Flertall for å gjennomgå finansieringen av lærer- og ingeniørutdanninger
Flere jubler etter at Frp fikk flertall for forslaget sitt om at regjeringen må se på finansieringskategoriene til utdanningene.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Tirsdag fikk stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet (Frp), Roy Steffensen gjennomslag i Stortinget for et etterlengtet forslag — nemlig at finansieringskategoriene til de ulike utdanningene skal gjennomgås.
Det skriftlige forslaget som i dag fikk flertall lyder som følger:
«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av finansieringskategoriene i høyere utdanning, for å sikre at utdanninger som ingeniørfag, lærerutdanninger og andre utdanninger som er etterspurt i arbeidsmarkedet har riktig finansiering.»
«Vedtatt tilnærmet enstemmig, kun mot @Partiet (Miljøpartiet de grønne journ. anm.) sin stemme. Foretrekker å være regjeringsparti, men noen ting må man visst ut av regjering for å få gjort noe med!,» skriver en fornøyd Roy Steffensen på Twitter.
Ønsker en helhetlig gjennomgang
Utdanningene i høyere utdanning er i dag fordelt på finansieringskategorier, ut fra en beregning av hva disse studiene koster.
Blant de dyreste utdanningene, i kategori A finner man profesjonsutdanninger som medisin og odontologi. Blant de billigste utdanningene, i kategori F finner man for eksempel sosionomstudier og humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag på lavere grads nivå. (Se faktaboks)
Flere studentgrupper har i gjennom mange år jobbet for å heve finansieringskategorien til noen studier - som lærerstudier og ingeniørstudier, slik at det kan tilbys mer praksis og andre kostbare ordninger. Disse studiene befinner seg i dag i kategori E og D.
— Vi ønsker en helhetlig gjennomgang, men har spisset forslaget mot ingeniørfagene og lærerutdanningene fordi vi mener det er spesiell grunn til å se på om disse er plassert i riktig kategori, sa stortingsrepresentant Roy Steffensen (Frp) til Khrono mandag.
Veldig positivt
— Dette er veldig positivt — og på tide, sier president i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (Nito), Trond Markussen til Khrono.
— Vi ser at ingeniør- og teknologiutdanningene er av de mer kostbare, fordi det er stort behov for utstyr, plass og laboratorier. Per i dag er studiene såpass underfinansiert, at dette virkelig er på høy tid, sier han.
Han forteller at dette er noe de blitt utfordret på av sine studenter og tatt opp i flere år.
— Vi bidrar gjerne med hvordan vi kan få en god prosess på dette, sier han.
Leder av pedagogstudentene, Elisa Håkull Klungtveit synes og det er flott at man nå skal se på finansieringssystemet.
— Det synes vi er helt strålende. Vi vet at lærerutdanningene er underfinansiert i dag. Det handler om flere ting: oppfølging av studentene, og da særlig i forbindelse med praksis — som i dag både er det beste og verste studentene går gjennom i løpet av studiet, sier hun til Khrono.
Hægeland-utvalget foreslo endringer i kategorisystemet allerede i 2015. De mente den gang at man burde gå fra seks (A-F) til fire kategorier, og at man delte inn i kategoriene teorifag, utdannings- og velferdsfag, laboratorie- og utstyrskrevende fag og kliniske og kunstfag.
