Siste fra forsiden:
Nyeste artikler
Debatt ● Håkon Glørstad og Svein Stølen
Osebergskipets skjulte historier
«Det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy blir verdens viktigste formidler av vikingtiden når dørene åpnes for publikum. »
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Siden 1904 har Oseberggraven gitt et unikt innblikk i vikingens verden. Universitetet har forvaltet denne arven på vegne av det norske samfunn og vi arbeider nå intenst for å optimalisere våre samlinger og vår formidling.
Vi skal være godt forberedt når vårt nye Vikingtidsmuseum åpner dørene i 2026. Her vil forskere avdekke stadig ny kunnskap om livene vikingene levde. Vi gleder oss til å ta i mot over en million besøkende i året.
Da arkeologer åpnet Oseberggraven i 1904, fant de et vikingskip som hadde ligget hermetisk innkapslet under tykke lag med leire i mer enn tusen år. Optimale forhold gjorde at treverk og metaller i stor grad var uberørt av tidens tann.
Inne i skipet lå to kvinner begravet, sammen med mengder av gjenstander. Skipsutstyr, kjøkkenutstyr, gårdsredskaper, fire store sleder, en hestevogn, fem dyrehoder skåret ut i tre var noen av gjenstandene arkeologene kunne hente ut.
Et stort antall tekstiler og tekstilredskap viste at tekstilproduksjonen må ha hatt en særlig betydning for disse kvinnene. I graven lå det også rester etter femten hester, seks hunder og to kuer.
I over 100 år har arkeologer og andre vitenskapsmenn forsket på gjenstandene fra Osberggraven. Gradvis har man fått et klarere bilde av de to kvinnenes liv og samfunnet de var en del av. Men fortsatt er det mye vi ikke vet.
I 2026 åpner det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy. En kjernevirksomhet for dette nye universitetsmuseet er at forskermiljøene hele tiden skal gi påfyll av ny kunnskap, og at publikum hele tiden får tilgang på det mest kunnskapsrike bildet av vikingtiden. Kombinasjonen av moderne naturvitenskapelig teknologi og humaniora vil fremover åpne for ny innsikt på mange sentrale spørsmål:
- Hvordan brukte vikingene religion, myter og ritualer for å forklare og organisere sin verden?
- Hvilke maktkonstellasjoner preget samfunnet gjennom vikingtiden?
- Hvordan bygget man allianser og hvilken rolle spilte ekteskap og slektskap?
- Hvor viktig var vikingenes handel, og hvordan utviklet den seg over tid?
- Hva var det som fikk vikingene til å plyndre og erobre – og til å reise ut og bosette seg nye steder?
Vikingtidsforskerne står i dag midt i en arkeologisk revolusjon. Nye analysemetoder vil kunne gi ny innsikt i hvilket kosthold de hadde og i hvilke geografiske områder de levde sine liv. Man kan også finne ut om for eksempel mannen i Gokstadgraven er i slekt med kvinnene i Oseberggraven. Dette vil igjen kunne viktig innsikt i arv, kjønnsroller og status blant eliten i vikingtidens samfunn.
Frem til Vikingskipshuset stengte dørene i høst var det i en årrekke Norges mest besøkte museum, og hvert år får Universitetet i Oslo henvendelser fra internasjonale fagmiljøer som ønsker å forske på våre samlinger.
Håkon Glørstad og Svein Stølen
Oseberggraven er bare en enkelt brikke i et enormt puslespill som vi forsøker å legge for å forstå vikingtiden. Spørsmålene er mange, og til dels grunnleggende. Hvordan var samfunnene i Skandinavia? Var alle de små kongedømmene bygget opp rundt en felles kultur og samfunnsstruktur, eller var det store kulturelle variasjoner mellom områdene som i dag utgjør Danmark, Sverige og Norge?
Vikingene etterlot seg få skriftlige kilder om livene de levde. Men de etterlot seg mange fysiske spor i form av gamle bosettinger og gravritualer. I tillegg til de store skipsgravene har arkeologer gjort funn i tusenvis av mindre graver. Smykker, våpen, båter, husgeråd og andre bevarte gjenstander er alle små fragmenter fra tidsepoken som startet siste halvdel av 700-tallet og varte frem til rundt år 1050.
Universitetet i Oslo forvalter i dag en samling av mer enn 50.000 gjenstander fra vikingtiden. Et forskningsmiljø av arkeologer, runologer, språkforskere, historikere, konservatorer, kjemikere, mynteksperter og andre fagfolk jobber kontinuerlig for å sette sammen bit for bit av dette enorme puslespillet.
For å avdekke en svunnen kultur kreves forskerens tålmodighet og metodikk sammen med vitenskapens grunnprinsipp om å alltid utfordre eksisterende oppfatninger.
For oss som bor i Norge er det viktig å kjenne vikingenes historie. Historisk innsikt bidrar til å forstå egen samtid bedre, men også forstå at vi selv er en del av en historisk prosess og er med på å skape historie. Kunnskap om fortiden er et viktig grunnlag for vår samtidsforståelse og våre forventninger om fremtiden.
Vikingtiden er samtidig en epoke som fascinerer en hel verden. Frem til Vikingskipshuset stengte dørene i høst var det i en årrekke Norges mest besøkte museum, og hvert år får Universitetet i Oslo henvendelser fra internasjonale fagmiljøer som ønsker å forske på våre samlinger.
Det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy blir verdens viktigste formidler av vikingtiden når dørene åpnes for publikum. I tillegg til å sikre de kulturhistoriske skattene for ettertiden skal publikum få en helt ny opplevelse og forståelse av vikingtiden.
For Universitetet i Oslo blir museet en både en viktig arena for tverrfaglig samarbeid, og et sted der forskningen og publikum møtes. Ved å komme tett på verdens best bevarte vikingskip og 4000 andre autentiske gjenstander får man et unikt innblikk i vikingenes verden, og nærkontakten med forskningen gjør at publikum med egne øyne kan se hvordan ny kunnskap skapes.
Besøkende skal oppleve at kunnskap hele tiden i er i forandring, og at forståelsen av historien ikke er meislet i stein, men en del både av vår samtid og framtid.
Kulturhistorisk museum med Vikingtidsmuseet og Naturhistorisk museum med Botanisk hage er viktige deler av hva Universitetet i Oslo er og av vårt samfunnsoppdrag.
Vi gleder oss over at Museumsmeldingen understreker at vi skal spille en viktig rolle i vår egen tids forståelse av «kven me har vore, kven me er og kven me vil vera». Det forplikter oss, men krever også årvåkenhet fra regjering og Kunnskapsdepartementet; ikke minst når de nå arbeider med styringen av UH-sektoren og med ny finansieringsmodell.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Lytt til sektoren — bevar opprykksordningen
— Ikke skap en kunstig motsetning mellom teori og praksis
HF-fakultetet gambler med unikt fagmiljø
Flere vil studere på BI og Kristiania: — Veldig oppmuntrende
Jeg vil at faget mitt skal utvikles — akademisk og profesjonsrettet
Mest lest
Takk og farvel, masteroppgaven
Litt tyngre å få jobb med master
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser.