Ville bygge 3400 studentboliger, men fikk bare søknader om 1448
Studentboliger. Landets samskipnader har bare søkt om penger til bygging av 1448 nye studentboliger, mens Stortinget vil bygge 3400. Studentene er skuffet og Marianne Synnes fra Høyre krever handling fra samskipnadene.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kunnskapsdepartementet gir tilskudd til 1448 nye studentboliger på sju ulike steder i landet.
Men Stortinget har bevilget penger til å bygge 3400 studentboliger, 2000 flere enn det samskipnadene så langt har søkt om penger til i år.
Alle studentsamskipnader som søkte om støtte til nybygg i denne runden fikk ja.
Tildelinger til nye studentboliger
| Samskipnad | Studiested | Antall student-hybler | |
| SiM | Molde | 65 | |
| SiVolda | Volda | 74 | |
| NNSE | Oslo | 162 | |
| SiT | Gjøvik | 228 | |
| Sammen | Førde | 19 | |
| SiÅs | Ås | 650 | |
| NAS | Tromsø | 250 | |
| Totalt | 1448 |
Kilde: Kunnskapsdepartementet
Samskipnadene har på den andre siden søkt om støtte til rehabilitering av 1760 boenheter, men har fått avslag.
— Man har gitt penger til rehabilitering tidligere, og vi er skuffet over at man velger å ikke gjøre det denne gangen, sier styreleder Vetle Bo Saga i Samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), til Khrono.
Nybø: — Vurderer ny utlysning til høsten
— Bygging av studentboliger har vært en viktig sak for regjeringen og Venstre i flere år. I år har vi penger til å bygge hele 3400 studentboliger. Det er det høyeste noen gang, sier sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
— I denne søknadsrunden fikk vi kun inn søknader om 1448 nye studenthybler, og vi vil derfor vurdere å ha en ny utlysning til høsten, sier Nybø.
Det er skuffende at studentsamskipnadene ikke har søkt om tilskudd til flere nye studentboliger.
Skuffa studentleder
— Det er skuffende at studentsamskipnadene ikke har søkt om tilskudd til flere nye studentboliger, sier Håkon Randgaard Mikalsen, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding.
Mikalsen sier man trenger en felles innsats fra statsråden, kommunene og studentsamskipnadene.
— Iselin Nybø må få fortgang i rapporten om tilskudd til studentboliger, slik at vi får et regelverk som er tilpasset dagens byggekrav. Når det er på plass må kommunene stille tomter til disposisjon, slik at studentsamskipnadene har et sted å bygge boliger. Da kan studentsamskipnadene søke om tilskudd og starte byggingen av sårt tiltrengte studentboliger, fortsetter Mikalsen.
Han trekker fram at i januar 2019 kom det en rapport der en arbeidsgruppe har gjennomgått tilskuddsordningen for studentboliger. Rapporten som nå er på høring, hvor det blant annet blir anbefalt en større endring i tilskuddsordningen, og andre tiltak for å forenkle arbeidet med studentboligbygging.
— Vi krever at statsråd Iselin Nybø gjennomfører endringer i regelverket slik at det vil være mulig å bygge for årets tildelte sum og fortsette den offensive satsningen på studentboliger fremover, sier Mikalsen.
Nei til søknader om rehabilitering
I tillegg til søknader om nye studenthybler kom det inn søknader om støtte til rehabilitering av 1760 boenheter.
— I denne runden har vi sagt nei til å støtte rehabilitering. I utgangspunktet skal studentsamskipnadene dekke vedlikehold selv med leieinntekter. Regelverket begrenser hvilke muligheter vi har til å bruke statlige penger på dette. Min førsteprioritet er å bygge flere studentboliger, sier Nybø.
En arbeidsgruppe har gjennomgått tilskuddsordningen for studentboliger i Norge. Den har hatt som mål å fremme forslag som gjør at de ressursene som er satt av til studentboligbygging brukes effektivt og fremtidsrettet. Forslagene er nå på høring med svarfrist 12. april.
Det betyr at det skal bygges 1 448 nye studentboliger i Tromsø, Molde, Volda, Førde, Gjøvik, Ås og Oslo.
Synnes: — Krever bygging fra samskipnadene
Marianne Synnes er utdanningspolitisk talsperson for Høyre.
— Jeg lurer derfor på hvorfor samskipnadene ikke bygger flere studentboliger når behovet er så stort, spør Marianne Synnes.
Hun trekker fram at de siste årene har det vist seg stadig vanskeligere å holde tempoet i studentboligbyggingen oppe.
Jeg lurer derfor på hvorfor samskipnadene ikke bygger flere studentboliger når behovet er så stort.
— Én grunn til det var at både maksimal kostnadsramme for studentboliger og tilskudd pr. hybelenhet sto uendret mens byggekostnadene økte. Men det har regjeringen nå gjort noe med. Det er nå bestemt at begge satsene (kostnadsramme og tilskudd) skal indeksreguleres én gang i året for å holde tritt med prisveksten. Nå må samskipnadene gå sammen med sine vertskommuner og levere på studentboliger! Studentene trenger et rimelig og forutsigbart boligtilbud, krever Synnes.
Skuffet over at de ikke fikk penger til rehabilitering
En av samskipnadene som denne gangen kun har søkt om penger til rehabilitering er Samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO).
— Det stemmer at vi i denne runden ikke har søkt om penger til nye studentboliger. Men vi søkte om støtte til rehabilitering av rundt 250 gamle boliger, forteller styreleder Vetle Bo Saga.
Han trekker fram at departementet tidligere også har gitt støtte til rehabilitering av studentboliger, og at de derfor er skuffet over at man ikke har gjort det denne gangen.
— Det er selvsagt at samskipnadene skal stå for det løpende vedlikeholdet, men her er det snakk om studentboliger som rett og slett har gått ut på dato, og trenger totalrenovering. Heller ikke studentboliger varer evig, de har en teknisk levetid. For vår del handler det eksempelvis om studentboliger bygget i forbindelse med OL i Oslo i 1952, sier Saga og legger til:
— Når det gjelder komplekset på Tullinløkka i Oslo har dette eksempelvis ikke fått støtte før, og vi mente det burde kunne kvalifisere til støtte til rehabilitering.
Tidkrevende reguleringsarbeid
— Men hva hindrer dere i å bygge flere nye boliger nå?
— Det er nok ulike årsaker for de ulike samskipnadene rundt omkring i landet. For oss handler mye om at det er tidkrevende reguleringsprosesser i kommunen før tomter blir klargjort, sier Saga.
Han trekker fram SiO sitt prosjekt i Blindernveien der de kjøpte tomta i 2013, men der det først var ferdig vedtatt reguleringsplan fem år senere, høsten 2018.
— Reguleringsplaner er jo først og fremst kommunens bord. Det er altså mange parter som må spille sammen når det skal bygges studentboliger. Vi har jo denne arbeidsgruppen som jobber med regeleverk og betingelser rundt bygging av studentboliger og vi håper det kan gi bedre betingelser, sier Saga.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
NTNU har fått ny HR-direktør
Ros-Mari Berre (52) er ansatt som ny HR- og HMS-direktør ved NTNU.
Det skriver Universitetsavisa (UA).
Berre kommer fra Trondheim og er i dag kommunalsjef for barn og unge i Malvik kommune. Hun var en av i alt 17 søkere til stillingen som blir ledig når Arne Kr. Hestnes går av med pensjon i vår.
— Jeg gleder meg til å bli godt kjent med organisasjonen og alle de dyktige medarbeiderne som hver dag skaper kunnskap, sier Berre i en kommentar gjengitt på Innsida, ifølge UA.
NTNU, her representert ved Dragvoll, har fått ny HR-direktør. Skjalg Bøhmer Vold Aasland har fått ny politisk rådgiver
Ada Camilla Lassen-Urdahl blir ny politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Det skriver Alltinget.
Lassen-Urdahl, som de siste årene har jobbet som internasjonal rådgiver i AUF, overtar stillingen etter Munir Osman Humed Jaber.
Lassen-Urdahl sitter i fylkestinget for Arbeiderpartiet i Vestfold og i kommunestyret i Færder. Hun har en bachelorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.
Ada Camilla Lassen-Urdahl har fått jobb som politisk rådgiver for Sigrun Aasland. Vestfold Ap Digital Ibsen-master ved UiO
Senter for Ibsen-studier ved UiO startar hausten 2026 eit nytt, heildigitalt masterprogram: Ibsen studies online. Programmet kjem i tillegg til den etablerte engelskspråklege masteren, som tek opp 15 studentar årleg. Det digitale tilbodet skal ta opp ti studentar, skriv Uniforum.
Undervisningsopplegget blir omtalt som asynkront, som vil seie at studentane sjølv kan velje når dei vil følgje forelesingar og løyse oppgåver. Der er ingen fellessamlingar, og Ibsen-masteren kan dermed takast heilt utan å besøke Universitetet i Oslo.
Studiet er gratis for studentar frå EU og EØS, medan studieavgifta for studentar utanfor området blir om lag 130 000 kroner årleg – rundt 70 000 kroner mindre enn den campusbaserte masteren. Senteret håpar det digitale tilbodet vil nå nye studentgrupper, også lærarar som ønskjer vidareutdanning.
Sverige skal evaluere fordelingen av forskningsmidler
Den svenske regjeringen har gitt Vetenskapsrådet i oppdrag å evaluere satsingen på strategiske forskningsområder.
I en pressemelding skriver regjeringen at målet er å vurdere kvaliteten på forskningsmiljøene og ta stilling til om dagens øremerking av midler skal videreføres, eller om midler bør omfordeles fra forskningsmiljøer med svakere kvalitet.
Sveriges høyere utdannings- og forskningsminister, Lotta Edholm, uttaler at de strategiske forskningsområdene er viktige for Sveriges internasjonale konkurranseevne, men åpner for omfordeling dersom enkelte miljøer ikke holder tilstrekkelig nivå.
Ordningen med strategiske forskningsområder ble etablert i 2008 for å styrke svensk forskning. I 2025 ble det fordelt om lag 2 milliarder svenske kroner til rundt 40 forskningsmiljøer. Midlene er øremerket de aktuelle lærestedenes budsjetter.
Sist evaluering ble gjennomført i 2015. Den førte til at rundt 30 millioner kroner ble omfordelt fra to miljøer som ikke ble vurdert som tilstrekkelig vellykkede.
Tre akademikere i Nav-utvalg
Regjeringen offentliggjorde denne uken hvem som skal sitte i ekspertgruppen som skal gi råd til regjeringen om hvordan Nav bør organiseres framover for å gi folk bedre tjenester og få flere i jobb.
Gruppen skal ledes av tidligere direktør i Utlendingsdirektoratet, Frode Forfang, som også har en fortid som statssekretær i Thorbjørn Jaglands regjering på 1990-tallet.
Blant de øvrige medlemmene finner vi tre med direkte tilknytning til akademia og forskningssektoren: Tone Fløtten (seniorforsker ved Fafo), Talieh Sadeghi (forskningsleder ved Oslo Met) og Katrine Løken (professor ved Norges handelshøyskole).
De resterende medlemmene er Erik Stene (fagdirektør i Helsetilsynet), Bjørn Gudbjørgsrud (kommunedirektør i Lillestrøm kommune), Liza Øverdal (kommunedirektør i Sokndal kommune) og Roar Olsen (direktør i Statens graderte Plattformtjenester).
NHH-professor Katrine Løken er en av tre akademikere i ekspertgruppen som skal se nærmere på hvordan Nav fungerer. NHH Kongens heder til Inger Vagle
Tidligere professor ved OsloMet Inger Vagle er tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin lange samfunnsbyggende innsats innen yrkesfaglig utdanning og likestilling i utdanning og arbeidsliv.
Inger Vagle har gjennom flere tiår vært sentral i utviklingen av yrkesfaglærerutdanning i Norge, melder OsloMet.
Hun har bakgrunn som elektriker og elektroinstallatør, og har styrket fag- og yrkesopplæringen både som lærer, forsker og bidragsyter i utdanningspolitikken, heter det.
Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje av statsforvalter Jan Tore Sanner under et arrangement på OsloMets studiested Kjeller 23. februar.
Studieleder Ina Aurelia Pfeifer Issa taler til Inger Vagle under utdelingen av Kongens fortjenstmedalje. Eva Skals Johnskareng / OsloMet Trude Myklebust inn i Etikkrådet
Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen ved OsloMet, Trude Myklebust, er oppnevnt som nytt medlem til Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, melder Finansdepartementet.
Myklebust forsker og underviser innenfor finansmarkedsrett og bærekraftig finans. Hun har også tidligere vært medlem av Etikkrådet, i perioden 2017-2022.
Hun har tidligere jobbet i Finansdepartementet og vært medlem av de regjeringsoppnevnte utvalgene for henholdsvis klimarisiko og naturrisiko.
Tidligere styreleder ved NTNU og tidligere konsernsjef i Hydro, Svein Richard Brandztæg, leder rådet, mens akademia også er representert ved professor Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen og Egil Matsen, påtroppende rektor ved BI.
Trude Myklebust, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen OsloMet er oppnavnt som nytt medlem av Etikkrådet. OsloMet Stiftelser danner nytt nasjonalt program
Et partnerskap av pengeutdelende stiftelser lanserer i disse dager et nasjonalt program for flere og bedre utprøvinger av tidlige og forebyggende tiltak på levekårsfeltet.
Programmet har fått navnet «Levekårsprøgrammet», og består foreløpig av Sparebankstiftelsen DNB, Sørlandets kompetansefond og Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond, står det i en pressemelding fra Sørlandets kompetansefond.
Målet er blant annet at praksisfeltet og forskere skal finne sammen slik at utprøvinger kan gjennomføres med kvantitative forskningsmetoder av høyeste kvalitet, står det videre.
Programmets mål er at flere barn og unge skal få bedre muligheter til læring, utvikling, utdanning og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, står det på programmets nettside.
Krig i Midtøsten
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!