Debatt ● Torberg Falch
Om hvorfor man ikke kan stole på karakterene
Er utdanningsinstitusjonene i stand til å sette høye nok faglige krav, eller vil antallet nasjonale eksamener økes hvis opptakskravene fjernes, spør Torberg Falch.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Opptaksutvalget foreslår at alle karakterkrav fjernes. Opptakskrav til høyere utdanning kan være knyttet til hvilke fag søkeren har fra videregående, men ikke til resultater i fagene.
Utvalget kommenterer lakonisk at «det er institusjonenes ansvar å sørge for at studentene oppnår den kompetansen de trenger for å utøve yrket de utdanner seg til» (NOU 2022:17, s. 25-26).
Stein Berggren og Pål Jom fra Høgskolen i Østfold kommenterer nasjonal deleksamen i matematikk i lærerutdanningen i Khrono. De konkluderer med at denne eksamenen bidrar til «å sikre at alle kommende lærere som skal undervise i matematikk har den samme minimumskunnskap i algebra».
Underforstått er det her en mistro til at institusjonen selv kan sikre denne minimumskunnskapen. Det synes som at institusjonene ikke makter å gjennomføre det opptaksutvalget tar som en forutsetning. Flere ville blitt sertifisert som lærere om det ikke eksisterte en nasjonal eksamen.
Hvis institusjonene ikke makter å stryke studenter med for svake kunnskaper i algebra, hvordan kan vi ha tiltro til at de gjør det i andre deler av studiet?
Motivasjonen for å innføre både nasjonale opptakskrav og nasjonale eksamener var blant annet at institusjonene selv ikke stilte tilstrekkelig høye faglige krav. Det var en oppfatning om at mange fikk grad i de berørte studiene uten å være tilstrekkelig kvalifisert. Eller som Bergren og Jom formulerer det: «Det er ingen tvil om at det kan oppleves traumatisk for de studentene som må avbryte sitt studium».
Motivasjonen var også at institusjonene bruker karaktersystemet ulikt. En SØF-rapport fra 2013 finner at det er nesten en hel karakter i forskjell mellom de strengeste og snilleste institusjonene.
Det er mange utfordringer med nasjonale deleksamener. Torkel Haugan Hansen og jeg har tidligere vært skeptiske. Nasjonale eksamener hemmer autonomi, og dermed forskningsbaserte forbedringer.
Er det en fare for at fjerning av opptakskrav vil føre til økning i bruken av nasjonale eksamener fordi institusjonene selv ikke makter å sette tilstrekkelige faglig krav?
