fusk

Forslag til felles fuske­regler: Selvplagiat bør ikke straffes med utestenging

Nå kommer forslag til felles fuskeregler for alle universiteter og høgskoler. Norsk studentorganisasjon er fornøyd, men synes ikke forslaget går langt nok om selvplagiat. 

Før ble studenter som ble felt for selvplagiat vanligvis utestengt i to semestre. Nå skal kun besvarelsen annulleres, ifølge nytt forslag. Bildet er fra NTNU.
Publisert Sist oppdatert

Denne uka behandlet Høyesterett en sak om såkalt selvplagiat, eller «skjult gjenbruk», som Regjeringsadvokaten har begynt å kalle det.

En student ved Høgskolen i Innlandet (HINN) ble utestengt i to semestre for fusk.

Fusket besto i at hun hadde kopiert to avsnitt fra en eksamensbesvarelse hun tidligere hadde strøket på. 

Om en snau uke skal Universitets- og høgskolerådet (UHR), organisasjonen for norske universiteter og høgskoler, vedta nye felles retningslinjer for fusk.

En arbeidsgruppe nedsatt av rådet har utarbeidet et forslag som UHR-styret skal ta stilling til. Hvis dette hadde vært gjeldende tidligere, ville ikke HINN-studenten blitt felt og utestengt.

Forslaget sier nemlig at:

  • Gjenbruk av egen tekst er ikke like alvorlig som plagiat. Det bør kun straffes med annullering av besvarelsen, og ikke utestengelse. 
  • Det kan være fusk å gjenbruke eget tidligere innlevert arbeid som har gitt uttelling, uten å ha opplyst om dette. Underforstått: Hvis arbeidet ikke har gitt uttelling, for eksempel hvis studenten strøk, er det ikke fusk.

Før: Ett års utestengelse 

Dette er også i samsvar med føringene som Kunnskapsdepartementet har gitt i forarbeidene til den nye universitets- og høgskoleloven. 

Men retningslinjene som Universitets- og høgskolerådet skal ta stilling til, er mer detaljerte. Lovarbeidene sier ikke noe om hvor strengt gjenbruken bør straffes.

FAKTA

Forslag til retningslinjer og samordning

Følgende kan være fusk eller forsøk på fusk hvis det er egnet til å gi en urettmessig fordel:

  • Å handle i strid med gjeldende regler for den spesifikke eksamen
  • Å bruke eller ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
  • Å presentere andres arbeid som sitt eget uten tilstrekkelig kildehenvisning eller markering av sitat • Å levere arbeid av praktisk eller kunstnerisk art som er laget av andre enn studenten(e) selv
  • Å levere besvarelse som er utarbeidet av andre enn studenten(e) selv • Ureglementert samarbeid mellom studenter eller grupper
  •  Fabrikkering eller forfalskning av data •
  • Urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamensoppgaven før eksamen starter
  • Gjenbruk av eget tidligere innlevert arbeid som har gitt uttelling, uten å ha opplyst om dette.

Arbeidsgruppa i Universitets- og høgskolerådet (UHR) skriver også at: 

  • Institusjonene må ha et bevisst forhold til hvordan de informerer studentene om eksamensreglene og hvordan de jobber med forebygging av fusk. Reglene må være tydelige og lette å finne frem til for studentene, slik at man kan forebygge flest mulig fuskesaker.
  • Studentene har plikt til å sette seg inn i reglene som gjelder for den enkelte eksamen og hva som kan være fusk eller forsøk på fusk.
  •  Alle institusjoner og/eller fagmiljøer bør ha tydelige retningslinjer for bruk av  kunstig intelligens.
  •  Avdekking av plagiat er først og fremst et faglig ansvar som påligger sensorene. Den største utfordringen for samordning er faglig uenighet om hva som er fusk og hva som bare er slurv. Dermed kan grensen for når man åpner en fuskesak bli ulik.
  •  Utdanningsinstitusjonene må legge til rette for mer samordning, for eksempel bedre samarbeid på tvers av fakultet og institutter når det gjelder fusk
  • Det bør legges til rette for samarbeid mellom de faglig ansatte på tvers av utdanningsinstitusjonene når det gjelder tema som kildebruk, plagiat og avdekking av fusk. Dette kan for eksempel innebære faste møtepunkter, nasjonale veiledere eller annen form for deling av erfaring, kunnskap og praksis. Her bør UHR ta en rolle i samarbeid med institusjonene og med direktoratet HK-dir.
  • Det bør også legges til rette for samarbeid mellom de administrative som arbeider med fuskesaker ved institusjonene, for å utvikle felles forståelse for regelverket. - Utdanningsinstitusjonene må sette av tid og ressurser både til god opplæring og kunnskapsdeling mellom sensorer og til gjennomføring av plagiatkontroll.
  •  Utdanningsinstitusjonene må ha de rette verktøyene for å avdekke plagiat og tilstrekkelig hjemmel for å bruke disse. Organet Sikt har gjort en grundig jobb med å gjennomgå det rettslige grunnlaget og komme med anbefalinger til bruk av plagiatkontrollverktøy. Universiteter og høyskoler bør følge disse anbefalingene.
  • UHR støtter departementets vurdering om at gjenbruk av egen tekst ikke er like alvorlig som plagiat og at denne forskjellen bør få betydning for reaksjonsfastsettelsen.
  • UHR mener at det i saker som gjelder gjenbruk av egen tekst ikke bør brukes utestengelse, men at disse innleveringene kun bør annulleres. UHR mener at dette er en tilstrekkelig reaksjon som også sikrer en forsvarlig prøving av studentene.
  • For å oppnå lik praksis anbefaler UHR at det forskriftsfestes at ved urettmessig gjenbruk av eget arbeid kan reaksjonen kun være annullering.
  • UHR anbefaler en uttømmende liste i institusjonenes forskrifter om hva som kan være fusk, det vil si at begreper som eksempler og blant annet unngås. Dette for å ivareta behovet for en klar hjemmel.

Det nasjonale organet Felles klagenemnd har hatt som praksis at selvplagiat straffes med to semestres utestengelse, og at selvplagiat er like alvorlig som «vanlig» plagiat.

— Å ta noen andres arbeid eller tankegods, og fremstille det som sitt eget, mener vi er mer alvorlig enn hvis du har utarbeidet det tankegodset selv, forklarer Kjersti Dahle.

Hun har ledet arbeidsgruppa som har laget forslaget til retningslinjer. 

— Det er jo sånn man jobber i arbeidslivet og andre steder. Vi gjenbruker tekst og forbedrer eget arbeid hele tiden. Så det er derfor ikke like opplagt for en relativt ny student at det ikke skal være tillatt. Hvis man skal slå ned på det, må det i hvert fall være veldig klart og tydelig kommunisert til studentene, sier hun. 

Etter at UHRs styre har vedtatt retningslinjer, blir det opp til universitetene og høgskolene om de vil ta disse inn i sine egne regler.

Selvplagiatsaken til en student ved Høgskolen i Innlandet ble behandlet i Høyesterett tidligere denne uka.

Selvplagiat kan fortsatt være fusk 

Gjenbruk av arbeid som tidligere har gitt uttelling, kan imidlertid fortsatt være fusk, ifølge forslaget. 

— Hvis du bare kan kopiere fra en tidligere hjemmeeksamen, vil du kunne skaffe deg ekstra tid og en urettmessig fordel, begrunner Dahle, som er seksjonssjef ved UiT Norges arktiske universitet. 

Hun viser også til prinsippet om at alle skal ha en god og forsvarlig prøving i eksamenssituasjonen, og at studenter ikke skal få dobbel uttelling for noe de har levert tidligere. 

— Men man kan også snu på det og si at det ikke er bra hvis du har en eksamensordning som åpner for denne muligheten, ved at du gir samme type oppgave år etter år.

— Hvorfor mener dere arbeid som ikke har gitt uttelling, ikke er fusk?

— Da er det en forberedelse til eksamenen. Det er ellers en veldig vanlig måte å jobbe på, at man for eksempel bruker egne notater, sier Dahle.

Har vært ulik praksis 

Som Khrono har avdekket, har utdanningsinstitusjonene hatt ulik praksis i saker om selvplagiat. Noen har slått hardt ned på det, mens for eksempel UiT ikke har utvist en eneste student.

Arbeidsgruppa i Universitets- og høgskolerådet gjorde blant annet en spørreundersøkelse blant institusjonene, og der kom det fram at det særlig var behov for samordning når det gjelder selvplagiat.

Studentleder: — Positivt 

Norsk studentorganisasjon (NSO) har lenge etterlyst felles fuskeretningslinjer.

— Vi har absolutt et inntrykk av, og hører at det er, ulik praksis, fordi det har vært en utydelighet i regelverket. Det skal ikke ha noe å si hvilken institusjon du går på om du blir felt for fusk eller ikke. Så at vi får dette på plass, er positivt, sier leder Kaja Ingdal Hovdenak.

Men når det gjelder selvplagiat, synes hun UHR burde gått lenger.

Hun synes ikke selvplagiat skal kunne være fusk, selv om studentene har fått uttelling for arbeidet tidligere.

— Men kan få en fordel hvis man leverer tekst fra en eksamensbesvarelse to ganger?

— Det er snakk om å bruke egne faglige tekster, som du selv kan og som du selv har produsert i eget arbeid. Jeg synes det er rart å bli straffet for det.

Kaja Hovdenak, leder i Norsk studentorganisasjon, synes ikke forslaget til nye fuske-retningslinjer går langt nok..

Forskjellen på fusk og slurv

Hva er fusk og hva er bare slurv? Den grensen er ikke alltid like lett å trekke, og faglig uenighet om dette er den største utfordringen for samordning av fuskepraksis, mener arbeidsgruppa i UHR.

Den skriver at institusjonene må tilrettelegge for mer samordning, for eksempel på tvers av fakulteter og institutter, og at institusjonene må samarbeide mer om dette.

— I noen tilfeller blir det reist fuskesak, mens i andre ikke, fordi det er veldig opp til sensorene om de vil anse besvarelsen for slurv eller fusk. Er det slurv, er det kanskje dårlige kildehenvisninger, og da har man en annen måte å straffe studentene på, nemlig å gi dårligere karakter. Eller man kan si at disse dårlige kildehenvisningene er så omfattende at vi melder det som en fuskesak.

Det er Kunnskapsdepartementet som har bedt Universitets- og høgskolerådet foreslå felles retningslinjer.

Arbeidsgruppa anbefaler at alle institusjoner har en bestemmelse om hva som kan være fusk i sine studie- og eksamensforskrifter. 

Den har laget et forslag, med blant annet formuleringer om at det kan være fusk å «handle i strid med gjeldende regler for den spesifikke eksamen» og å «levere besvarelse som er utarbeidet av andre enn studenten(e)» (se faktaboks).

— Det er et forslag, så kan de bruke det som et utgangspunkt eller kopiere det, sier Dahle. 

Powered by Labrador CMS