Å stille kritiske spørsmål til premissene for Plan S – og ikke minst om følgene av en hard og rask implementering – er ikke det samme som å være imot Open Access, minner forskerne bak en nylig rapport om Plan S om. Foto: Nils Martin Silvola
Å stille kritiske spørsmål til premissene for Plan S – og ikke minst om følgene av en hard og rask implementering – er ikke det samme som å være imot Open Access, minner forskerne bak en nylig rapport om Plan S om. Foto: Nils Martin Silvola

PRIO-forskere: Brekke svarer ikke på noen av spørsmålene vi stiller

Plan S. Torkel Brekke avfeier våre saklige innvendinger, og svarer ikke på noen av de 20 spørsmålene vi faktisk stiller, skriver forskere bak den kritiserte Plan S-rapporten.

Publisert   Sist oppdatert

Etter vår rapport «Veiskille for åpen tilgang til forskningsresultater» ble publisert har professor ved UiO/PRIO Torkel Brekke kommentert den i Khrono i et eget innlegg og intervju (13.11.18). Han påstår at våre innspill ikke bør styre debatten fremover og at hele debatten er inne i en blindgate. Dessverre svarer han ikke på noen av de 20 spørsmålene vi faktisk stiller. Å ikke ta saklige innvendinger på alvor – men snarere avfeie dem ved å tillegge målbærerne tvilsomme motiver – er ikke god akademisk skikk og bruk.

Les om «Veiskille»-rapporten: Forskere krever utredning av konsekvensene av Plan S

Å ikke ta saklige innvendinger på alvor – men snarere avfeie dem ved å tillegge målbærerne tvilsomme motiver - er ikke god akademisk skikk og bruk.
Innleggsforfatterne

Brekke presenterer i stedet en lang rekke generelle argumenter for Open Access. Dette er mindre relevant for en diskusjon om Plan S, all den tid vi ikke er imot Open Access. Som vi også skriver tydelig i vår rapport er det å stille kritiske spørsmål til premissene for Plan S – og ikke minst om følgene av en hard og rask implementering – ikke det samme som å være imot Open Access. Dette blir ren stråmannsargumentasjon, og bidrar ikke konstruktivt til debatten.

Brekke beklager seg så over at de kritiske argumentene er gamle og repetitive. Vi er ikke ubetinget enige, men løsningen på dette er uansett ganske enkel: Forkjemperne for Plan S kan besvare noen av våre konkrete spørsmål ved å redegjøre for hvordan ting egentlig vil bli under planen. Her må det være mulig å få til en konstruktiv dialog, all den tid vårt felles mål er å gjøre forskning allment tilgjengelig og nyttig for samfunnet, og å sikre høy forskningskvalitet og robuste forskningsmiljøer.

Selv om Brekke mener det har skjedd for lite i endringer i Open Access de siste årene, så har det faktisk skjedd en god del: Den ene studien Brekke selv henviser til (Tennant et al. 2016, 5:632) påpeker at så mye som 62% av de publiserte forskningsartikler i 2016 er publisert under lisens som tillater Green Open Access.

I tillegg er det noen tidsskrifter som godtar frigjøring av artikler etter 12 måneder. Dermed kan hele 79% av forskningsartiklene gjøres offentlig tilgjengelig, gratis og med minimale anstrengelser. Det krever riktignok en egeninnsats fra forskerne, men med de gjeldende retningslinjene er vi faktisk pålagt å gjøre dette allerede, og ingen har protestert mot det. I praksis er vi altså allerede på god vei mot at all offentlig finansiert forskning er åpent tilgjengelig for alle, selv uten Plan S.

Motstanden mot Plan S skyldes først og fremst at målet ikke helliger middelet. Det burde være mulig å lage tiltak som fremmer Open Access på bedre måter enn Plan S, i alle fall slik denne per i dag er kommunisert i offentlig tilgjengelige dokumenter. Heldigvis har nå Røttingen sagt at det blir en høring om Plan S (Khrono 14.11.18). Vi ser frem til en konstruktiv prosess, og håper på en grundig utredning av konsekvensene til planen før den eventuelt settes i verk i en eller annen form. Skal vi komme videre må vi ta saklige motargumenter på alvor og identifisere gode løsninger som fremmer viktige målsetninger i forskningspolitikken. Det skal vi gjøre vårt beste for å bidra til, og vi håper Brekke også vil det.