Debatt ● runar bakken

Om å plagiere seg selv

Et snusfornuftig renhetsideal i sakprosaen og en angst for å bli tatt med buksa nede, tror jeg er langt mer skadelig for sakprosaforfattere og sakprosaen enn å plagiere seg selv.

— Som de fleste andre sakprosaforfattere er jeg av og til så fornøyd med både overskrifter og innhold, at jeg i entusiasme og med glede gjentar meg selv. Noe annet ville vært uhyre dumt, skriver Runar Bakken.
Runar Bakken
Dosent emeritus Runar Bakken
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Saken om meg som en innlysende selvplagiator begynte med en artikkel i Khrono 14.2. Artikkelen gjenga deler av Raabes anmeldelsen av min bok; «I løvens gap» i Forskerforum:

«Det er dog uklart hvordan Bakkens siste bokutgivelse skiller seg fra hans «Alle vil leve lenge, men ingen vil bli gamle», som utkom på Fagbokforlaget i 2018 (…)»

Så fortsetter artikkelen fra 14.2 med:

«Raabe peikar på fleire problematiske sider ved å bruka eigen tekst på nytt: Det eine er det som handlar om kva ein som lesar betalar for. Her betalar ein for dels same produkt (…)».

Så skriver Raabe i sitt motsvar til meg tirsdag 22.2: «(…) Med det sagt vil jeg gjøre det klart at mesteparten av «Løven …» virker som upublisert og nytt materiale». Underforstått; jeg har ikke plagiert min egen bok.

Uten sammenligning for øvrig: hvis en skulle vurdert eksempelvis Bourdieu på samme grunnlag som Raabe, ville utgivelse etter utgivelse være stemplet som selvplagiat. Ikke minst det empiriske materialet og hans stadige gjentagelser og nyanseringer av habitus-begrepet. Noe av det absurde i begrepet selvplagiat, trer frem.

Det Raabe implisitt uttrykker i sin iver etter å få en debatt om selvplagiering, er at jeg så å si har falt for fristelsen til å begå den akademiske synd det er blitt å ta noen snarveier; snike inn noen snasne overskrifter og noe innhold som er mulig å gjenfinne i det jeg har skrevet tidligere. Det er ikke sånn det henger sammen.

Hvis en skulle vurdert eksempelvis Bourdieu på samme grunnlag som Raabe, ville utgivelse etter utgivelse være stemplet som selvplagiat.

Runar Bakken, dosent emeritus ved Universitetet i Sørøst-Norge

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, så skriver jeg ved å tenke meg om skriftlig. Jeg verken tenker eller skriver helt forskjellig for hver bok. Som de fleste andre sakprosaforfattere er jeg av og til så fornøyd med både overskrifter og innhold, at jeg i entusiasme og med glede gjentar meg selv. Noe annet ville vært uhyre dumt.

La meg ta et eksempel: Introduksjonen av forholdet mellom alderdom og sykdom, er et eksempel som Raabe også trekker frem som «innlysende eksempler på selvplagiat».

For det første er det jeg som formulerte og problematisert dette forholdet innenfor gerontologien i Norge. For det andre var det helt nødvendig å gjenta dette forholdet, for å kunne videreføre problematiseringen. For det tredje evner jeg ikke å formulere det særlig bedre enn jeg har gjort, og for det fjerde – noe Raabe unnlater å nevne – så brukes dette forholdet mellom alderdom og sykdom i de fleste av de øvrige kapitlene, hvor forholdet drøftes og problematiseres; ikke minst i kapittelet om medikalisering. Det har verken blitt gjort av andre eller meg tidligere.

Hadde jeg bare på en eller annen måte gjort leseren oppmerksom på at eksempelvis forholdet mellom alderdom og sykdom også kunne leses i min nest siste bok, virker det som alt hadde vært i skjønneste orden. Jeg skal ikke være mer tverr enn å medgi at det kunne jeg gjort.

Jeg kunne skrevet noe sånt i introduksjonen eller i en fotnote: «Grunnlagsproblemet knyttet til forholdet mellom alderdom og sykdom begynte jeg å arbeide med i boken «Alle vil leve lenge, men ingen vil bli gamle». I denne boken går jeg videre og drøfter det opp mot spesifikke forhold i den kommunale pleie- og omsorgssektor». Noe sånt.

Men fra overflate og formaliteter, til substans: Hadde boken blitt bedre av det? Hadde boken fått en annen og tyngre betydning for folk som leser den? Hadde studenter og politikere lært mer av det? Er det uredelig av meg?

Det som gjør at jeg stritter litt, er fornemmelsen av at det et kommet inn et snusfornuftig renhetsideal i sakprosaen; en angst for å bli tatt med buksa nede. Jeg tror i så fall at det er langt mer skadelig for sakprosaforfattere og for sakprosaen enn å plagiere seg selv.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

debatt tellef solbakk raabe selvplagiering pierre bourdieu plagiat meninger runar bakken
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS