Debatt live maria roggen

Åpne spørsmål til rektor ved Norges Musikkhøgskole

— Hvordan forklarer du at åremålsadgangen er relevant for kunstnerne, når faste deltidsstillinger gjør det fullt mulig å fortsette kunstnerkarrieren?

Innleggsforfatteren stiller to åpne spørsmål til rektor ved Norges musikkhøgskole, Astrid Kvalbein, om hvordan åremålsstillinger er relvant for kunstnere og musikkutdanningen
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nylig tiltrådt rektor Astrid Kvalbein sier at Norges Musikkhøgskole (NMH) under hennes ledelse ønsker å ansette færre i åremål enn tidligere, fordi de ser omkostningene ved åremålsansettelser. Dette er positive og fornuftige signaler! Samtidig sier hun at adgangen til å ansette i åremål oppfattes som relevant for NMH, fordi «Det gjør at vi kan ansette kunstnere som kan fortsette sin kunstneriske karriere, samtidig som de har en deltidsstilling på åremål hos oss

Det er ingen logisk sammenheng i dette utsagnet. Det er det å bli ansatt i deltid som gjør at man kan kombinere undervisning med en fortsatt aktiv kunstnerisk karriere; midlertidigheten/åremålet har ingenting med saken å gjøre. Dette framstår derfor som et vikarierende argument for å kunne fortsette å bruke åremålsadgangen som en slags mangeårig «prøvetid» av læreren, og for å sikre arbeidsgiver større fleksibilitet i bemanningen.

Det å skifte ut ansatte jevnlig uten at virksomheten/oppgavene endres vesentlig, er det nok også andre arbeidsgivere landet rundt som kunne ønske seg. Men det er det generelt ikke adgang til i Norge. Jeg er fast ansatt i halv stilling ved NMH og har kunstnerisk karriere ved siden av. Det samme gjelder en hel rekke andre musikere og kunstnere ansatt utenom skolens nåværende ansettelsespolitikk - inkludert prorektor (og pianist/komponist) Eyolf Dale!

Vi slutter ikke å utøve og utfordre oss selv, bare fordi vi ikke trenger å bekymre oss for grunnplanken i vår personlige økonomi. Vi slutter ikke å utvikle oss som musikere, komponister og kunstnere bare fordi vi samtidig får en langsiktig mulighet til å utvikle oss som lærere.

Et viktig poeng: Åremål gir ikke økt frihet for andre enn arbeidsgiveren. Hvis en fast ansatt på et tidspunkt opplever at arbeidet ved kunstutdanningen kommer i veien for egen kunstutøvelse eller utvikling, kan man søke full eller delvis permisjon, eller slutte! Man kan faktisk si opp. Man kan si opp etter to år, eller tjue år, eller etter et halvt år. Fast ansettelse er en frihet og en trygghet, ikke en fotlenke.

Spørsmål til rektor Astrid:

  1. Hvordan forklarer du at åremålsadgangen er relevant for kunstnerne, når faste deltidsstillinger gjør det fullt mulig å fortsette kunstnerkarrieren?

  2. Hvordan forklarer du at åremålsadgangen er relevant for utdanningen, når faste deltidsstillinger allerede gjør at studentene møter aktive kunstnere som sine lærere hver dag? Og når skolen i tillegg har muligheter til å hyre en stor variasjon av musikere og kunstnere fra inn- og utland over tid, gjennom kortvarige prosjekter og engasjementer, gjesteprofessorater m.m.?

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS