LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Publisering
Over 300 artikler om covid-19 er blitt trukket tilbake
— Det er en del under pandemien som har kompromisset på de etiske standardene, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland.
Publisert
Tre år etter at koronapandemien brøt ut, kunngjorde nylig WHO at covid-19 ikke lenger er en global helsetrussel.
Samme uke varslet tidsskriftet Frontiers in Microbiology at det hadde trukket tilbake en artikkel med navnet «Microbiome-Based Hypothesis on Ivermectin’s Mechanism in COVID-19: Ivermectin Feeds Bifidobacteria to Boost Immunity».
«Etter publisering ble det reist bekymringer om den vitenskapelige gyldigheten», skrev tidsskriftet og la til at en gransking konkluderte med at artikkelen «ikke oppfyller standardene for redaksjonell og vitenskapelig soliditet».
Det er ikke den første artikkelen som trekkes tilbake.
Tallet på tilbaketrukkede forskningsartikler om covid-19 er nå godt over 300. Det viser en oversikt hos Retraction Watch, som lister opp hele 325 covid-artikler som er trukket tilbake.
Snarveier rundt etikken
— Det er en del under pandemien som har kompromisset på de etiske standardene som gjelder for forskning og forsøkt seg enten på å få flere publikasjoner godkjent, eller ta snarveier rundt etikken.
Det sier seniorforsker Gunnveig Grødeland ved Immunologisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO) til Khrono etter å ha gått gjennom listen over artikler som er trukket, og begrunnelsene for noen av dem.
Det er ulike grunner til at artiklene er trukket tilbake. Vaksineforskeren ved UiO presiserer at en del av dem er trukket fra preprintpublisering.
— Det er sannsynligvis fordi de har oppdatert dem eller ønsker å publisere dem i en annen form når de faktisk publiseres. Det er er ganske naturlig, sier hun.
Men dette gjelder bare noen av artiklene.
Kjørte samme data til ulike tidsskrift
Grødeland viser til at noen er trukket fordi forskerne har manglet informert samtykke under gjennomføring av studiene.
— Det blir selvsagt trukket tilbake når man finner ut at etiske retningslinjer er brutt, sier hun.
Forskeren viser til at andre er trukket etter at redaktørene har oppdaget at dataene er brukt flere ganger, i ulike artikler.
— Dette er heller ikke lov, det er rett og slett duplikater, sier Grødeland og legger til at hun selv så dette da hun var fagfelle for noen artikler under pandemien.
— Det så faktisk ut til at noen laboratorier kjørte samme data, med ørsmå modifikasjoner, til forskjellige journaler. De prøvde seg på krysspublisering av samme data flere ganger.
Reglene tilsier at en skal publisere dataene bare en gang, det er en del av forskningskontrakten, sier Grødeland og legger til:
— Det er sannsynligvis forsøk fra disse forskningsgruppene på å få flere publikasjoner på sine publikasjonslister, men det er feil måte å gjøre det på.
Feil inntrykk i mediene
Grødeland viser også til tilfeller med casestudier rundt ulike tradisjonelle medisinstrategier.
— I media ble det skapt et feil inntrykk av at disse strategiene på noen måte var anbefalt som faktisk behandling, eller forebygging av covid, noe verken forfatterne av de ulike artiklene eller institusjonene deres kunne stå inne for. Derfor ble artikler trukket også av den grunn, sier hun.
Vaksineforskeren viser også til studier som ikke har inkludert et høyt nok antall studiepersoner, og ga konklusjoner rundt effekten av medikamenter som forskerne ikke lenger kunne stå inne for når man inkluderte flere personer. Grødeland mener det var riktig å publisere disse i starten av pandemien, da man fortsatt hadde lite informasjon.
— Men det er like riktig å korrigere når man får mer informasjon senere, sier hun.
Andre studier manglet ifølge Grødeland etiske godkjenninger for arbeidet.
Høy publisering
Over 300 covid-artikler er altså trukket tilbake. Grødeland sier hun ikke har nok sammenligningsgrunnlag til å si noe om hvorvidt dette er overraskende høyt.
— I pandemien er det relativt mange som plutselig har begynt å bedrive forskning på et tema de egentlig kan relativt lite om. Det vil jo kunne øke mengden, sammenlignet med vanlig, sier hun likevel.
Allerede i starten av 2021 slo OECD fast i en rapport at pandemien hadde utløst en mobilisering av forskning og innovasjon uten sidestykke. De beskrev hvordan det på rekordtid ble satt av milliarder til covid-19-relatert forskning.
Nasjonale forskningsfinansiører verden rundt brukte over fem milliarder amerikanske dollar i nødmidler til forskning og utvikling de første månedene alene.
De viste samtidig til at det var publisert et enormt antall forskningsartikler om covid-19. Fra starten av året til ut 2020 var det snakk om rundt 75.000, men Frédéric Sgard ved OECD anslo overfor Khrono at det i realiteten kunne være snakk om minst 100.000, tilsvarende rundt fem prosent av all forskning på et år.
Dette var bare starten, siden da er det publisert et «uhorvelig høyt antall», slik Grødeland formulerer det.
Det er tidligere stilt spørsmål ved om behovet for å få ut ting raskt kan ha gått ut over kvaliteten. Tidlig under pandemien stormet det også rundt en studie publisert i Lancet, som senere ble trukket etter avsløringer i avisa The Guardian.
«Litt over styr»
— Det ble kjørt mye penger inn i covid-forskning, kan det ha bidratt til at det noen ganger har gått litt fort i svingene?
— Det tror jeg vil variere ganske kraftig. Når du ser på de artiklene som er tilbaketrukket, så er de aller fleste publisert i de mindre interessante tidsskriftene. Det er de som i hovedsak er rammet av tilbaketrekkinger, sier Gunnveig Grødeland.
Hun legger til at det også er trukket noen artikler fra et prestisjetungt tidsskrift som Lancet, men sier det var typisk fordi de var for tidlige til å konkludere og at man senere har gått tilbake på konklusjonene.
— Produserer du forskning av høy kvalitet, da produserer du forskning av høy kvalitet også under en pandemi, sier Grødeland.
Seniorforskeren viser samtidig til at det også kan ha vært en del miljøer som vanligvis ikke driver med forskning, som fikk finansiering fra lokale sykehus eller andre, for å plutselig skulle begynne å produsere forskning.
— Det kan nok ha gjort at det har gått litt over styr noen steder, sier hun
