Debatt ● ni forskningsledere ved oslomet

OsloMet skyver fra seg de beste forskertalentene

Tunggrodd ansettelsesprosess gjør at OsloMet går glipp av de beste stipendiatene og postdoktorene, mener ni forskningsledere.

— Ikke overraskende velger mange søkere andre stillinger de har blitt tilbudt fremfor våre, ettersom våre prosesser gjør det vanskelig, om ikke umulig, for noen å begynne å jobbe her, skriver ni forskningsledere ved OsloMet om hvorfor de mener OsloMet taper de beste ph.d- og postdoktorkandidatene.
Ni forskningsledere ved OsloMet
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Siden OsloMet ble et universitet for kun få år siden, har fokuset vårt endret seg til å omfatte fremragende forskning, så vel som utmerket undervisning, som en av våre hovedoppgaver. Sammen med dette nye fokuset har størrelsen på forskningsstaben hatt en stor vekst. Hvert år henter vi inn stadig flere stipendiater og postdoktorer for å drive forskningen vår fremover.

Men på grunn av OsloMets ansettelsespraksis til denne typen stillinger, sliter vi både med å tiltrekke oss interesserte kandidater under ansettelsesprosessen, samt å få dem ansatt på en rask og effektiv måte.

Vi skriver derfor dette debattinnlegget for å synliggjøre de utfordringene vi forskere står overfor ved ansettelse til stipendiat og postdoktorstillinger, og for å foreslå en enkel løsning: Ta i bruk samme ansettelsespraksis som vanligvis utføres ved andre universitet i Norge. OsloMet bruker faktisk ikke de vanlige reglene ved ansettelse til forskningsstillinger, som vi forklarer nedenfor.

Først må vi trekke frem de to hovedforskjellene mellom ansettelsespraksisen for stipendiater og postdoktorer her ved OsloMet og ved andre norske universiteter. Den første er fristen for innlevering av vitnemål som viser det nødvendige utdanningsnivået for stillingen. Ved OsloMet skal vitnemål sendes inn ved søknadstidspunktet, mens ved andre universiteter må de kun leveres før startdato til kontrakten.

Til syvende og sist ber vi våre beste kandidater om å jobbe uten lønn og vente i flere måneder før vi tillater dem offisiell oppstart.

Ni forskningsledere ved OsloMet

Dette gjør det umulig for ellers kvalifiserte personer å søke på våre stillinger dersom de ennå ikke har mottatt vitnemålet, selv om de har fullført utdanningen og bare venter på den formelle dokumentasjonen. Det er også åpenbart at med et slikt krav på søknadsstadiet, vil de beste kandidatene, som ofte søker før de forsvarer sin master eller doktorgrad, aldri bli en del av OsloMet.

Den andre forskjellen gjelder kun for ansettelse av stipendiater. Ved andre norske universitet begynner stipendiater sin kontrakt med alle fordelene som følger med stillingen, og må deretter søke og bli tatt opp til ph.d.-programmet innen de tre første månedene av ansettelsen. Derimot må doktorgradsstudenter ved OsloMet bli tatt opp til ph.d.-programmet før stipendiatkontrakten kan starte.

Nyeste artikler

Mest lest

Denne søknadsprosessen krever mye arbeid, både av stipendiat og veileder, spesielt når det gjelder å skrive prosjektplan som krever god arbeidskunnskap om det aktuelle prosjektet og god kommunikasjon mellom veileder og stipendiat. Programsøknader blir også evaluert ganske sjelden, og å vente på godkjenning kan føre til lange forsinkelser.

Begge disse fremgangsmåtene gjør at vi taper gode kandidater til midlertidige forskerstillinger. Vi setter opp hinder og krever betydelig arbeid fra våre kandidater før vi formelt kan ansette dem. Vi gjør det uforholdsmessig vanskelig for stipendiater å begynne ved universitetet vårt, spesielt hvis de er internasjonale og avhengige av ansettelse før de kan skaffe seg bolig.

Til syvende og sist ber vi våre beste kandidater om å jobbe uten lønn og vente i flere måneder før vi tillater dem offisiell oppstart. Ikke overraskende velger mange søkere andre stillinger de har blitt tilbudt fremfor våre, ettersom våre prosesser gjør det vanskelig, om ikke umulig, for noen å begynne å jobbe her.

Det er også verdt å merke seg at denne praksisen ikke gjennomføres konsekvent på tvers av alle institutter ved OsloMet, og at ansettelsespraksis for ph.d.-er til og med strider mot OsloMet-forskriftene: «Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen 3 måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede fram til ph.d.-graden.»

I over et år har vi jobbet mot en avgjørelse i denne saken, enten i form av å endre OsloMets praksis slik at den samsvarer med andre norske universiteter, det som er beskrevet i OsloMets eget regelverk, eller en rimelig forklaring på hvorfor denne praksisen ikke kan vedtas.

Vi har snakket og diskutert etter beste evne med alle parter i OsloMets administrasjon: FoU, HR og ledelse. Fordi våre forespørsler ikke er imøtekommet tar vi nå denne diskusjonen til offentligheten i håp om at det kan bidra til endring. Vi håper at en offentlig diskusjon om denne saken vil fremskynde en endring som vil hjelpe OsloMets forskningsmiljøer.

Innlegget er signert av følgende ni forskningsledere ved OsloMet:

  • Alex Alcocer, OsloMet, Fakultet for teknologi, kunst og design, leder ved OsloMet Ocean Lab
  • Anis Yazidi, OsloMet, Fakultet for teknologi, kunst og design, leder ved senter for fremragende forskning, NordSTAR
  • Britt Elin Øiestad, OsloMet, Fakultet for helsevitenskap, sjef for Musk Health Research Group
  • Margreth Grotle, OsloMet, Fakultet for helsevitenskap, leder ved senter for fremragende forskning, CIM
  • Michael Riegler, SimulaMet, Sjefforsker, leder forskningsgruppen på Holistic Systems
  • Pedro Lind, OsloMet, Fakultet for teknologi, kunst og design, leder ved senter for fremragende forskning, NordSTAR
  • Roy Krøvel, OsloMet, Fakultet for samfunnsvitenskap, leder forskningsgruppen MEKK
  • Svenn-Erik Mamelund, OsloMet, Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, leder ved senter for fremragende forskning, PANSOC
  • Torkel Brekke, OsloMet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, leder ved senter for fremragende forskning, DISCO

Les også:

Følg flere debatter på Khronos meningsside

torkel brekke søknadsprosess meninger michael riegler oslomet pedro lind postdoktorer roy krøvel stipendiater svenn-erik mamelund fremragende forskning forskertalenter debatt britt elin øiestad ansettelsespraksis anis yazidi alex alcocer margreth grotle
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS