Koronapandemien

Covid-19: «Aldri tidligere har verden sett en så eksplosiv forskningssatsing»

Det er investert over 30 milliarder kroner i forskning på Covid-19. — At så mye mobiliseres på ett tema over så kort tid kan umulig ha skjedd før, sier forsker.

Nifu-forsker Fredrik Niclas Piro under dagens framlegging av indikatorrapporten.
Nifu-forsker Fredrik Niclas Piro under dagens framlegging av indikatorrapporten.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): — Hovedmønsteret er at reaksjonen har vært overveldende, både i kroner og øre, i antall artikler, i fokus, utlysninger og alt annet.

Dét sier forsker Fredrik Niclas Piro ved Nifu til Khrono.

I den årlige indikatorrapporten, som ble offentliggjort av Norges Forskningsråd i dag, beskriver Piro hvordan den pågående koronapandemien har utløst en forskningsmobilisering han mener er uten sidestykke.

«Aldri tidligere har verden sett en så eksplosiv forskningssatsing på ett problemområde i løpet av så kort tid, som vi i 2020 har sett med COVID-19», skriver han.

— At så mye mobiliseres på ett tema over så kort tid kan umulig ha skjedd før, sier han til Khrono.

Slik er investeringene til ulike koronavirus

Piro viser til tidligere koronavirus, og slår fast at forskningsinvesteringene på slike virus tradisjonelt har vært svært beskjedne. Heller ikke utbruddene av SARS og MERS førte til en omfattende satsing på forskning.

Dette endret seg radikalt i 202o, slår han fast.

Figuren under, som er hentet fra indikatorrapporten, viser Piros poeng. Om du klikker på alle andre kategorier enn Covid-19 ser de hvor mange millioner amerikanske dollar som har gått til forskning på SARS og MERS. Om du også velger Covid-19 som kategori blir forskjellen svært tydelig.

Tallene har Piro hentet fra ResIn (The Research Investments in Global Health study) ved Southampton University, som samler inn finansieringsdata fra mer enn 1000 globale forskningsfinansiører.

Ifølge disse var det fram til 30. august i år investert 3,3 milliarder amerikanske dollar, omtrent 31,5 milliarder norske kroner, i forskning på Covid-19.

Til sammenligning ble det i 2004 investert 155 millioner dollar i forskning på SARS.

Så hva går forskningsmidlene for Covid-19 til? Det meste, hele 69 prosent, har gått til utvikling av vaksiner. Seks prosent har gått til behandling og fire prosent til diagnostikk. Resten har gått til annen forskning knyttet til pandemien.

— Dramaet er på ingen måte det samme

Selve pengemengden er ikke den eneste forskjellen Piro ser mellom Covid-19 og forskning på andre koronavirus.

— Den største forskjellen er at nå bidrar hele verden, det skjedde ikke da. Sars ble jo primært en kinesisk epidemi, mens Mers var konsentrert til Midtøsten. Sars ble erklært utryddet av WHO omtrent ett år etter at det første utbruddet kom, Mers ble aldri utryddet, det er fortsatt utbrudd i Midtøsten, men det er små tall, sier Piro og legger til:

— Dramaet er på ingen måte det samme, det er nok den store forskjellen.

Nifu-forskeren viser til en kinesisk studie som beskriver ulike reaksjonsmønstre.

— De ser på alle koronavirusene tilbake til 2000, det er alltid det samme, akademia reagerer ganske raskt, med en kraftig økning i antall publikasjoner. Men generelt er det de landene som er berørt som begynner å forske, så har du i tillegg USA som alltid er med. Men nå er jo hele verden med.

Dramaet er på ingen måte det samme, det er nok den store forskjellen.

Fredrik Niclas Piro

Han viser videre til at 41 prosent av midlene har kommet fra USA. 36 prosent kommer fra det de beskriver som «multi-country», der mye av midlene ifølge ResIn kanaliseres fra ulike offentlige og private kilder til CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations). De to andre store kildene er ifølge Piro Storbritannia (8 prosent) og Tyskland (6 prosent), mens EU har reagert mer langsomt og bidrar med 2 prosent av midlene. Alle disse tallene kommer fra ResIn.

Over 17.000 artikler

Pandemien har ikke bare utløst milliarder av kroner. Nifu-forskeren beskriver også en enorm kunnskapsproduksjon. Så langt i 2020, eller fram til 3. oktober, var det publisert 17.079 originalartikler om Covid-19 i Web of Science.

Dette var mer enn den totale publiseringen fra norske forskere samme sted. Piro slår fast at Covid-19-forskningen i 2020 har vært 25 prosent større enn Norges samlede forskning i samme periode.

Amerikanske forskere ligger på topp med 5073 artikler, etterfulgt av Kina med 2872. Italia, som var hardt rammet tidlig, har bidratt med 1798 artikler.

Norske forskere står bak 131 publiserte artikler om Covid-19, mot 205 for svenske og 148 for danske forskere. Av de norske kommer flest artikler fra forskere ved Universitetet i Oslo (47), etterfulgt av Universitetet i Bergen (18), Oslo Universitetssykehus (17), UiT - Norges Arktiske Universitet (13) og NTNU (11).

Kan det gå ut over kvaliteten?

Mengden artikler er altså voldsom. Publiseres det for mye? Er det en fare for at behovet for å få ut ting raskt gå ut over kvaliteten?

— Det er åpenbart det, sier Piro og fortsetter:

— Jeg tror nok krav til fagfellevurderinger er blitt lempet ganske mye på, ting er blitt publisert omtrent samtidig som fagfellevurderingene har pågått.

Har det utelukkende vært bra eller ikke? Det er et åpent spørsmål, mener han.

— Jeg tror det kommer det kommer til å bli gjort mange studier av dette i etterkant. Hvor mye av dette var god forskning? Hvor mye var mer misvisende enn opplysende? Som privatperson er jeg helt enig i måten det er blitt gjort, det var et akutt behov for kunnskap om viruset da det dukket opp, så jeg forstår veldig godt de tidsskriftene som har forsøkt å få ut ting så raskt som mulig.

Han legger til at han ikke kan skjønne hvordan verden skulle sitte å vente ti måneder på at en større studie med klassisk studiedesign ble lagt opp.

— Det tror jeg hadde vært for seint.

«Forholdsvis ubrukelige»

Det er allerede gjort noen studier av forskningen rundt Covid-19. Piro peker på to av dem.

Det ene slår blant annet fast at forskningen har vært raskere og mer effektivt enn det som har vært vanlig. Hele 87 prosent av alle artikler om Covid-19 er publisert med åpen tilgang.

Det konkluderes med «at forskersamfunnet har reagert raskt på en pågående krise med et stort behov for ny informasjon, og at forskere og tidsskrifter har vist smidighet ved å tilrettelegge for rask kunnskapsspredning», skriver han.

Den andre studien han peker på ser på hva slags artikler som ble publisert i en tidlig fase av pandemien.

«Ifølge forfatterne er de fleste studiene forholdsvis ubrukelige, og det er vanskelig å se artikkelen deres som noe annet enn en kritikk av en altfor rask og enkel vurdering av innsendte artikler», skriver han.

— Det de snakker om er at det ofte er snakk om case-studier, observasjonsstudier, og at det er forbausende få studier som sier noe som helst om hvilke begrensninger som ligger bak konklusjonene de kommer med. Det er det de reagerer på, sier Piro.

Oppdatert fredag klokka 13.15 med presisering av at tall på hvor midlene kommer fra er hentet fra ResIn og presisering av tallene for Cepi, der vi tidligere skrev at 36 prosent var midler til Cepi.

Powered by Labrador CMS