Oppfordrer til kjøttfrie kantiner. — Vi må vise vei

Fakultetsdirektør Egil Kristensen ved Universitetet i Stavanger mener universitetene har en vilje til å bidra til grønn omstilling og bærekraft, men undrer seg over at den laveste frukten av dem alle fortsatt ikke er plukket ned noe sted. 

— For fortsatt er det ikke et eneste universitet eller en eneste høgskole som har lagt om til full vegetarisk kantinedrift og bevertning for øvrig, konstaterer han i et debattinnlegg i Khrono.

— Ved å tilby et fullt vegetarisk kosthold i kantinene, vil universiteter og høgskoler ta et standpunkt også for dyrevelferd og slik bidra til å skape en mer etisk bevisst matkultur, skriver han, før han avslutter:

— Vi bør ikke slå oss til ro med å diskutere løsninger — vi må også vise vei.

Debatt ● Egil Kristensen

Hvorfor serverer vi fortsatt kjøtt i kantinene?

— Det går fint

Ifølge Kristensen vil et slikt grep i seg selv redusere etterspørselen etter kjøtt, men også være en påminner om hvor viktig det er å gjøre noe med matproduksjonen i verden. Han viser til at kjøttproduksjon er en av de største kildene til klimagassutslipp.

— Mitt utgangspunkt er at vi kan bruke den rollen universitetet har i samfunnet til å stille spørsmål om matproduksjonen i verdenssamfunnet. Det ville satt noe på spissen og fått folk til å tenke seg om. Det går fint å gå på universitetet og ikke få servert kjøtt i kantina, sier Kristensen til Khrono.

— Jeg synes universitetet kan være litt annerledes enn resten av samfunnet. Det er en bra ting. Det er heller ikke slik at forslaget mitt strider helt mot alle strategier ved universitetene, men er helt innenfor.

ØKONOMI

Vil senke kvaliteten på kantinematen for å spare studentenes lommebok

— Mange misforstår

Ernæringsforsker Birger Svihus synes det er en elendig idé med kjøttfrie kantiner.

NMBU-professoren, som til daglig forsker og underviser innen ernæring hos både mennesker og husdyr, sier det er hevet over enhver tvil at husdyrene spiller en viktig rolle i et bærekraftig matsystem.

— Det aller meste av fôret som husdyrene spiser, er mat som i stor grad er av for dårlig kvalitet for oss mennesker, eller som har blitt dyrket i jord der man ikke kan dyrke mat til mennesker.

— Det er mange som misforstår dette, og det er steile fronter. Matsystemet er ikke perfekt. Det vil alltid være mer bærekraftig å spise maten direkte hvis det er mulig, sier Svihus til Khrono.

— Når husdyrene for det meste spiser det vi ikke kan, ikke vil eller ikke bør spise, er spørsmålet hva som egentlig er alternativet, sier han og kommer med et eksempel:

— All hvete som produseres i Norge, produseres med mål om at det skal bli mat til oss mennesker. Men en stor del av hveten holder av ulike grunner for dårlig kvalitet til at det kan brukes som mat direkte. Da har vi heldigvis husdyrene, som omdanner dette til næringsrik, trygg og smakfull mat.

kronikk ● piotr garbacz

Universiteter og høyskoler bør gå over til kun vegansk mat

— Naturen er full av lidelse

Svihus er av den oppfatning at husdyrene i Norge har det godt, og de har et liv som er verdt å leve. Han understreker samtidig at det er en legitim diskusjon hvorvidt de burde ha det enda bedre.

— Dette er noe de aller fleste, selvsagt med noen få unntak, er enige om. Naturen er full av lidelse. Fra tid til annen er det vondt å leve for veldig mange arter, også for oss mennesker. Men husdyrene tas stort sett godt vare på, sier ernæringsprofessoren.

— Fører det at vi spiser kjøtt til økt utslipp av klimagasser?

— Nei, ikke gitt at argumentet med hvete holder. Det folk glemmer når de fremmer det synspunktet, er å ta hensyn til hva som er alternativet. Dersom vi hadde gitt mat som vi kunne spist selv til husdyrene, ville det stilt seg annerledes. Men som eksempelet med hvete illustrerer, er det ikke sånn. Det vi gir til dyrene, er mat som vi ikke spiser selv. Gitt at vi ikke kan spise fôret som vi gir til dyrene, er ikke klimaspørsmålet relevant. Og dersom vi slutter å spise kjøtt, får vi et gigantisk avfallsproblem, svarer Svihus.

— Så kjøttfrie kantiner er en dårlig idé?

— Det er en elendig idé. Det er en absurditet at noen lar være å spise kjøtt — men for eksempel fortsetter å drikke melk. Det demonstrerer at man ikke forstår matsystemet på en helhetlig måte. Drikker man melk, må man også akseptere at vi må spise ku- og kalvekjøttet om man ønsker et bærekraftig matsystem. Sånn sett gir det mer mening å være veganer, avslutter professoren.

Debatt ● axel klanderud

NMBU opptrer som kjøtt­industriens universitet

NSO: — Bærekraft skal vektlegges

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Kaja Ingdal Hovdenak, er tydelig på at utdanningsinstitusjonene og samskipnadene har et ansvar for å redusere avfall og forhindre matsvinn.

— I valg av mat og tilbud i kantinene skal selvsagt bærekraft og klima vektlegges, sier studentlederen.

— NSO mener at mat som blir igjen på slutten av dagen i kantinene, skal doneres bort eller selges til en redusert pris.

Hun poengterer at også møtemat og catering på arrangementene til institusjonene bør ha et så lavt klimaavtrykk som mulig.

— Norske universiteter og høgskoler har et samfunnsansvar for å bidra til en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling. Så bærekraft bør være en faktor i alt av institusjonens arbeid, sier Hovdenak.

DEBATT ● Joakim P. Berg

Kjøtthuer i kantina

— Skal være et valg

Det er studentsamskipnadene som har ansvaret for kantinedriften ved universiteter og høgskoler. En rask runde til tre av dem viser at ingen har planer om å droppe kjøttet helt i nær framtid. Heller ikke ved det universitetet Egil Kristensen sokner til.

— Etterspørselen etter vegetarmat øker, så dette er noe vi tilbyr mye av. Studenter kan velge å spise mat uten kjøtt, men vi har ikke lagt ned forbud mot kjøtt hos oss, sier avdelingsdirektør Thomas Hoøy ved Studentsamskipnaden i Stavanger.

Hoøy opplyser at de ved det største serveringsstedet alltid har varm mat med egne retter av kjøtt, fisk og vegetar, med grønnsaksgarnityr i tillegg. I salatbarene tilbyr de salater med bønner og linser som gir proteiner for dem som ikke spiser kjøtt.

— Vi vil at det skal være et valg, men vi serverer lite storfe og mest kylling. Det er den kjøttvarianten de fleste studenter kan spise. Det går mer på miljøet og klimautslipp. Vi kan være med og framheve det grønne og gjøre det attraktivt, men vi vil ikke påtvinge noen noe som helst, sier Hoøy. 

Debatt ● Finn-Arne Weltzien

Bærekraftig fôr er et fornuftig samfunnsoppdrag

— Tilbyr det studentene vil ha

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (SiT) har et innkjøpssamarbeid med Sin.no, der de til enhver tid har avtaler om hva som skal leveres. Blant annet gjelder det kjøtt og protein fra dyr.

— Da er det i all hovedsak norske varer, produsert på norske gårder. Da legger jeg til grunn at dyrehelsa er god og at driften er i henhold til gjeldende regelverk i Norge, sier Espen Holm, direktør for mat og drikke.

Sit har utviklet et plantebasert tilbud kalt Stilken, der det er mulig å kjøpe i kiosk, i nettbutikken og i utvalgte kantiner.

— Det er et veldig godt tilbud som blir godt mottatt av studentene.

Det er viktig for Sit å tilby det studentene vil ha, sier Holm.

— Vi har et bredt og sammensatt tilbud som dekker alles ønsker. Vi tilbyr det markedet etterspør, og vi selger godt når vi har kjøtt på menyen. 

Debatt ● inger lise Andersen

Ti tiltak for bedre dyrevelferd

Billigere med grønt

I Oslo har SiO grønn buffé, som har en lavere pris enn retter med kjøtt, fisk og kylling. Leder Ida Austlid i SiO Mat og Drikke sier at 40 prosent av gjestene velger grønn buffé. Målet er å øke dette til 50 prosent innen utgangen av året. 

Tidligere har de testet ut konseptet «Meatless Monday».

— Vi ønsker imidlertid ikke å velge på vegne av gjestene våre, men heller gi en positiv oppfordring til å spise mer grønt.

Generelt har SiO lite kjøtt på menyene, ifølge Austlid. 

— Vi tilbyr derfor ikke mange rene kjøttretter, men heller gryter og blandingsretter hvor grønnsaker utgjør en stor del av ingrediensene og kjøttmengden er redusert. 

— Hvordan er responsen fra studentene på praksisen dere har?

— Vi har hatt positive erfaringer med å oppmuntre folk til å spise mer grønt, og initiativene våre er godt mottatt av gjestene. 

Tidligere hadde SiO et plantebasert spisested på Blindern kalt Sådd. Det stengte i fjor. 

— Nå er fokuset vårt å tilby flere vegetariske retter i alle våre spiserier og ikke bare på ett sted. Vi ønsker å ha et variert tilbud som treffer alle våre gjester, sier Ida Austlid.