Debatt ● Finn-Arne Weltzien

Bærekraftig fôr er et fornuftig samfunnsoppdrag

Bærekraftig fôr er et langt større og bredere tema enn kritikerne vil ha det til. Samtidig er det akkurat så konkret at det egner seg særlig godt som et samfunnsoppdrag i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, skriver Finn-Arne Weltzien, prorektor ved NMBU.

Finn-Arne Weltzien er prorektor for forskning og innovasjon ved NMBU.
Finn-Arne Weltzien
Prorektor forskning og innovasjon ved NMBU Finn-Arne Weltzien
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khrono rapporterer om en viss skepsis rundt valg av tema for «missions» i regjeringens langtidsplan. Det gjelder særlig samfunnsoppdraget med mål om at alt fôr til husdyr og oppdrettsfisk skal komme fra bærekraftige kilder. Fôr stjeler kanskje ikke avisoverskriftene og slik sett er det ikke så overraskende med noen innvendinger. Det kan også synes relativt forutsigbart at en prorektor ved nettopp min institusjon vil forsvare dette valget av tema. Derfor vil jeg starte med å gi Abid Raja noe rett når han i Stortinget spør om «fôr er bredt nok som en paraply eller burde det inngå som et element i et større samfunnsoppdrag?» Vi tror også det er mulig å sikte enda høyere, mot enda mer bærekraftige matsystemer.

Matsystemer er hele verdisirkelen for matproduksjon, til bearbeiding, distribusjon, handel, konsum og bruk av restråstoff. I begrepet ligger også sosioøkonomiske forhold og konsekvenser for klima og miljø. Det er bred enighet om at nasjonale og globale matsystemer må gjennomgå endringer for å møte FNs bærekraftsmål. I Norge blir aktørene i økende grad bedømt ut fra deres evne til å bidra til matsikkerhet, og menneskers og planetens helse. Ethvert land må produsere mat ut fra egne klimatiske og arealmessige forutsetninger og samtidig ivareta økosystemene på land og i vann. Norge har lav selvforsyningsgrad. Krigen i Ukraina har økt bevisstheten om denne sårbarheten. Vi bør ha en ambisjon om å være mindre avhengig av både importert mat, og importerte ingredienser i fôret til våre viktige produksjonsdyr.

Å erstatte mer av de importerte råvarene med kortreiste proteinkilder er både noe næringene ønsker selv, og viktig i et bærekraftsperspektiv.

Finn-Arne Weltzien, prorektor NMBU

Ved fremtidig vekst i norsk matproduksjon trengs tilgang til nye fôrråvarer utover de som er tilgjengelige i dag. Å erstatte mer av de importerte råvarene med kortreiste proteinkilder er både noe næringene ønsker selv, og viktig i et bærekraftsperspektiv. Det er nå flere løsninger som kan tas i bruk, men oppskalering er en flaskehals. Her må industrien ta grep og politikerne må hjelpe. Mikroorganismer, insekter, eller restråstoff fra annen bioproduksjon kan være gode kandidater. Norske grantrær kan for eksempel bidra til at oppdrettslaks både får dekket proteinbehovet, og gi god helse. Samtidig må løsningene brytes mot samfunnet, politikkutforming og markedet. Ikke minst må dyrevelferd og dyrehelse ivaretas. Forskningsmiljøene er derfor spente på en tydeligere konkretisering av samfunnsoppdraget.

Bærekraftig fôr er en forutsetning for bærekraftige matsystemer hvor hensyn til klima, natur, dyrehelse, matsikkerhet og beredskap møtes. Det er dermed ikke riktig når Akademikerne beskriver dette som et smalt tema, eller når Abelia og NHO mener det ikke tar for seg det grønne skiftet. Lykkes vi med å etablere nye bærekraftige fôrressurser vil det nettopp være et viktig bidrag til det grønne skiftet, og mange spennende arbeidsplasser og nye bedrifter kan se dagens lys.

Det er fornuftig at regjeringen har valgt ut to «missions» med forskjellige karakter. Inkludering av barn og unge er et stort, komplekst og sammensatt tema – hvor behov om mer kunnskap er viktig for å utvikle politikk. Bærekraftig fôr er smalere og mer konkret, men likevel ikke så smalt som kritikerne vil ha det til. I tillegg er det realiserbart. Derfor er det også egnet som en pilot for det nye grepet med samfunnsoppdrag i langtidsplanen. Et flerfaglig samarbeid langs verdikjeden i industrien sammen med forskningsmiljø, virkemiddelapparat og investorer er essensielt for å løfte de gunstige og banebrytende løsningene ut av laboratoriene og opp i industriell skala.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

NMBU og Sintef vil sammen ta lederskap til samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr til oppdrettsfisk og husdyr, og inviterer til nasjonal konferanse i mai. Her ønsker vi bred deltakelse fra ulike sektorer, i tillegg til at vi gjerne inviterer både Abid Raja, Akademikerne og NHO til konferansen.

meninger nmbu matsystemer langtidsplan for forskning og høyere utdanning fôr finn-arne weltzien debatt sintef missions
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS