Universitets­museene­­ er avgjørende for kunnskaps­samfunnet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

MUSEUMSMELDINGEN| «Musea våre er uttrykk for utviklinga av eit samfunn, sjølvkjensla i ein nasjon, standarden for ytringsfridom og demokrati i ein fellesskap.» Regjeringens museumspolitikk har som mål å legge grunnlaget for en del av vår felles dannelse. Intet mindre. Dette er viktig og gledelig.

Tillit, ting og tid er undertittelen på den nye museumsmeldingen som tydeliggjør at museene er langt mer enn hyggelige destinasjoner for et helgebesøk for hele familien, eller nyttige attraksjoner for turistindustrien.

Stortingsmeldingen som nylig er framlagt angår primært museer som ikke er underlagt universitetene, men implikasjonene er betydelige også for universitetsmuseene. Et av de tydeligste signalene i meldingen er at den gode utviklingen universitetsmuseene har hatt som forskningsinstitusjoner og kunnskapsarenaer, skal være ledestjerne også for museene mer generelt.

Vi er glade for denne anerkjennelsen. Universitetsmuseene er en viktig del av ansvaret og identiteten til Universitetet i Oslo. Vi har investert nær en milliard kroner i bygg og infrastruktur gjennom vår rammebevilgning de seneste årene. Den faglige aktiviteten er sterk og til sammen gir det resultater. I 2019 hadde UiOs to museer Kulturhistorisk museum (inkl. Vikingtidsmuseet) og Naturhistorisk museum (inkl. Botanisk hage) begge mer enn 700 000 besøkende hver. UiO er dermed en av landet viktigste museumsdestinasjoner og en viktig turistattraksjon. Dette er fint, men vi gleder oss over forvaltningsansvaret for noen av de viktigste delene av norsk historie av helt andre grunner.

Den viktigste årsaken til at universitetet satser på sine museer er at de forvalter universitetets (og nasjonens) vitenskapelige samlinger. Dette er samlinger som vokser kontinuerlig og brukes aktivt i forskning og kunnskapsutvikling. Kunnskapspotensialet er enormt og spenner fra epidemiologi til kunsthistorie.

Samlingene utgjør dessuten en vesentlig og viktig del av vår natur- og kulturarv. Folk kommer fra fjern og nær for å se de monumentale vikingskipene. Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kalte dem Norges pyramider for å understreke deres betydning for norsk identitet og historie. At kulturarven forvaltes av kunnskapsinstitusjoner sikrer langsiktig vern og pålitelig kunnskap. Botanisk hage er ikke bare en oase av naturmangfold i byen, men også en svært verdifull vitenskapelig samling av levende planter for forskning og ex-situ konservering av truede arter.

Den tredje årsaken ligger i vitenskapens egen begrunnelse. Forskningen er ikke kun til for seg selv. Det forskes og skapes ny kunnskap som grunnlag for både læring og bruk i samfunnet. Universitetsmuseene tar universitetenes formidlingsoppdrag på stort alvor og demokratiserer tilgangen på kunnskap gjennom utstillinger, publikumsprogrammer og gjennom digitalisering.

Disse tre oppgavene er faktisk så viktige at de er lovfestet, for de utgjør bærebjelker i det norske kunnskapssamfunnet.

Museumsmeldingen viser at universitetsmuseene har hatt en rivende utvikling de siste tyve årene. Som forskningsinstitusjoner stiller de i en helt annen divisjon enn resten av museene i Norge. I tillegg er de populære besøksmål, viktige samarbeidspartnere og spiller en nøkkelrolle i byutvikling. Oslo Economics har vist at den indirekte verdiskapningen til Kulturhistorisk museum ved UiO utgjør minst 300 mill i året. De 1,7 milliardene regjeringen investerer i nytt Vikingtidsmuseum vil dermed være tjent inn i positiv næringsutvikling på fire til seks år.

Universitetsmuseenes primære verdiskapning er likevel ikke pengeverdi, men kunnskap, læring og opplevelse, som kommer hele samfunnet til gode. Regjeringen har gjennom sin kulturmelding, dette til tross, pålagt alle museer å øke inntjeningen – i kroner og øre. Noen museer er flinkere eller har bedre forutsetninger til å hente inn inntekter fra billettsalg og butikkdrift enn andre: I dag henter for eksempel UiOs Kulturhistorisk museum 52 prosent av sine inntekter fra andre kilder enn Staten.

I motsetning til selskaper, håndteres ikke inntektene som profitt, men investeres der de kommer fra: I kunnskap, publikumstilbud og nye utstillinger. Dette er krevende når museene nå er stengt. Nedstengingen under korona, samt at vi må stenge Vikingskipshuset når vi bygger det nye Vikingtidsmuseet, vil gi oss 260 millioner i tapte inntekter. Dette må dekkes inn ved å nedprioritere utdanning og forskning i UiOs øvrige virksomhet.

Hele universitetet har formidling og samfunnskontakt som en kjerneoppgave og Universitetsmuseene er helt sentrale arenaer. Det forklarer at den tidligere stortingsmeldingen om humaniora fremhever universitetsmuseene som nøkkelinstitusjoner for demokratisering av kunnskap. Det forklarer også hvorfor UiO har utviklet en egen museumspolitikk som skal sikre at vi involverer og utnytter hele universitets bredde i den videre utviklingen av våre museer. At Kulturdepartementet nå ser til breddeuniversitetene og deres museer for å finne inspirasjon til å fornye hele museumsfeltet, viser betydningen av at vi som UH-sektoren har tatt oppgaven seriøst og utviklet sterke og livskraftige museer.

Museumsmeldingen slår fast at museumspolitikken er et uttrykk for hvilke ambisjoner regjeringen har for samfunnsutviklingen i stort. Når museene skal spille denne viktige rolle i vår egen tids forståelse av «kven me har vore, kven me er og kven me vil vera», forplikter det oss, men også Regjeringen. Det er en forståelse som ikke minst er viktig når Regjeringen nå skal fortsette arbeidet med styring og finansiering av vår mangfoldige UH-sektor, og med en ny Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.