi til å miste gode folk i prosessen? Dette er ikke noe vi har erfaring med, ikke på dette viset i hvert fall, sier hun.

— Ikke et valg vi gjør

Rektor ved UiS, Klaus Mohn, understreker at han forstår veldig godt at ansatte kjenner på usikkerhet i den situasjonen universitetet nå står oppe i.

— Her gjør verneombudene og tillitsvalgte en svært god jobb, men det er også et viktig lederansvar å ivareta den enkelte ansatte. Våre ledere er seg sitt ansvar bevisst, vi skal gjøre så godt vi kan, men vi klarer nok ikke å ta bort all usikkerhet, sier Mohn.

— Dette er jo ikke et valg UiS har. Det er knallharde politiske og økonomiske realiteter som ligger til grunn for det omstillingsbehovet vi har. Vi er hardere rammet av de nye prioriteringene i Kunnskapsdepartementes budsjetter, ved at vi opplever kutt, men ikke får ta del i noen nye satsinger, sier Mohn.

Han tror dette gjorde at omstillingsbehovene ble tydeligere for UiS tidligere enn mange andre institusjoner.

— Men mitt inntrykk er at realitetene synker inn ved en del andre institusjoner også, sier Mohn. 

— Ved universiteter og høgskoler maler jo kvernen langsomt. Det er omstendelig prosess når emneportefølje og studieportefølje skal bearbeides, og de ansatte og deres tillitsvalgte selvsagt skal involveres i alle faser, sier Mohn og legger til:

— De politiske signalene og den nye finansieringsmodellen, indikerer begge at utdanning skal vektlegges mer enn forskning. Konsekvensen for oss er at vi må vri vår ressursbruk i samme retning.

Så legger Mohn til at for å sikre nødvendig styrke på forskning må man kompensere med å klare å hente inn mer eksterne midler og få til en bedre bruk av forskningsressursene.

Nedbemanning, kutt og omfordeling

Etter at Støre-regjeringen overtok har universiteter og høgskoler fått tydelig beskjed om at de ikke vil få økte ressurser og at de må løse dagens oppgaver ved å omfordele egne midler.

Universitetet i Stavanger (UiS) er blant de som tidligst og tydeligst har diskutert og kommunisert rundt utfordringene. I Khrono har vi sett det siste året overskrifter som:

  • — Riset bak speilet er at vi blir satt under administrasjon
  • Får ikke budsjettet i balanse i 2024. Må ta av oppsparte midler
  • Må få ned kostnader og midlertidighet
  • For få studenter og strammere økonomi
  • Styreleder bekymret for at kassa skal gå tom
  • Foreslår å kutte 150 årsverk ved Universitetet i Stavanger
  • Varsler nedbemanning ved universitet

I mars har alle universiteter og høgskoler gjennomgang i sine styrer av sine årsregnskaper og rapporter. Fortellingene derfra tyder på at UiS ikke er en ensom svale i økonomisk trøbbel. Det er flere som diskuterer nedbemanning, kutt og omfordeling. 

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er et annet eksempel. Her har vi sett overskrifter som:

  • Tøffe budsjetter for Universitetet i Sørøst-Norge
  • Må ned minst 72 årsverk 
  • Færre studenter og løns- og prisvekst: USN frykter å gå i minus

— Et sannhetens øyeblikk

Hvert år analyserer Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) neste års forslag til statsbudsjett, og ser i særlig grad på tilstanden for forskning, men de har også et blikk på universiteter og høgskoler i seg selv.

Forskningsleder i Nifu, Espen Solberg, trakk senhøstes 2023 fram i sin analyse av statsbudsjettet for 2024 at man ser en realnedgang i rammebevilgningen til universiteter og høyskoler. Det skjer samtidig som de fleste ekstraordinære satsinger som ble innført under pandemien, blir nedjustert og utradert.

— Tiden da nye prioriteringer og satsinger ble finansiert med vekst, synes altså å være forbi. Det burde egentlig ikke komme som en overraskelse, skrev Solberg i en forskningsartikkel før jul.

I dag noterer Espen Solberg seg at det de antydet i høst, et slags sannhetens øyeblikk, nå blir tydeliggjort.

— Utflatingen vi ser får konsekvenser ved de enkelte institusjonene, sier Solberg. 

Det er i særlig grad forskningens betingelser Solberg har sett på, men gjennom dette også rammevilkårene for universiteter og høgskoler.

— Norsk forskning generelt har opplevd vekst fram til nå, men man må forberede seg på at dette ikke fortsetter. Vi ser fortsatt vekst for forskning i årets budsjetter, men bak veksten ligger det mye utgifter til bygg og kontingenter, og budsjettene rommer derfor ikke så mange muligheter for nye satsinger og faktisk ny aktivitet, sier Solberg.

Forskningsindikatorene som forsvant

Solberg trekker også fram det nye finansieringssystemet som trer i kraft fra 2025, der indikatorene som premierte forskning og publisering nå er borte.

— Disse indikatorene utløste ikke de største ressursene, men var likevel et viktig element som nok ble brukt ved universitetene for å beskytte og legitimere satsing på forskning. Ved mange institusjoner vil man nok nå kunne se en dreining mot en vektlegging av undervisning og studentene, sier Solberg.

Solberg trekker fram at Hatlenutvalget, som var de første som foreslo å fjerne publiseringsindikatoren fra finansieringssystemet, poengterte at institusjonene står fritt til å prioritere forskning høyere.

— Men det er vanskeligere å prioritere slik når de nasjonale insentivene peker i en annen rekke, samtidig som trangere økonomiske rammer gir behov for både prioriteringer og omfordelinger.

Linjer tilbake til 1999

I den forbindelse går Solberg tilbake til forskningsmeldingen i 1999. Der pekte man på at man nettopp skulle løfte forskningen, og at økonomien ikke bare skulle være styrt av studenttall. I kjølvannet av dette kom så kvalitetsreformen i 2003, som løftet forskningen inn i finansieringssystemet.

— Men nå er vi på mange måter tilbake til 1999-situasjonen ved at forskningsbevilgningene ved universiteter og høgskoler blir en følge av studenttallsutviklingen, sier Solberg.

Han tror at tilgangen på ekstern forskningsfinansiering kan bli enda viktigere framover.

Det betyr i praksis at gjennomslag i Forskningsrådet og EU blir avgjørende for tid og ressurser til forskning, mens grunnfinansiering i større grad må rettes mot utdanningsoppdraget.

Han tror at tilgangen på ekstern forskningsfinansiering kan bli enda viktigere framover. 

— Hvilke gode råd kan man gi rektorer som nå står overfor en annen økonomisk virkelighet, og et omstillings- og nedbemanningsarbeid?

— Jeg skal ikke gi råd sånn sett, men noen spekulasjoner om utviklingen framover kan man jo se på. Jeg tror kanskje vi får se er at vi får en utvikling med større differensiering mellom institusjonene, sier Solberg og viser til at det gjennom strukturreformen ble det bygd opp større institusjoner. 

— Gjennom frislepp av universitetsstatus har kanskje arbeidsdelingen mellom institusjonene blitt litt borte. Jeg tror vi vil se at noen vil satse på å være tunge på internasjonalisering og det verdensledende, mens andre vil vri seg mer over til det mer arbeidslivsrelaterte. Jeg tror det blir vanskelig for alle å lykkes på begge felter samtidig, sier Solberg.

— Spesielt hardt rammet

Hovedverneombudet ved Universitetet i Stavanger, Erika Torgersen, understreker at behovet for informasjon er stort og spesielt viktig for at de ansatte skal komme tettere på og opplever at de får påvirke prosessene. 

— Min jobb er å gi mest mulig korrekt informasjon om de prosessene vi står i og påse at vi har gode prosesser hvor ansattes medvirkning står sterkt. Som hovedverneombud har jeg en litt friere rolle og kan gå ut med den informasjonen jeg har til enhver tid. Det er ikke alltid like lett, og overalt i organisasjonen fins det oppegående, flinke folk som har mye kompetanse, mange meninger og store forventninger til hvordan omstillingen bør gjøres, sier hun.

Torgersen er klar på dette: Arbeidsmiljøet må ivaretas hvis omstillingen skal bli vellykket.

— Jeg har tro på at vi skal klare å komme godt gjennom dette, men vi har en lang vei å gå og det er viktig at vi tar vare på hverandre i denne prosessen. Arbeidsmiljøet må særlig ivaretas nå når vi skal stå i alt dette framover, sier hun.

Ved Universitetet i Stavanger har omstilling og budsjettkutt vært på agendaen lenge og allerede i november 2022 varslet rektor Klaus Mohn i intervju med Khrono nedlegging av studier og harde økonomiske prioriteringer framover.

Som hovedverneombud deltar Erika Torgersen i et forum med andre hovedverneombud ved universiteter og høgskoler, men hennes inntrykk er at omstilling ikke er like tydelig på agendaen hos de andre som de er ved UiS.

— Jeg har inntrykk av at vi er tidlig ute og at økonomisk omstilling ikke er et like hett tema hos de andre. Hos oss har det vært på dagsorden i over et år allerede.

— Hva tror du kan være grunnen til det?

— En grunn kan være at UiS er rammet spesielt hardt kuttene som har kommet på statsbudsjettet, uten å ta del i kompenserende tildelinger, slik ledelsen har kommunisert. Så kan det også være at noen er raskere på ballen enn andre, og her ved UiS har vi jo en professor i økonomi som toppleder, påpeker hun.

Må kutte tilsvarende 70 årsverk fram til 2027

Også på NTNU begynner de å merke en ny økonomisk virkelighet. Dekanen ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU prøvde å få med seg fakultetsstyret på et planlagt underskudd på 100 millioner kroner. Men styret sa nei, og nå må de kutte lønnskostnader tilsvarende 70 årsverk.

— Vi håper vi slipper å nedbemanne så mye, men det er neppe mulig å få budsjettet i balanse uten nedbemanning, sa fakultetets dekan, Siri Forsmo, til Universitetsavisa.

«Fakultetsstyret forutsetter at NTNU bistår fakultetet med relevante ressurser for å kunne gjennomføre nedbemanning for å komme i budsjettbalanse» heter det i det endelige vedtaket fra fakultetsstyret. 

Ifølge presentasjonen til møtet er det snakk om å redusere lønnskostnadene med inntil 70 årsverk i løpet av langtidsperioden, en periode som strekker seg fram til 2027.

Går i minus, nærmer seg null

Situasjonen ved Norges idrettshøgskole er velkjent. Der har man levert et underskudd to år på rad. Noe av forklaringen ligger i at Idrettshøgskolen har måttet gi fra seg byggene sine til Statsbygg, og utfordringer i overgangsfasen.

Ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet) hadde sju av ti enheter et merforbruk av penger i 2023. Dette går fram av årsregnskap og tredje tertialrapport for 2023.

Størst er utfordringene ved Veterinærhøgskolen, der merforbruket er på 20,5 millioner kroner. 

I sitt marsmøte behandlet også styret ved NMBU den økonomiske situasjonen. Økonomien er litt bedre enn fryktet fordi energikostnadene ikke økte så dramatisk som man forventet i andre halvår 2023, men man styrer likevel mot at alle avsetninger blir borte.

Bruker opp sparepengene

Også Høgskulen på Vestlandet gikk gjennom sitt budsjett for 2024, og årsregnskap 2023, på sitt styremøte i mars.

I papirene heter det at HVL samla sett har et merforbruk på 76 millioner kroner i 2023 og avsetningen har blitt redusert tilsvarende. Ved inngangen til 2022 hadde HVL 404 millioner kroner i avsetninger. Ved inngangen til 2024 er dette redusert til 228 millioner kroner.

— HVL har anledning til, i en avgrenset periode, å ha høyere kostnader enn årsbudsjettet fordi vi har ubrukte midler fra tidligere år å tære på. Disse avsetningene blir nå raskt redusert siden de månedlige kostnadene er større enn inntektene, heter det i sakspapirene.

Powered by Labrador CMS