Studentleder: — Fristene må være absolutte

Khrono skrev mandag om de to masterstudentene Hanne Eide Lohne og Anna Louise Sunde som leverte en oppgave 22 timer for sent. 

Universitetet i Stavanger nektet å ta imot oppgaven, og onsdag ble det klart at studentenes klage heller ikke førte fram. 

Studentombud Maren Anne Kvaløy ved universitetet mener imidlertid at universitetet burde vist mer skjønn, og mente det var urimelig av dem å ikke ville se på saken på nytt.

I Norsk studentorganisasjon (NSO) får de imidlertid lite støtte. Leder Oline Sæther, som uttaler seg på generelt grunnlag, sier:

— Jeg skjønner at det er kjipt for studenter som bommer på en frist. Men når det gjelder frister tilknyttet eksamen og vurderinger, er det helt essensielt at det er så like forutsetninger som mulig for å bli vurdert på en rettferdig måte. Og da må disse fristene være absolutte, med mindre noe annet er avklart på forhånd.

— Så du tenker ikke, som studentombudet i Stavanger, at man må bruke skjønn når man ikke har hatt noen fordel av å levere for sent, og det var uintendert?

— Generelt ville jeg som medstudent nok også blitt litt frustrert hvis jeg fikk vite at noen hadde fått en utvidet frist, fordi de ikke hadde fått med seg en frist som var tydelig kommunisert, sier Sæther.

mastergrad

Skriver og selger master­oppgaver til studenter

— En dårlig sak 

Khrono har kontaktet flere utdanningsinstitusjoner for å kartlegge hvordan de forholder seg til studenter som ikke leverer i tide, og inntrykket er at det ikke nytter for studentene å levere etter fristen. Med mindre du har en veldig god grunn, for eksempel tekniske problemer.

Instituttleder Vibeke Bjarnø Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet sier: 

— Det er svært viktig at en setter frister og at de overholdes ved eksamensinnleveringer. Studentene må behandles likt. Hvis én får utsettelse, må alle få det, det kan også skape en videre presedens for kommende eksamener.

Hun sier at selv om eksamenen varer over flere uker, skaper det ulike forhold hvis noen får noen timer ekstra. 

— Hos oss er en frist en frist når det gjelder eksamen, alle må forholde seg til den. Hvis du ikke rekker fristen, må du levere en annen gang.

innlevering

Leverte oppgave for sent og ble avvist. — Urimelig, mener student­ombud

— Ingen bønn

Jens Standal Groven ved Høgskulen i Volda er på linje med Bjarnø. Han er programansvarlig for bachelorprogrammet i PR, kommunikasjon og media og instituttleder ved Institutt for kommunikasjon.

— Når man har en frist, så blir det administrativt og logistikkmessig helt umulig hvis den skal være relativ, sier han.

Det har for eksempel skjedd at studenter har blitt unnskyldt på grunn av strømbrudd, eller har levert legeerklæringer. 

— Men hvis man ikke har fått med seg fristen, er det ingen bønn. Den er kunngjort i god tid. Vi kan ikke ha som utgangspunkt at det kan være mulig å diskutere en frist. 

Ved bachelorprogrammet har de for eksempel en fordypningsoppgave i femte semester.

— Så hva skjer hvis noen ikke får levert innen fristen?

— Da må en hente seg på «konte-runden», da. Da må en levere semesteret etterpå.

Ved Universitetet i Oslo sier Hanna Ekeli i en skriftlig kommentar at det er en svært høy terskel for å få innvilget forsinket levering, med mindre det skyldes sykdom hos studenten selv eller noen han/hun har omsorgsansvar for, fødsel, dødsfall i nær familie eller andre tungtveiende grunner utenfor studentens kontroll.

Mener studenter og ansatte forskjellsbehandles 

De to UiS-studentene sier selv at de vet godt at en frist er en frist, men reagerer på det de kaller forskjellsbehandling mellom studenter og ansatte. 

For eksempel er ikke ansattes sensurfrister like absolutte som studenters innleveringsfrister. 

I et innlegg i Khrono skriver 13 studentombud om dette. De hevder at det er «en ubalanse i hvordan frister håndheves for studenter og utdanningsinstitusjon». 

De skriver at sensorer som ikke overholder sensurfristen er et relativt stort problem ved flere institusjoner. 

«Som studentombud kan vi godt påpeke dette overfor institusjonen, og fortelle om studentens rett til å få sensur innen fristen, men det er som oftest en mager trøst. Når alt kommer til alt får ikke fristoversittelsen konsekvenser for andre enn studentene som venter.»

De påpeker også at klagefristen for sensur er tre uker, men det er ikke en tilsvarende frist for å få svar. 

Delte meninger: «Klønete og lite hensynsfullt»

Saken om den sene innleveringen i Stavanger har vakt mye engasjement. Tirsdag skrev Anita Tøien, seniorrådgiver ved Handelshøyskolen BI og tidligere studentombud, et innlegg i Khrono som har blitt mye lest. «En frist er en frist», konstaterte hun.

Frister og klarer regler er helt nødvendig for at de skal klare å gjennomføre alle eksamenene, skrev hun.

«Selvsagt skal vi vise skjønn og fleksibilitet i vår saksbehandling når regelverket åpner for det, men vi skal også sikre likebehandling og effektivitet.»

Mange har også kommentert på Khronos Facebook-side.

Mange argumenterer for at en frist er en frist, uansett. «Null sympati med studenter som ikke innser dette», skriver én.

 Men studentene får også støtte. Blant annet reagerer noen på at studentenes innleveringsfrist var på en søndag. En skriver at det er «klønete og lite hensynsfullt». 

«Teit og lite skjønn»

En annen skriver:

«Teit og lite skjønn — Tror det finnes en god del steder der slikt blir løst mer smidig…»

 En ansatt ved NTNU skriver at man som ansatt i det private «kommer rundt det» hvis man leverer for sent, mens man student risikerer å måtte ta opp fag og bli forsinket.

En annen har en helt annen oppfatning:

«Hvis man skal godta 22 timers forsinkelse, fordi det liksom ikke er noen fordel å ha 22 timer ekstra til en oppgave, hva da med de som leverer 23 timer for sent? 35? 48? Uansett hvor skjønnet setter grensen, så vil det være urimelig at noen ikke får levere, etter denne logikken.»

forskningsetikk

Flere hundre studenter felt for fusk, men nesten ingen forskere