nord universitet
Omstilling i nord: — Vi må være knallgode, ellers har vi ikke en sjanse i havet
Nord universitet skal kutte utgifter og vil blant annet vurdere om studieprogrammer skal legges ned. — Det er tøffe tak, sier rektor Hanne Solheim Hansen.
Nord universitet har siden desember 2022 vært i en omfattende
økonomisk omstillingsprosess, blant annet på grunn av reduserte bevilgninger
fordi studentene tar færre studiepoeng.
På torsdagens styremøte fikk styret en orientering om situasjonen og status i det som kalles «prosjekt økonomisk omstilling».
Nedbemanning og nedleggelse av studieprogrammer kan ikke utelukkes framover.
Da rektor Hanne Solheim Hansen snakket til styret om studieporteføljen, sa hun:
— De studieprogrammene vi skal ha, skal vi ha råd til å gjøre ordentlig.
Hun sa at de har jobbet med å effektivisere studieprogrammene.
— Men i neste runde er jeg ikke sikker på at det er tilstrekkelig, og at vi må gjøre noe som er tøffere. Det betyr at vi sannsynligvis må se på om det er fagområder eller studieprogrammer som må tas helt ut av vår studieportefølje, sa hun.
Rektoren viste til en gjennomgang av trender og studenters preferanser.
— Den tilsier at vi må være knallgode på det vi holder på med, ellers har vi ikke en sjanse i havet.
Dette er situasjonen nå
Som Khrono tidligere har fortalt, skal omstillingen ha ført til kostnadskutt på 150 millioner ved utgangen av 2026.
Status nå er at:
- Universitetet ligger an til å nå målet sitt om et kutt på 50 millioner for 2024.
- For å oppnå̊ et resultat i balanse for 2025, er det i foreløpig budsjett estimert behov for ytterligere kutt i rammene på 78 millioner, sammenlignet med 2024.
- Av rammekuttet i 2025 er 33 millioner planlagt løst ved redusert omfang av investeringer i 2025, mens de resterende 55 millionene vil være rammekutt for fakultetene og avdelingene.
- For 2026 vil det være behov for ytterligere kostnadsreduksjoner, foreløpig anslått til 50—70 millioner.
Når det gjelder årets kutt på 50 millioner, forutsetter tallet at det ikke kommer noen ubehagelige overraskelser i statsbudsjettet.
I styremøtet ble det også nevnt en melding om omstillingen på universitetets intranett som har skapt uro blant noen ansatte.
Der ble det antydet at et kutt på 150 millioner kan omregnes til 100 til 125 årsverk gjennom aktiv nedbemanning og naturlig avgang.
— Prøver alt før nedbemanning
Det ble en diskusjon i styret om hvordan de skal kommunisere situasjonen.
— Det er tøffe tak. Det å informere om at det kan bli oppsigelser, det er en åpning vi har skjønt at vi har måttet ha hele tiden. Vi skal være varsomme med å si det, men vi kan ikke la være å si det heller, sa rektoren.
Styreleder Øyvind Fylling-Jensen istemte:
— Jeg tror et viktig budskap er at vi prøver alle andre tiltak for å komme i havn, før vi går til nedbemanning. Det er et viktig signal til organisasjonen. For i det øyeblikket du sier at her kommer nedbemanning, så forsvinner folk. I hvert fall i dagens arbeidsmarked, hvor vi har behov for alle de kvalifiserte folkene vi kan få tak i.
Han sa også:
— Signalene fra sentralt hold er at det blir ikke mer penger, snarere tvert om. Da har vi en jobb med å husholdere de pengene vi har på best mulig måte. Derfor er dette prosjektet ekstremt viktig, og et være eller ikke være for Nord universitet.
Slik skal det spares
Kuttprogrammet til Nord er delt inn i ulike delprosjekter.
Det ene heter «tilpasning og kostnadskutt i vitenskapelig aktivitet», som omfatter både utdanning, forskning og formidling.
Fakultetene skal innen 31. oktober identifisere sparetiltak med effekt fra 2025, framgår det av sakspapirene.
«Foreløpige vurderinger tilsier at kostnadsreduksjonene for 2025 i hovedsak kan oppnås gjennom avvikling av midlertidige stillinger og turnover, men det kan ikke utelukkes at enkelte fakulteter må gjennomføre en aktiv nedbemanning», står det.
Et annet delprosjekt er «optimalisering av studieporteføljen».
I sakspapirene står det at universitetets studieprogrammer er analysert etter bestemte kriterier.
Analysen skal ikke lede til automatiske endringer i studieporteføljen, men skal være et viktig grunnlag for de vurderingene fakultetene gjør.
En styringsgruppe har diskutert om det likevel bør etableres minstekrav til studieprogrammer for å sikre faglig kvalitet og økonomisk bæreevne, og det arbeides med slike minstekrav.
Redusere utgifter til husleie
Et tredje delprosjekt handler om at det skal foreslås en ny inntektsfordelingsmodell.
Det siste delprosjektet heter «effektivisering av administrative tjenester og bruk av infrastruktur». Som del av dette har fagområdet for kommunikasjon blitt omorganisert, og nå pågår kartlegging og analyser av det neste fagområdet, økonomi.
Innenfor dette delprosjektet ser universitet også på hvordan de kan redusere husleieutgifter.