Øker lånerammen på studentboliger med én milliard kroner
Bolig. Regjeringen foreslår å øke Husbankens låneramme med én milliard kroner. Pengene skal gå til satsingen på studentboliger.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriver i en pressemelding at de øker låneramma til husbanken med en milliard kroner.
— Økningen skal gå til å støtte opp om den ekstraordinære satsingen på studentboliger. Dermed vil en rekke viktige studentboligprosjekter få tilsagn om lån allerede i år, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland, i følge pressemeldingen.
Kommunaldepartementet skriver at en rekke viktige studentboligprosjekter vil få tilsagn om lån som en følge av denne satsingen.
De trekker blant annet fram flere av prosjektene til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, samt enkeltprosjekter ved Studentsamskipnadene i Ås, Stavanger og Volda.
Samtidig justeres tilskuddene til nye studentboliger opp med 370 millioner kroner, for inneværende budsjettår.
Nybø: — Også mer i tilskudd
— Vi utbetaler dermed totalt over 730 millioner kroner i tilskudd til nye studentboliger i år. I tillegg dobles lånerammen, og det betyr at flere studenter får tilgang til et rimelig og forutsigbart boligtilbud raskere, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), i pressemeldingen.
Flere av studentboligprosjektene som har fått tilskudd, men manglet lånefinansiering vil nå få det. Det gjelder disse prosjektene:
- Studentsamskipnaden i Ås: Skogveien, Ås: 400 millioner kroner
- Studentsamskipnaden i Stavanger: Gosen, Stavanger: 89,6 millioner kroner
- Studentsamskipnaden i Volda: Heltne 2, trinn 2, Volda: 42,6 millioner kroner
- Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus: Blindernveien 6, Oslo : 178 millioner kroner, Gjerdrumsvei, Oslo: 153 millioner kroner, Rolf A Stenersens vei, Oslo: 101 millioner kroner.
Utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Nina Sandberg, er ikke imponert.
— Det er fint at regjeringen nok en gang lover å bygge flere studentboliger. Men det gjorde de i statsbudsjettet i fjor også, og da halverte de bevilgningene underveis og brøt løftene.
Anslo mindre studentboligbygging neste år
I statsbudsjett for 2020 foreslo regjeringen å bevilge 822,4 millioner kroner til nye studentboliger neste år.
Denne uken sendte Kunnskapsdepartementet ut invitasjon til studentsamskipnadene om å søke tilskudd til studentboliger.
Søknadsfristen er først den 6. januar 2020, men de foreløpige anslagene Kunnskapsdepartementet har fått gjør at Nybø ønsker et møte med samskipnadene i starten av desember.
I et møte tidligere denne høsten fortalte samskipnadene at de kan bygge mellom 1000 og 2000 nye studentboliger i 2020. Regjeringen har neste år gitt tilskudd til byggingen av 2200.
— Jeg har nå kalt inn studentsamskipnadene og Norsk studentorganisasjon (NSO) til et møte om denne situasjonen. Jeg tar disse tallene på alvor, sier Nybø.
— For få byggeklare prosjekter
Dette blir i så fall det andre året på rad at samskipnadene bygger færre studentboliger enn regjeringen har gitt muligheten til.
Landets samskipnader søkte i 2019 bare om penger til bygging av 1448 nye studentboliger.
Stortinget ville bygge 3400.
— Det er synd hvis det skal være slik at regjeringen legger pengene på bordet, studentene sier at det er behov for flere boliger og likevel klarer ikke studentsamskipnadene å realisere prosjektene. Samskipnadene og kommunene må få opp farten i boligbyggingen, for det er for få byggeklare prosjekter. Mange kommuner har også et stort forbedringspotensial når det gjelder å behandle byggesøknader raskere enn de gjør i dag, sier Nybø til Khrono.
— Svært bekymret
Norsk Studentorganisasjon (NSO) mener 20 prosent av alle studenter bør bo i studentboliger. For å nå det målet mangler det 15.000 boliger. I en undersøkelse studentorganisasjonen la fram i sommer hadde 14,52 prosent av studentene i Norge muligheten til å bo i studentbolig i år.
— I år så vi at det var over 10 000 studenter som manglet tak over hodet ved studiestart. Det er en uholdbar situasjon, og viser at behovet for studentboliger er stort, sier leder av NSO, Marte Øien.
— Dersom det viser seg at samskipnadene ikke søker om flere studentboliger i år igjen, er vi svært bekymret for at trenden vil bli at tilskuddet reduseres. Taperne er studentene, som allerede har en svært sårbar økonomi, og en presset boligsituasjon, sier Øien.
- Les også: Studentboliger på stedet hvil
Et estimat
Leder av Samskipnadsrådet i Norge, Hans Erik Stormoen, sier til Khrono at anslaget for studentboligbygging neste år stammer fra et sonderingsmøte mellom samskipnadene og Kunnskapsdepartementet tidligere i høst. Han sier tallene er høyst usikre, og vil ikke være klare før søknadsfristen har gått ut.
— Men jeg tror samskipnadene vil søke om tilsagn til å bygge opp mot 2200 studentboliger neste år.
Som Nybø selv trakk fram i et intervju med Khrono tidligere i år er det flere gode grunner til at samskipnadene bygde relativt få studentboliger i 2019, og muligens vil gjøre det samme i 2020. Det henger blant annet sammen med en omlegging av støtteordningene, og at støtten skal prisjusteres.
— Dette innebærer at det er mye mer naturlig for samskipnadene å søke om tilskudd når de nærmer seg oppstart av prosjektet. Både samskipnadene selv og vi mener dette er en sannsynlig forklaring på at vi ser en nedgang i tilskuddssøknadene akkurat i år, sier Nybø.
Tre utfordringer
Tidligere har direktør for Samskipnaden i Ås, Einride Berg, uttalt til Khrono at han tror følgene av denne omleggingen vil føre til færre søknader på kort sikt, nettopp fordi byggingen av studentboliger skal prisjusteres hvert år.
— Tidligere kunne jeg kanskje søke om tilskudd til et prosjekt som kanskje begynte om 1-2 eller 3 år. Nå vil det ikke være så smart å søke om penger til et prosjekt som starter opp om tre år i år, da tilskuddet du får beregnes ut ifra 2019-satser, ikke 2021 eller 2022-satser.
— Man må bare gi den nye ordningen tid, så går dette seg til, sa Berg.
Stormoen mener samskipnadene i hovedsak møter på tre utfordringer i byggingen av studentboliger.
— Et moment er ønsket fra departementet om å søke tilskudd tettere opp mot byggestart. Et annet moment er at det tar lang tid å få klart prosjektene, med de kravene som stilles av kommunen. Et tredje moment er utfordringen knyttet til rehabilitering. I dag gis det ikke tilskudd til rehabilitering av regjeringen, og det fører til at bygg som burde vært oppgradert ikke blir det, sier Stormoen.
(Oppdatert 15.13: Kommentar fra utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet)
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!