Hevder elever med svake karakterer er glemt i forslaget til nytt opptaks­system

Forskerne Elisabeth Hovdhaugen og Otto Lillebø ved Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) er kritiske til et av Opptaksutvalgets sentrale forslag: Det skal ikke lenger skal være mulig for unge å forbedre karakterene fra videregående for å øke sjansen for å komme inn på studier.

Noe skurrer i analysene som utvalget presenterer, skriver Hovdhaugen og Lillebø i et innlegg i Aftenposten tirsdag.

— Da vi leste Opptaksutvalgets rapport så vi at de fokuserer for lite på elever med svake karakterer, som har behov for å ta fag opp igjen, sier forsker Elisabeth Hovdhaugen til Khrono.

Utvalgets leder Marianne Aasen svarer på innvendingene lenger nede i artikkelen.

opptak

Opptaksutvalget vil fjerne alle karakterkrav

— Fokuserer kun på sterke elever

Opptaksutvalget la fram sin rapport tidligere denne måneden. Forslaget om å fjerne karakterforbedring skal hindre at kommende studenter bruker flere år på å ta opp fag. Dette gjør de i dag i håp om å få bedre karakterer, slik at de etter hvert kan komme inn på studier med karakterkrav. I populære studier som for eksempel medisin og psykologi er det så mange søkere at det er svært vanskelige å komme inn uten svært gode karakterer.

Forskerne Elisabeth Hovdhaugen og Otto Lillebø kritiserer utvalget for kun å fokusere på elever som vil forbedre en 4-er eller 5-er. Ifølge analyser fra NIFU, utgjør de et klart mindretall av dem som tar opp fag, skriver de i innlegget. Størsteparten har ikke spesielt gode karakterer. Flertallet som tar opp fag fikk karakteren 2 eller 3, argumenterer de.

— Det vi ønsker å påpeke, er at når de aller fleste som tar opp fag har en 2-er eller 3-er, da trenger de kanskje å repetere og ta opp faget på nytt. Kanskje trenger du for eksempel en litt bedre karakter i engelsk for å klare å lese pensum på engelsk.

NIFU-forskerne peker også på tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at tre av fire privatister tar fag de ikke har fra før. Kun 23 prosent tar privatisteksamen for å forbedre karakterene.

opptak

Hun var frisør i 13 år. Så tok hun en opptaksprøve og kom inn på medisin

— De med svake karakterer taper

— Vil ikke en opptaksprøve dekke behovet til dem vil ta opp fag, også de elevene som har dårlige karakterer?

— Utvalget foreslår en kvoteordning der 80 prosent kommer inn på grunnlag av karakter og 20 prosent etter en opptaksprøve. Da blir det veldig stor konkurranse mellom dem som skal ta denne prøven. Spørsmålet er om du vil sette noen i en situasjon at fordi du ikke tok verdens beste valg som 17-åring, så blir du stuck i de valgene.

— Kan et alternativ være å skille mellom elever med sterke og svake karakterer: De som har karakteren 4 og 5 hindres i å forbedre karakteren, mens de som har 2 og 3 kan prøve å forbedre dem?

— Hvis noe slikt skulle bli vurdert, så må det i så fall gjøres simuleringer på hvilke effekter dette vil få.

Et annet poeng de to forskerne trekker fram i innlegget, er at de som forbedrer karakterer ofte velger helsefaglige utdanninger. Det kan føre til at disse utdanningene får færre søkere mens de har behov for flere hender, advarer de.

Nå er Opptaksutvalgets rapport ute på høring før Stortinget til slutt fatter en beslutning.

— Det vi vil påpeke er at med det systemet Opptaksutvalget foreslår, så er det noen som taper. De som ikke var så fokusert på videregående, vil tape mer enn de gjør i dag. Det er vårt hovedpoeng, sier Nifu-forsker Elisabeth Hovdhaugen.

opptAKSUTVALGET

Elever og privatistskoler kritiske: — Synes alle skal få en ekstra sjanse

— Nytt system må gjelde for alle

Når Khrono spør Opptaksutvalgets leder Marianne Aasen om de har glemt søkere med svake karakterer og fokusert for mye på elever med 4-ere og 5-ere, svarer hun:

— Nei, det har vi ikke. Vårt forslag må gjelde for alle. Er det flere søkere enn plasser, så er det konkurranse uansett. De som konkurrerer med hverandre og har 3-ere og 4-ere, opplever i prinsippet det samme som dem som har 4 og 5 i karakterer.

— Hovdhaugen og Lillebø mener majoriteten av dem som forbedrer karakterer har svake karakterer, fører ikke forslaget deres til at disse hindres i å modnes og å forbedre karakterer og derfor utestenges fra høyere utdanning?

— Er det fag du ikke har fra før, så kan du fortsatt ta dem som privatist. Vårt forslag om opptaksprøve krever også innsats. Prøven er ment å måle relevant kunnskap og kompetanse som trengs når man skal studere.

Videre sier hun at bredden i fag fra videregående har også andre formål, noe som ikke alltid samsvarer med behovet som student.

Aasen viser til at Fullføringsreformen som snart skal iverksettes, åpner for at elever kan bruke lengre tid på videregående hvis det er bestemte forhold som tilsier det.

Utvalgslederen er heller ikke enig i at vi ikke vet hva som skjer hvis muligheten til å forbedre karakterer fjernes. Vi kan se til Sverige.

— Der har de innført et forberedende år, som i Norge kalles forkurs. Det kan du ta for å bli bedre forberedt til de fagene du skal studere. Men dette har vi ikke gått inn på siden vi opplevde at det var utenfor vårt mandat.

— Prinsipielt mener vi at det å ta opp fag for å øke karaktersnittet ikke nødvendigvis gjør deg til en bedre student. Da kan forkurs være en bedre erstatning, uten at vi har tatt stilling til det i utvalget.

— Store kostnader med dagens ordning

Aasen sier det er mange hensyn å ta, og at det kunne vært en mulighet å la elevgruppa med svake karakterer få anledning til å forbedre dem.

— Men da åpner vi opp for at alle kan gjøre det og da blir det fort slik dagens ordning er. Vi mener kostnadene med dagens ordning er for store og vi får ikke bedre studenter av det.

— NIFU-forskerne sier at 3 av 4 privatister tar fag de ikke hadde fra før: Er det noe dere har tatt med i betraktning?

— Det kan de fortsette med. De kan supplere med fag de ikke har. Det er forbedring av karakteren og å ta opp fag man har hatt fra før, vi ønsker å begrense.

Når det gjelder opplysningen om at dem som forbedrer karakterene ofte velger helsefaglige utdanninger, utdanninger som trenger flere søkere og flere hender, sier Marianne Aasen at de kan ta opptaksprøven og komme inn den veien.

Hun sier forskerne har et poeng når de peker på at en del elever trenger å lære mer og at de kanskje ikke lærte så mye innholdsmessig på videregående.

— Hvis de har behov for å bli bedre forberedt som studenter, er det ingenting i veien for det. De kan være privatister, men det vil ikke telle hvis du har eksamen i det samme faget fra før. Dette kan også være en hjelp til å forberede seg på opptaksprøven.

Dagens system fungerer slik at man er nødt til å ta opp fag med dårlig karakter på studier med konkurranse, ifølge Aasen. Når de fleste gjør dette, presses karakternivået opp.

— Det vi har lagt fram er et helhetlig opptakssystem som står seg til det beste for samfunnet, den enkelte og for studiestedene. Det utelukker ikke nye tiltak, som et forår slik de har Sverige, for å unngå uheldige virkninger.