Covid-19

Forskere har publisert 75.000 artikler om Covid-19, de fleste med åpen tilgang

Pandemien utløste milliarder til forskning, men OECD-rapport advarer mot kutt i møte med økonomisk nedtur.

Mye av midlene til forskning har gått til utvikling av vaksiner. Her settes en vaksine på et sykehus i Berlin onsdag denne uka.
Mye av midlene til forskning har gått til utvikling av vaksiner. Her settes en vaksine på et sykehus i Berlin onsdag denne uka.
Publisert Oppdatert

Koronapandemien har utløst en mobilisering av forskning- og innovasjon uten sidestykke. Dét slår OECD fast i en fersk rapport, offentliggjort tirsdag, der de ser på rollen forskning og innovasjon har spilt under pandemien.

Organisasjonen beskriver hvordan det på rekordtid ble satt av milliarder av kroner til forskning knyttet til Covid-19.

Bare i løpet av de første månedene under pandemien skal nasjonale forskningsfinansiører verden over ha brukt til sammen fem milliarder amerikanske dollar — nær 45 milliarder norske kroner — i nødmidler til forskning og utvikling.

Det ble brukt 300 millioner dollar i Asia-Stillehavsregionen, over 850 millioner dollar i Europa og over 3,5 milliarder dollar i Nord-Amerika.

Helt overordnet kan vi si at covid har gitt et ekte insentiv for samarbeid og åpenhet om forskningsresultater.

Frédéric Sgard,OECD

Disse tallene omfatter bare land der data har vært tilgjengelig.

— Vi kan glede oss over hvor fort det har gått denne gangen, sammenlignet med tidligere kriser. Dette hadde man ikke fått til hvis det ikke allerede fantes gode forskermiljøer som i utgangspunktet hadde basiskompetansen på plass, sier rektor Svein Stølen ved et av de store forskningsuniversitetene i Norge, Universitetet i Oslo.

Kutt i noen sektorer

OECD skriver videre at filantropiske stiftelser i samme periode skal ha brukt 550 millioner dollar på forskning rundt Covid-19.

Mens selskaper innen legemiddelindustrien og teknologisk sektor i OECD skal ha økt sine forskningsinvesteringer er det motsatte tilfelle innen bil-, luftfart- og forsvarsindustri.

Som Khrono har skrevet om tidligere har det meste av midlene til forskning på Covid-19 gått til utvikling av vaksiner.

Som det nylig gikk fram av den årlige indikatorrapporten fra Norges Forskningsråd har dessuten forskningsinvesteringer på slike virus tradisjonelt vært beskjedne, heller ikke utbruddene av SARS og MERS førte til en omfattende satsing på forskning. Dette endret seg radikalt i 2020.

Rundt fem prosent var koronarelatert

I rapporten vises det også til at det er publiserte et høyt antall forskningsartikler om Covid-19, her snakker vi til sammen rundt 75.000 artikler fra starten av året til utgangen av 2020. I realiteten kan det imidlertid være snakk om mer enn 100.000 artikler, forteller Frédéric Sgard ved OECD til Khrono.

— 75.000 artikler er en underestimering. Covid har vært relevant for alle deler av forskning – ikke bare biologi, helse og medisin. Innenfor samfunnsvitenskap, økonomi og så videre har det nok vært en del publikasjoner som ikke ble inkludert, sier han.

100.000 artikler tilsvarer rundt fem prosent av all forskning på et år.

— Det kan virke lite, men for ett tema, er det nesten uhørt mye – det er helt enestående. På toppen av dette er det trolig 25-30.000 publikasjoner som kalles «pre prints». Publikasjoner som ennå ikke fagfellevurdert. Mange ønsket i år å publisere covid-relaterte resultater så fort som mulig, og gjøre dem tilgjengelige til hele forskersamfunnet, forteller Sgard.

— Ekstremt aktiv internasjonal koordinasjon

Fungerende administrerende direktør ved Norges forskningsråd, Anne Kjersti Fahlvik synes det har vært interessant å se hvordan den stille beredskapen forskning representerer har mobilisert.

— I denne krisen har vi sett at svært mange forskere har gjennomført viktig forskning innenfor en rekke fagfelt. Det har jo vært et stort spekter av problemstillinger rundt koronapandemien — alt fra vaksineutvikling til hvordan sosial isolering påvirker personer og arbeidsliv, sier hun til Khrono.

Forskere i USA står for den høyeste andelen av disse artiklene, deretter følger Kina og Storbritannia.

Mye av forskningen har vært preget av samarbeid mellom forskere i ulike land. Omtrent en fjerdedel av de publiserte artiklene fra forskere i USA og Kina har hatt medforfattere fra andre land.

— Innenfor noen forskningsområder har man hatt en ekstremt aktiv internasjonal koordinasjon. Det startet med eksisterende kontakter, men etterhvert ble det en stortstilt deling av kunnskap, av for eksempel gensekvensen til viruset. Dette har vært viktig for testing osv. Helt overordnet kan vi si at covid har gitt et ekte insentiv for samarbeid og åpenhet om forskningsresultater, sier Sgard.

Over Zoom trekker OECD-representantene bak rapporten fram The Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) som har hovedkvarter i Norge, som en sentral del av det internasjonale samarbeidet om vaksiner.

— CEPI har vært sentrale i å passe på at vaksiner blir tilgjengelige også i fattigere land. I rapporten argumenterer vi for at dette har vært en suksess, og at det er en modell man kan se nærmere på for å utvide internasjonalt samarbeid om andre temaer og framtidige globale utfordringer, sier Michael Keenan i OECD.

Tror det vil føre til mer åpen forskning

I rapporten peker de dessuten på et annet trekk ved publiseringen: Mer enn tre av fire av alle disse artiklene om Covid-19 ble publisert med åpen tilgang. Det vises også til hvordan databaser og utgivere fjernet betalingsmuren for å gjøre data tilgjengelig.

Dessuten ble såkalte preprints — artikler som fortsatt ikke er fagfellevurdert eller publisert — mer vanlig innen medisinsk forskning, men samtidig som det gjør det mulig å dele ting raskere «øker det risikoen knyttet til kvalitetssikring», slår de fast.

I sum mener de dette kan få fart på overgangen til mer åpen forskning på sikt.

— Mye har allerede beveget seg i denne retningen. Spørsmålet er om covid har akselerert disse endringene. Sannsynligvis er det sånn, sier Michael Keenan, som har hatt hovedansvar for OECD-rapporten til Khrono.

Frédéric Sgard ved OECD forteller at det har vært avgjørende for forskningen under pandemien at så mye ble publisert åpent.

— Vi har notert oss at mange av forlagene åpnet opp tilgangen til covid-artikler, selv om de egentlig har en helt annen økonomisk modell. Vil det føre til en permanent endring? Vi får se, sier han.

Fungerende administrerende direktør ved Norges forskningsråd, Anne Kjersti Fahlvik er positiv til denne trenden.

— Det viser hvilken dugnadsånd det har vært i forskningsmiljøene. Deling kjennetegner koronaperioden, og forskning er jo i sin natur internasjonal, sier hun.

Advarer mot følger av økonomisk nedtur

Selv om pandemien utløste milliarder til forskning, advarer OECD i rapporten. Pandemien har hatt enorme økonomiske konsekvenser, som kan få betydning for forskningen.

De skriver for det første at en økende statsgjeld, som ligger langt over nivåene under den globale finanskrisen, kan føre til kuttpolitikk.

I tillegg ser de det som sannsynlig at mer av ressursene til forskning og innovasjon rettes inn mot helse etter pandemien. Og om den totale potten blir uendret eller kuttes betyr det nedgang for andre forskningsområder.

OECD peker også på at nasjonale forskningsfinansiører i andre halvdel av 2020 i økende grad integrerte midler til Covid-19 inn i ordinære finansieringsmekanismer og at det derfor gjør det vanskelig å måle og se i hvilken grad denne forskningen eventuell gikk på bekostning av annen forskning.

I rapporten advarer de også om at den økonomiske nedturen også trolig vil redusere bedrifters utgifter til forskning og at kuttene i sum kan hindre innovasjon i en kritisk tid.

— Dette er en stor frykt for store deler av forskersamfunnet. Akkurat nå er det uklart hvilken retning dette vil ha. Noen land sier de vil utvide sine forskningsbudsjetter, selv i økonomiske nedgangstider, mens andre er mer forsiktige. Det er også snakk om at EU vil overføre penger fra andre deler, som forskning, til gjenreising, sier Sgard i OECD.

Press for mer til helseforskning

Han sier at det også er mye press om å overføre mer ressurser til helseforskning.

— Det får noen forskningsområder til å bli bekymret, men faktum er at covid-krisen har vist seg å være veldig inter-disiplinær. Man løser ikke denne krisen med å kun forske på biologi, sier han.

Han tror dette kan være et insentiv til å opprettholde en del forskning innenfor alle disipliner.

— Store utfordringer kan ikke løses ved å bare pøse på med penger inn i ett område. Alt henger sammen. Det må opprettholdes et visst nivå av grunnforskning, for man vet aldri når kunnskapen kan bli nyttig, sier Sgard.

Fungerende administrerende direktør i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik sier det blir interessant å se hva de økonomiske følgene av pandemien kan være i andre OECD-land.

— Tilliten til helseforskning er for tiden svært høy i Norge. Helseforskningen er typisk veldig anvendelsesrettet, men pandemien har vist oss at det er kort avstand mellom god grunnforskning og anvendelse, sier hun.

Tror det vil påvirke karrieren negativt

Pandemien har ifølge rapporten forsterket flere trender innen høyere utdanning, deriblant den nevnte overgangen til publisering med åpen tilgang og samarbeidet mellom forskere i ulike land.

En annen er bruken av digitale verktøy. Ifølge en nettundersøkelse fra OECD har mer enn tre av fire forskere gått over til å jobbe hjemmefra på ett eller annet tidspunkt i 2020, to av tre har opplevd eller venter økt bruk av digitale verktøy som følge av pandemien.

De viser også til at det i OECD-landene har vært en økning på 25 prosent i antallet med doktorgrad de siste ti årene, uten en tilsvarende økning i akademiske stillinger. «Pandemien er ventet å gjøre ting verre», skriver de og viser til at mer enn halvparten av forskerne i OECDs spørreundersøkelse venter at pandemien skal påvirke jobbsikkerheten og karrieremulighetene deres negativt.

Powered by Labrador CMS