Nybø avviser studentkritikk: — Denne regjeringen satser på studentboliger

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett medfører en reduksjon i budsjettposten til studentboliger. Årsaken er at samskipnadene ikke var klare for å realisere bygging av mer enn 1448 nye studentboliger i 2019, mens regjeringen la på bordet penger til 3400 nye boliger.

— Når studentene framstiller situasjonen som om denne regjeringen ikke satser på studentboliger, så forstår jeg dem rett og slett ikke, sier Iselin Nybø til Khrono. Hun er forsknings- og høyere utdanningsminister.

— Flere gode grunner til lavt tall på tilskuddssøknader

— De siste årene har regjeringen bevilget penger til 2200 nye studentboliger årlig. I 2019 lyste vi ut midler til å bygge ut inntil 3400 nye boliger. Samskipnadene søkte bare om 1448, og vi har ikke fått noen signaler om at de har mange flere prosjekter som er klare for realisering i 2019. Å framstille dette som om regjeringen ikke satser på studentboliger blir helt feil. Jeg kan jo rett og slett ikke bygge disse boligene selv, om jeg aldri så mye kommer fra en handy familie, understreker Nybø.

Nybø trekker fram at det på den andre siden er flere gode grunner til at samskipnadene ligger på dette relativt lave nivået i år. Det henger blant annet sammen med en omlegging av støtteordningene, og at støtten skal prisjusteres.

— Dette innebærer at det er mye mer naturlig for samskipnadene å søke om tilskudd når de nærmer seg oppstart av prosjektet. Både samskipnadene selv og vi mener dette er en sannsynlig forklaring på at vi ser en nedgang i tilskuddssøknadene akkurat i år, sier Nybø.

— Må gi ny ordning litt tid

Det samme forklarte direktøren for samskipnaden i Ås, Einride Berg, til Khrono i slutten av mars.

— Nå har Stortinget og regjeringen bestemt at satsene til bygging av studentboliger skal prisjusteres hver år. Dette gjør at samskipnadene vil søke om tilskudd til å bygge boliger nærmere oppstart av prosjektene enn tidligere. Det kan forklarer hvorfor det er en nedgang i søknadstallene nå, pekte Berg på, og forklarte videre:

— Tidligere kunne jeg kanskje søke om tilskudd til et prosjekt som kanskje begynte om 1-2 eller 3 år. Nå vil det ikke være så smart å søke om penger til et prosjekt som starter opp om tre år i år, da tilskuddet du får beregnes utifra 2019-satser ikke 2021 eller 2022-satser, sa han.

— Regjeringen har jo ønsket at prosjektene vi søker om skal være mer ferdige, la han til.

Les også:

100 nye studieplasser og 10 millioner til rekruttering til lærerutdanning

Ås-direktøren sier at flere nok vil gjøre som man gjør i Ås. Bruke av penger man har på bok til å planlegge prosjekter, og så søke om tilskudd når prosjektet er klart til å realiseres.

— Man må bare gi den nye ordningen tid, så går dette seg til, sa Berg.

NSO-leder: — Nybø har sagt at hun skulle vurdere ny utlysning

Håkon Randgaard Mikalsen er leder for Norsk studentorganisasjon (NSO). Han trekker fram at Nybø to ganger denne våren i spørretimen, både 19. mars og 10. april, som svar til Senterpartiets og SVs Mona Fagerås, har sagt at hun vil vurdere en ny utlysning til studentboliger.

— Samskipnadene sier de ikke kan realisere flere nye boliger i år. Samtidig la regjeringen penger på bordet til 3400 nye boliger. Kan du da være enig med Nybø at det ikke er hos regjeringen, men mer hos samskipnadene skoen trykker?

— Det kan være et poeng. Og jeg tenker det er helt riktig at samskipnadene her må gå i seg selv. Regjeringen har bevilget penger til 2200 nye studentboliger årlig de siste årene. Samskipnadene burde klare å levere søknader i hvert fall på det nivået, mener Mikalsen.

Han legger til:

— Det hører også til historien at samskipnadene har søkt om tilskudd til 3200 studentboliger. Men om lag 1700 av disse var rehabilitering, og det fikk de ikke innvilget støtte til.

— Pengene burde gått til andre studentformål

I tillegg er han opptatt av at de 300 millionene som nå blir tatt ut av studentboligbudsjettet, overføres til andre studenttiltak.

— I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har vi i NSO spilt inn mange gode forslag til hva det trengs bevilgninger til for å bedre studentenes situasjon og hverdag.

Mikalsen trekker fram behovet for en levekårsundersøkelse som bare vil koste 15 millioner. I tillegg mener han det hadde vært klokt at regjeringen brukte en del av boligpengene til å utsette den nye konverteringsordningen for stipend, som innebærer at de som ikke fullfører grader får redusert stipendandel.

— De kunne utsette innføringen ett år og dermed få gjennomført grundige undersøkelser på konsekvenser av en slik ordning, slik Senterpartiet foreslo i budsjettforhandlingene, sier Mikalsen.

Bekrefter at de ikke har nye prosjekter

Vetle Bo Saga er styreleder for Samskipnaden i Oslo og Akershus (Sio). Han forteller at Sio ikke har noen nye prosjekter de kunne søkt om støtte til akkurat nå, og han tror ikke det hadde gitt store utslag å ha en ny utlysning nå.

— Det synes fornuftig med utlysning en gang i året, slik regjeringen har lagt opp til, sier Saga til Khrono.

Saga trekker fram at skoen trykker litt ulike steder med tanke på tempo i byggingen.

— Sio har mange studentboligprosjekter og skulle gjerne sett at de kunne realiseres i et enda høyere tempo. Vi bygger blant annet 82 grønne familieboliger på Kringsjå som er ferdige til vinteren, og håper å komme i gang med byggingen av rundt 300 nye studentboliger på Blindern i nær framtid, forteller han og fortsetter:

— Det er to ting som gjør at nye studentboligprosjekter tar tid. Lovpålagte regler gjør at det tar tid før man kan sette i gang bygging av studentbolig på en tomt. En regulering av en tomt tar normalt inntil fire år. Vi opplever også at dagens kostnadsnivå kan være en utfordring. Det viktigste for oss er økonomiske rammer som fortsatt gjør det mulig å bygge studentboliger i Oslo.

Slår et nytt slag for støtte til rehabilitering

Saga mener også at det er viktig at regjeringen nå begynner å tenke på behovet for rehabilitering og støtteordninger også for dette. Han har tidligere påpekt overfor Khrono at noen av studentboligene til SiO jo ble bygget i forbindelse med OL, ikke i 1994, men i 1952.

— Tilskudd til studentboligbygging er et virkemiddel for å sikre antall boliger og for å holde leieprisen nede, men et tilskudd varer ikke evig. Mange av våre studentboliger er gamle. De eldste er bygd på femtitallet. Vi må fortsette å bygge tilstrekkelig mange nye boliger og samtidig rehabilitere de vi har til dagens krav og forventninger, sier Saga.

Han trekker så fram:

— I år søkte Sio om tilskudd til rehabilitering av 248 studentboliger, noe det dessverre ikke ble gitt støtte til. Studentboliger er et viktig utdanningspolitisk virkemiddel og det er fortsatt behov for en boligsatsing både når det gjelder nybygg og rehabilitering, sier styrelederen for SiO.

Sp: — Pengene burde kommet studentene til gode

Marit Knutsdatter Strand er stortingsrepresentant for Senterpartiet. Hun støtter studentene i kravet om at de ubrukte boligmidlene burde kommet studentene til gode.

— Det er skuffende at over 300 millioner kroner satt av til studentboliger nå går tilbake i det store sluket til regjeringen, sier Strand til Khrono og legger til:

— Studentsamskipnadene og studiestedene fikk ikke mulighet til å søke på en ny utlysning, og om det fortsatt ikke var interesse burde midlene gå til andre tiltak for studenter.

Strand trekker også fram at da budsjettet for 2019 ble lagt fram, reagerte studentene og Senterpartiet med dem på at omgjøre av lån til stipend (konverteringsordningen) skulle få et trangere nåløye uten at konsekvensene for studentenes hverdag var vurdert.

— Vi vet fortsatt ikke om forslaget bidrar til at flere gjennomfører studiene på normer tid. Dette tiltaket sparte regjeringa drøyt 250 millioner kr på, og med mindre forbruk på studieboliger kunne regjeringen nå vist storsinn, utsatt endringa av konverteringsordningen, og vurdert konsekvensene bedre, understreker Strand.

Hun trekker fram at det er positivt at det endelig kommer flere studieplasser etter at institusjonene har hatt studieplasstørke både på fagskoler, høgskoler og universiteter i lang tid.

— Nå blir det interessant hvordan regjeringa prioriterer disse plassene innenfor kategori D og andre kompetansebehov. Vi mangler både lærere, sykepleiere, leger, IKT- og planleggingskompetanse, for å nevne noe, sier Strand.

SV: Trist budskap i revidert bdusjett

Marius Jøsevold er representant på Stortinget som vare for Mona Fagerås, SV, denne uka.

— Det er trist å se at regjeringen kutter 300 millioner til studentene. Dette er et klassisk mageplask for regjeringen, sier Jøsevold i en kommentar til revidert nasjonalbudsjett.

Han trekker fram at med kuttene i studentboliger og konverteringsordningen, har de i realiteten tatt en halv milliard fra norske studenter på ett år!

— Regjeringen oppretter 100 nye studieplasser, men det er et spytt i havet i forhold til hva som trenges i årene framover. Vi ser at SSB framskriver sykepleierbehov i en helt annen størrelsesorden enn det regjeringen nå svarer på, mener SV-representanten.

Jøsevold er som Aps Nina Sandberg opptatt av situasjonen rundt Nord universitet, og trekker fram at når regjeringen i tillegg i praksis legger ned tilbud gjennom å ikke gi tydelige styringssignaler til universitetene, om tilbud i hele landet, så er dette en varslet katastrofe.

— I Nordland for eksempel, er hver tiende lærerstilling besatt av ufaglærte i mange kommuner. Da er ti millioner til rekrutteringsarbeid, samtidig som tilgjengeligheten blir dårligere, bare plaster på såret.

Jøsevold legger til at han onsdag kommer til å stille Nybø spørsmål i spørretimen, både i den spontane og den ordinære, og det handler om situasjonen ved Nord Universitet.

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste nyheter:

Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak

Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler

Én av tre britiske studenter frykter universitets­konkurs