Frykter forskningsfusk bak omfattende Covid-19-studie

— Lancet må nok gå noen runder med seg selv og se på hvordan de sikrer kvalitet og egen fagfellevurdering. Det som publiseres i Lancet har stor innvirkning på klinisk praksis i hele verden. Det har vi jo virkelig fått demonstrert nå, og dermed er det desto viktigere at det gjøres grundige undersøkelser.

Dét sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen til Khrono etter avsløringer som tyder på at en studie som fikk både Verdens Helseorganisasjon (WHO) og nasjonale regjeringen til å stanse en omfattende studie knyttet til behandling av Covid-19, kan være basert på forskningsfusk.

Onsdag varslet WHO at de gjenopptar testingen av malariamedisinen hydroksyklorokin, for å se om den hjelper mot Covid-19. Det skjer bare halvannen uke etter at testingen ble stanset av frykt for økt fare for hjerterytmeforstyrrelser og dødelighet for koronapasienter.

Frykten baserte seg på en omfattende studie som var publisert i det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet. Nå brer det seg altså en ny frykt, for at denne studien kan basere seg på forskningsjuks.

— Det er jo veldig trist i så fall, sier Røttingen om at bakgrunnen for studien kan være fusk og at Lancet selv ikke klarte å avdekke dette før publisering.

Startet testingen i Norge

Forskningsrådets direktør leder den globale studien som ble satt i verk av WHO, og har fått navnet Solidarity Trial, der hydroksyklorokin har vært en av flere legemidler som testes på Covid-19-pasienter. Studien ble påbegynt nettopp i Norge, ved Oslo Universitetssykehus, i mars.

— Det er en stor anerkjennelse for norsk forskning og norsk helsetjeneste, sa statsminister Erna Solberg den gang.

Det var sent fredag 22. mai The Lancet publiserte den omstridte artikkelen. Røttingen forteller at dette gjorde at flere regulatoriske myndigheter, og også klinikere og forskere, i ulike land reagerte og ble urolige, og det var bakgrunnen for at man valgte å sette utprøvingen på pause.

– Dette er en midlertidig stopp i studien i randomisering til hydroksyklorokin slik at vi bruker tid for å vurdere dataene fra både vår studie, andre pågående studier og det som samlet er publisert i litteraturen, sa Røttingen da han trykket på pauseknappen.

I dag forteller Røttingen at gjennom sine egne undersøkelser, samt tilsvarende undersøkelse fra Recovery-studien i Storbritannia, kom man fram til at det ikke fantes noe grunnlag for å ikke fortsette studien utifra egne datasett og derfor valgte man å gjenoppta forsøkene.

— Sånn sett har ikke vi tatt stilling til artikkelen i Lancet, utover at våre egne data så langt ikke samsvarer med det denne artikkelen viser, sier Røttingen.

Han peker på at han selv ikke var klar over hvor datasettet bak artikkelen kom fra, han hadde bare bitt seg merke i fagprofilene til endel av forfatterne som jo kommer fra solide fagmiljøer.

Science fiction-forfatter

Flere har stilt spørsmål ved studien som fikk WHO til å sette testingen på vent. Blant annet 120 forskere og leger som forrige uke stilte spørsmål ved datagrunnlaget, gjennom et åpent brev til WHO.

Onsdag fulgte avisa The Guardian opp med en omfattende gransking av firmaet som står bak datagrunnlaget.

WHO og en rekke nasjonale regjeringer har endret politikk og behandling av Covid-19 på sviktende data fra et ukjent lite analyseselskap i USA, slår de fast og legger til at avsløringen også gir grunn til å stille spørsmål ved «integriteten til nøkkelstudier publisert i noen av verdens mest prestisjefulle medisintidsskrifter».

For The Lancet er ikke alene om å rystes av avsløringene i The Guardian, både The Lancet og The New England Journal of Medicine har publisert studier basert på data fra samme selskap.

I begge tilfeller står Sapan Desai som medforfatter. Desai er sjef for analyseselskapet Surgisphere, som The Guardian nå bretter ut historien om. Selskapet har ifølge avisa en håndfull ansatte, flere av dem skal ha lite eller ingen bakgrunn fra arbeid med data eller forskning. En ansatt som er oppført som forskningsredaktør ser ifølge avisa ut til å være en science fiction-forfatter, en som er oppført som markedsføringssjef skal være «adult model» og «events hostess».

Selskapet hevder å drive en av verdens største og raskeste sykehusdatabaser, men har ifølge The Guardian ikke kunnet forklare hvordan dataene er hentet inn eller hvordan analysene er utført.

Kunne det skjedd i Norge?

Men hvordan kunne dette skje?

— Det håper jeg jo Lancet nå finner ut av. Det var jo endel forskere som i utgangspunktet reagerte på denne studien. Det var vanskelig å tro et at et bittelite firma skulle ha klart å skaffe så fantastiske mange data fra så mange sykehus i så mange land på så kort tid, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk til Khrono.

Han trekker fram at det ikke bare er å samle inn data, de skal bearbeides og anonymiserer, så det er en kjempejobb som må gjøres før de kan brukes.

— Mange reagerte, men The Guardian har gjort en svært god journalistisk jobb her må jeg si, legger Madsen til.

— Kunne dette skjedd i Norge?

— Forskningsfusk finner man overalt. Og vi har jo noen stygge historier også fra norske miljøer opp gjennom årene, sier Madsen og fortsetter:

— Men dette er jo veldig pinlig for Lancet. Det er jo et tidsskrift med svært stor betydning. WHO, leger og forskere over hele verdens toler jo på at det som blir publisert der er kvalitetssikret etter alle kunstens regler.

Madsen forteller at de på legemiddelverket har fulgt nøye med på det som er blitt skrevet rundt Covid-19 og behandlingen rundt omkring i verden, og at de har notert seg at det ikke alltid ligger like god forskningsmetodikk bak artiklene.

— Det blir interessant å se når man får satt seg ned og oppsummert det som er publisert under denne pandemien og soliditeten i endel av disse arbeidene, sier Madsen.

Nå vil de gå gjennom dataene

NTB melder at det tirsdag, før WHO varslet at de ville gjenoppta testingen ble kjent at det er satt i gang en gransking av studien i The Lancet, fordi det var oppdaget mulige problemer ved databasen.

Også en studie som så på effektene av blodtrykksmedisiner hos koronapasienter skal granskes.

The Lancet og The New England Journal of Medicine publiserte onsdag en såkalt «expression of concern» om studien av hydroksyklorokin, der Mandeep Mehra står som hovedforfatter og Desai som medforfatter. Der varsler de ytterligere gransking av saken.

— Det er på vei en uavhengig gjennomgang av dataene, og vi stoler på at denne, som burde være fullført i løpet av neste uke, vi fortelle oss mer om status til funnene som ble rapportert i artikkelen av Mandeep Mehra og kollegaene, sier Lancet-redaktør Richard Horton til The Guardian.