Debatt ● Dag O. Hessen

Om min «plagiering» og bruk av egen tekst

Det var ikke saker som dette vi tenkte på da jeg selv var med å utforme etiske forskningsregler. Vi må ikke utvanne intensjonene med reglene.

Innklaget til UiOs forskningsetiske utvalg: Bokanmelder Frida Skatvik anklager Dag O. Hessen for utilbørlig selvplagiering i hans siste bok Å tenke med Zapffe. Her svarer Hessen.
Dag O. Hessen
Co- Chair UNESCOs ekspertgruppe for bærekraftmålene Dag O. Hessen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg er innklaget av Frida Skatvik til forskningsetisk utvalg med bakgrunn i det hun mener kan være utilbørlig selvplagiering i boka Å tenke med Zapffe. Jeg har svart på dette i Forskerforum, men vil utdype litt her med bakgrunn i oppslaget i Khrono. 

Ingen har unngått diskusjonen omkring plagiering og siteringspraksis som har foregått dette året, men det har også vært en rekke debatter om anmelderpraksis. Jeg er ikke den eneste som har reagert på tonen og innholdet i Skatviks anmeldelse. Jeg skal la det ligge her siden det sentrale temaet er henvisningspraksis.

Essensen i dette er følgende: jeg har skrevet en ikke-akademisk, ikke-biografi som er en presentasjon av utvalgte sider ved Zapffes liv, tanker og skrifter. Den pretender ikke å være noen ny analyse av Zapffe, og dette premisset er klart redegjort for i innledningsteksten. 

Jeg har skrevet om Zapffe i mange sammenhenger, og når det gjelder helt sentrale aspekter ved hans «biosofi» som er den jeg primært omhandler, så er det noen grunnleggende poenger som er avgjørende å få fram. For eksempel det som anføres om hans 7 økologiske sjekkpunkter. Disse er jo Zappfes egne, og må nødvendigvis gjengis på samme vis. 

Jeg må også erkjenne at for meg etterlater det, foruten personlig ubehag, en beklemmende følelse av at det akademiske manøvreringsrom blir stadig trangere.

Dag O. Hessen

Så har jeg brukt mine egne formuleringer knyttet opp mot disse. Når grunnleggende aspekter ved Zappfe skal presenteres, og jeg har funnet de «riktige» formuleringer for å få fram dette på best mulig vis, så har jeg i god tro gjenbrukt disse noen steder. Alt dette er egen tekst, jeg tenker jeg har et eierskap til eget åndsverk (som også støttes sterkt i kommentarfeltet), og viktigst: det er som nevnt ikke noe «vinningsmotiv» her, verken meritterende eller økonomisk, og det koker ned til vurderinger av siteringspraksis. 

Skatvik erkjenner at dette ikke er forskningslitteratur, og at det finnes ulike normer for faglitterære utgivelser og forskningslitteratur. Det er bra, og essensielt i denne sammenheng. 

Så kan jeg prinsipielt være enig i at gjengivelse av lengre tekstpassasjer bør unngås, eller at det eventuelt innledningsvis opplyses om at det finnes tekst som er hentet fra nærmere angitte utgivelser. Løsningen kan også være en større grad av omskrivning enn jeg har gjort, men dette blir jo strengt tatt primært en teknisk øvelse som ikke endrer meningsinnholdet.

Skatvik synes å være enig i dette, allikevel har hun nå valgt å melde meg inn til forskningsetisk utvalg for dette som altså overhodet ikke dreier seg om verken forskning eller juks. 

Forutsigbart nok fanges dette opp av media (med store overskrifter i Khrono), og gapestokkeffekten er et faktum. 

Jeg har vært med å utforme de etiske forskningsreglene i NENT, og har alltid vært bevisst på redelighet innen forskning. Det var ikke saker som dette vi tenkte på, og det er viktig at ikke intensjonene med de forskningsetiske regler utvannes ved anklager relatert til gjenbruk av egne formuleringer i ikke-akademisk arbeid — selv om praksis altså kan diskuteres. 

Jeg må også erkjenne at for meg etterlater det, foruten personlig ubehag, en beklemmende følelse av at det akademiske manøvreringsrom blir stadig trangere.

bokanmeldelse selvplagiering meninger litteratur forskningsetisk utvalg forskningsetikk debatt dag o. hessen universitetet i oslo
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Ni søkere vil bli dekan i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har fått ni søkere til stillingen som dekan ved Fakultet for teknologi og realfag.

    Stillingen er ledig etter at dekan Vikas Thakur sa opp stillingen sin av personlige årsaker, bare noen måneder etter at han tiltrådte ved årsskiftet. Han ønsket å returnere til NTNU der han er i permisjon fra en professorstilling.

    Syv menn og to kvinner ønsker å ta over stillingen, men en av mennene har trukket søknaden. Én kvinne har fått holde sitt navn unna offentlighet.

    Dette er søkerlisten:

    Michal Plawgo (47), mann – ingeniør, Kristiansand

    Charlotte Marie Wathne (30), kvinne – arbeidsledig, Kristiansand

    Zhiyu Jiang (39), mann – professor, Grimstad

    Geir Grasmo (64), mann – professor, Grimstad

    Thomas Gjesteland (43), mann – professor, Grimstad

    Eskil Sønju Le Bruyn (55), mann – professor, Tønsberg

    Grunde Jomaas (48), mann – professor, Italia

    Søker trukket, mann

    Søker unntatt offentlighet, kvinne

    Vikas Thakur tiltrådte som dekan i januar i år, men ønsker å returnere til NTNU og har sagt opp stillingen.

  • Bonuspraksis for ferske lærerstudenter

    Elise Lystad

    Nord universitet har denne høsten, i samarbeid med en rekke skoler i Trøndelag, innført bonuspraksis for lærerstudentene, skriver universitetet i en pressemelding.

    — Profesjonsmeldinga som kom i vår er tydelige på at det er et ønske om mer praksisretta undervisning, og sterkere kobling mellom teori og praksis. Denne bonuspraksisen er et svar på dette, sier Silje Dybdahl ved Nord universitet, som leder prosjektet.

    Studentene ved Nord universitet får nå allerede fra studiestart være ute i praksis fast en dag i uka. Vanligvis kommer ikke første praksisperiode før godt utpå høsten i det første semesteret av lærerutdanningen. Da sender ofte studentene i grupper og flere uker sammenhengende.

    41 ferske lærerstudenter får denne bonuspraksisen, og de er ute i praksis hver eneste torsdag. Det skal også forskes på effektene av den nye ordningen.

    — Hver student følger en fast lærer og klasse hver uke, så her er det mange lærere som også gjør en viktig og verdifull jobb for våre studenter, sier Dybdahl.

    Førsteamanuensis Ole Petter Vestheim skal forske på den ferske ordningen med bonuspraksis for lærerstudenter. Til høyre Silje Dybdahl, som leder prosjektet.

  • Fastrentene på studielånet går ned

    Elise Lystad

    Lånekassen melder om renteendring.

    Fra 1. november kommer nye rentesatser på den faste renten hos Lånekassen, skriver de i en pressemelding. Sist fastrenten var lavere var i juli 2023.

    Fastrentene som gjelder fra 1. november, vil være:

    • 3 års bindingstid: 4,371 prosent
    • 5 års bindingstid: 4,208 prosent
    • 10 års bindingstid: 4,275 prosent

    Fastrente må søkes om, og det kan gjøres ved seks faste tidspunkter i året. Da binder man seg til renten i tre, fem eller ti år. Det er 747 100 kunder som har flytende rente, mens 15 600 har fastrente.

    Fastrenten går nå ned fra siste søknadsmulighet som var i august.

    Fastrentene på studielånet går ned i november.

  • NHH endrer regler for konting

    Elise Lystad

    Fra høsten 2024 innfører Norges handelshøyskole (NHH) en ny ordning for konteeksamen, skriver studentavisen K7 Bulletin.

    Konting av eksamen flyttes fra slutten til begynnelsen av semesteret, skriver høgskolen i en melding til studentene. Det betyr at istedenfor å vente til slutten av neste semester for å ta konteeksamen, skal studentene nå få ta eksamen i starten av neste semester. Da slipper studentene å gå et halvt år før de får tatt opp igjen eksamen.

    Ordningen gjelder i første omgang bachelorstudenter som startet å studere høsten 2024. Prorektor Stig Tenold opplyser til Khrono at ordningen ikke gjelder studenter fra tidligere kull, men vil fortsette å gjelde framtidige studenter på deres to bachelorgrader.

    Regelendringen har vært utredet over lengre tid, og er ikke relatert til statsbudsjettet for 2025.

  • Professor medvinner av nobelpris i kjemi

    Elise Lystad

    Professor David Baker ved Universitetet i Washington vinner sammen med to andre nobelprisen i kjemi, skriver Kungliga vitenskapsakademien.

    David Baker vinner for arbeidet med databasert proteindesign, mens Demis Hassabis og John M. Jumper fra Google DeepMind vinner for arbeid med proteinstrukturprediksjon.

    – En av årets oppdagelser handler om å bygge egne spektakulære proteiner. Den andre om å oppnå en 50 år gammel drøm: å kunne forutsi proteiners struktur ut fra deres aminosyresekvenser. Begge oppdagelsene åpner for uendelige muligheter, sier Heiner Linke, leder av Nobelkomiteen for kjemi i en pressemelding.

    Nobelprisen i fysikk for 2024 gikk til professor John J. Hopfield ved Princeton universitet og professor Geoffrey E. Hinton ved Universitetet i Toronto.

    Nobelprisen i medisin for 2024 gikk til professor Victor Ambros ved Universitetet i Massachusetts og professor Gary Ruvkun ved Harvards medisinstudier.

  • Går inn i Norli Akademisk

    Elise Lystad

    Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) inngår kjedeavtale med Norli Akademisk fra 15. oktober 2024, skriver samskipnaden på nettsiden sin.

    SiØ skriver videre at de vil kunne «tilby et bredere utvalg av produkter og bedre betingelser for våre studenter». De understreker at bokhandlene deres forblir eid av samskipnaden.

    Flere andre samskipnader har blitt del av Norli Akademiske, blant annet vil Norli erstatte Akademika på Blindern campus. Det er Universitetet i Oslo som leier ut lokale på Universitetet i Oslo til bokhandler. Akademika kalte anbudsprosessen «uryddig».

    Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN) inngikk tidligere i år avtale med Norli Akademisk.

  • Professor søker høyesterett

    Elise Lystad

    En professor ved Handelshøyskolen BI står på søkerlisten for to utlyste stillinger som høyesterettsdommer, skriver Advokatbladet.

    Det er ti stykker på søkerlisten, derav seks kvinner og fire menn. En av disse er Marius Emberland på 54 år, som har vært professor ved Handelshøyskolen BI det siste året, samt tidligere vært forskere og førsteamanuensis ved UiO. Han har også tidligere jobbet som advokat ved Regjeringsadvokaten, skriver fagbladet.

  • NMBU: Tamt budsjett med noen lyspunkter

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — I et tamt budsjett for forskning og høyere utdanning, er det likevel noen lyspunkter, sier rektor Siri Fjellheim ved NMBU i en pressemelding.

    — Skal vi lykkes i den internasjonale konkurransen og for en grønn omstilling av samfunnet må vi samle kreftene. Dette budsjettet kan innebære at den nødvendige koblingen mellom forskning og utdanning blir svekket. Forskning og utdanning er avgjørende hvis vi skal lykkes med å nå klimamålene vi har forpliktet oss til, sier hun videre.

    Lyspunktene i regjeringens forslag til statsbudsjett er blant annet ti flere studieplasser i veterinærmedisin og 15 millioner til forskning på bærekraftig for, skriver NMBU i pressemeldingen.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Powered by Labrador CMS