Debatt ● ni forskningsledere ved oslomet
OsloMet skyver fra seg de beste forskertalentene
Tunggrodd ansettelsesprosess gjør at OsloMet går glipp av de beste stipendiatene og postdoktorene, mener ni forskningsledere.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Siden OsloMet ble et universitet for kun få år siden, har fokuset vårt endret seg til å omfatte fremragende forskning, så vel som utmerket undervisning, som en av våre hovedoppgaver. Sammen med dette nye fokuset har størrelsen på forskningsstaben hatt en stor vekst. Hvert år henter vi inn stadig flere stipendiater og postdoktorer for å drive forskningen vår fremover.
Men på grunn av OsloMets ansettelsespraksis til denne typen stillinger, sliter vi både med å tiltrekke oss interesserte kandidater under ansettelsesprosessen, samt å få dem ansatt på en rask og effektiv måte.
Vi skriver derfor dette debattinnlegget for å synliggjøre de utfordringene vi forskere står overfor ved ansettelse til stipendiat og postdoktorstillinger, og for å foreslå en enkel løsning: Ta i bruk samme ansettelsespraksis som vanligvis utføres ved andre universitet i Norge. OsloMet bruker faktisk ikke de vanlige reglene ved ansettelse til forskningsstillinger, som vi forklarer nedenfor.
Først må vi trekke frem de to hovedforskjellene mellom ansettelsespraksisen for stipendiater og postdoktorer her ved OsloMet og ved andre norske universiteter. Den første er fristen for innlevering av vitnemål som viser det nødvendige utdanningsnivået for stillingen. Ved OsloMet skal vitnemål sendes inn ved søknadstidspunktet, mens ved andre universiteter må de kun leveres før startdato til kontrakten.
Til syvende og sist ber vi våre beste kandidater om å jobbe uten lønn og vente i flere måneder før vi tillater dem offisiell oppstart.
Ni forskningsledere ved OsloMet
Dette gjør det umulig for ellers kvalifiserte personer å søke på våre stillinger dersom de ennå ikke har mottatt vitnemålet, selv om de har fullført utdanningen og bare venter på den formelle dokumentasjonen. Det er også åpenbart at med et slikt krav på søknadsstadiet, vil de beste kandidatene, som ofte søker før de forsvarer sin master eller doktorgrad, aldri bli en del av OsloMet.
Den andre forskjellen gjelder kun for ansettelse av stipendiater. Ved andre norske universitet begynner stipendiater sin kontrakt med alle fordelene som følger med stillingen, og må deretter søke og bli tatt opp til ph.d.-programmet innen de tre første månedene av ansettelsen. Derimot må doktorgradsstudenter ved OsloMet bli tatt opp til ph.d.-programmet før stipendiatkontrakten kan starte.
Denne søknadsprosessen krever mye arbeid, både av stipendiat og veileder, spesielt når det gjelder å skrive prosjektplan som krever god arbeidskunnskap om det aktuelle prosjektet og god kommunikasjon mellom veileder og stipendiat. Programsøknader blir også evaluert ganske sjelden, og å vente på godkjenning kan føre til lange forsinkelser.
Begge disse fremgangsmåtene gjør at vi taper gode kandidater til midlertidige forskerstillinger. Vi setter opp hinder og krever betydelig arbeid fra våre kandidater før vi formelt kan ansette dem. Vi gjør det uforholdsmessig vanskelig for stipendiater å begynne ved universitetet vårt, spesielt hvis de er internasjonale og avhengige av ansettelse før de kan skaffe seg bolig.
Til syvende og sist ber vi våre beste kandidater om å jobbe uten lønn og vente i flere måneder før vi tillater dem offisiell oppstart. Ikke overraskende velger mange søkere andre stillinger de har blitt tilbudt fremfor våre, ettersom våre prosesser gjør det vanskelig, om ikke umulig, for noen å begynne å jobbe her.
Det er også verdt å merke seg at denne praksisen ikke gjennomføres konsekvent på tvers av alle institutter ved OsloMet, og at ansettelsespraksis for ph.d.-er til og med strider mot OsloMet-forskriftene: «Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen 3 måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede fram til ph.d.-graden.»
I over et år har vi jobbet mot en avgjørelse i denne saken, enten i form av å endre OsloMets praksis slik at den samsvarer med andre norske universiteter, det som er beskrevet i OsloMets eget regelverk, eller en rimelig forklaring på hvorfor denne praksisen ikke kan vedtas.
Vi har snakket og diskutert etter beste evne med alle parter i OsloMets administrasjon: FoU, HR og ledelse. Fordi våre forespørsler ikke er imøtekommet tar vi nå denne diskusjonen til offentligheten i håp om at det kan bidra til endring. Vi håper at en offentlig diskusjon om denne saken vil fremskynde en endring som vil hjelpe OsloMets forskningsmiljøer.
Innlegget er signert av følgende ni forskningsledere ved OsloMet:
- Alex Alcocer, OsloMet, Fakultet for teknologi, kunst og design, leder ved OsloMet Ocean Lab
- Anis Yazidi, OsloMet, Fakultet for teknologi, kunst og design, leder ved senter for fremragende forskning, NordSTAR
- Britt Elin Øiestad, OsloMet, Fakultet for helsevitenskap, sjef for Musk Health Research Group
- Margreth Grotle, OsloMet, Fakultet for helsevitenskap, leder ved senter for fremragende forskning, CIM
- Michael Riegler, SimulaMet, Sjefforsker, leder forskningsgruppen på Holistic Systems
- Pedro Lind, OsloMet, Fakultet for teknologi, kunst og design, leder ved senter for fremragende forskning, NordSTAR
- Roy Krøvel, OsloMet, Fakultet for samfunnsvitenskap, leder forskningsgruppen MEKK
- Svenn-Erik Mamelund, OsloMet, Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, leder ved senter for fremragende forskning, PANSOC
- Torkel Brekke, OsloMet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, leder ved senter for fremragende forskning, DISCO
Les også:
Følg flere debatter på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Litt mer «Pørni-effekt», takk
Ønsker markedsorientert forskning — nå overtar Ungarn formannskapet i EU
Kronprins Haakon hedret deltakerne i finalerunden
Anette (19) vil bli lærer. Se søkertallene til lærerutdanningene landet rundt
Slipp den erfaringsbaserte MBAen løs
Mest lest
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Litt tyngre å få jobb med master
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser.
Frykter at Norge sitter igjen med bare tysk, fransk og spansk om ti år
Går hardt ut mot rektor i lokalavisa