Nasjonal deleksamen: Et nødvendig onde

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nå er vi i begynnelsen av et nytt år, med oppstart av nye emner for de som er lærerstudenter. Samtidig er det også en tid hvor mange studenter får sine eksamensresultater. Noen blir fornøyde, mens andre blir skuffet.

En eksamen mange opplever skuffelse og frustrasjon over er nasjonal deleksamen i matematikk i lærerutdanningen, med temaet algebraisk tenkning.

Denne eksamen ble innført som en permanent ordning høsten 2019. Temaet er felles for både 1-7 og 5-10 utdanningen, og er lagt til de første 30 studiepoengene i matematikk. I 1-7 utdanningen er de 30 første studiepoengene obligatorisk, mens de studentene som går på 5- 10 utdanningen selv har valgt matematikk.

Noen lærerstudenter har nå kommet i den situasjonen at de har brukt opp sine eksamensforsøk uten å ha bestått nasjonal deleksamen. Resultatet for studentene på 1-7 utdanningen er at de ikke får fullført sin lærerutdanning. For studentene på 5-10 er det ikke like dramatisk. De blir forsinket i sin utdanning, og må velge et annet undervisningsfag enn matematikk.

Det er ingen tvil om at det kan oppleves traumatisk for de studentene som må avbryte sitt studium. Er det nødvendig å påføre studentene denne belastningen?

matteeksamen

Nesten en fjerdedel strøk i matematikk

Hva er bakteppet og begrunnelsen for å innføre en slik nasjonal deleksamen i lærerutdanningen? Også andre profesjonsutdanninger, som barnevernsutdanningen og sykepleierutdanningen, har nasjonal deleksamen, så dette er ikke noe særskilt for lærerutdanningen.

Norge er med i den internasjonale undersøkelsen TIMMS, som bygger på læreplanene til de deltagende landene. Undersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år, og ett av de matematiske temaene i denne undersøkelsen, for elevene på 8. trinn, er algebra. Det viser seg at norske elever på 8. trinn gjør det dårlig på de oppgavene som handler om algebra, og resultatene fra undersøkelsen viser en marginal forbedring de siste 10 årene. Det er derfor et prekært behov for tiltak som kan snu denne trenden.

De fleste vil nok være enig i at matematikklæreren er helt sentral for at elevene skal kunne utvikle sine kunnskaper i matematikk, og da også i algebra. Men hvordan står det til med kunnskapen i algebra til lærerstudentene når de starter på lærerutdanningen?

Vi gjennomførte en undersøkelse av algebraferdighetene til et utvalg av lærerstudenter (39 studenter fra 1-7 og 22 studenter fra 5-10 utdanningen) høsten 2022. Undersøkelsen viste at disse studentene hadde en rimelig god forståelse av likhetstegnet, men de hadde store mangler i algebraforståelsen.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Det betyr at det er behov for at lærerstudentene får økt sin kunnskap i algebra i løpet av lærerutdanningen. Her kommer nasjonal deleksamen i grunnskolelærerutdanningen inn som et nasjonalt tiltak som har som mål å styrke lærerstudentenes kompetanse i algebra, og på sikt elevenes kompetanse i algebra.

Bestått nasjonal deleksamen i matematikk vil kunne være med på å sikre at alle kommende lærere som skal undervise i matematikk har den samme minimumskunnskap i algebra.

Så selv om det kan oppleves som traumatisk for studentene som ikke består nasjonal deleksamen i matematikk, er det viktigste i denne sammenheng å sikre elevene en god opplæring i algebra.

For selv om det er for tidlig å kunne måle hvilken effekt nasjonal deleksamen i lærerutdanningen har for norske elevers læring av algebra, så vil den på sikt kunne bidra til at alle norske elever, uansett hvor de bor i landet, er sikret den samme opplæringen i algebra.

Med tanke på den teknologiske utviklingen og fremtidens skole, vil gode kunnskaper i algebra bli stadig viktigere.

Det er elevene som skal bygge fremtidens samfunn som blir taperne hvis lærerne ikke har tilstrekkelige kunnskaper i algebra. Derfor vil vi si: Ja, nasjonal deleksamen har sin rettmessige plass i lærerutdanningen.