Nybø avviser studentkritikk: — Denne regjeringen satser på studentboliger
Revidert. Samskipnadene kunne ikke realisere mer enn 1448 studenboliger i år. Derfor krympes bevilgningen, påpeker Iselin Nybø.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett medfører en reduksjon i budsjettposten til studentboliger. Årsaken er at samskipnadene ikke var klare for å realisere bygging av mer enn 1448 nye studentboliger i 2019, mens regjeringen la på bordet penger til 3400 nye boliger.
— Når studentene framstiller situasjonen som om denne regjeringen ikke satser på studentboliger, så forstår jeg dem rett og slett ikke, sier Iselin Nybø til Khrono. Hun er forsknings- og høyere utdanningsminister.
— Flere gode grunner til lavt tall på tilskuddssøknader
— De siste årene har regjeringen bevilget penger til 2200 nye studentboliger årlig. I 2019 lyste vi ut midler til å bygge ut inntil 3400 nye boliger. Samskipnadene søkte bare om 1448, og vi har ikke fått noen signaler om at de har mange flere prosjekter som er klare for realisering i 2019. Å framstille dette som om regjeringen ikke satser på studentboliger blir helt feil. Jeg kan jo rett og slett ikke bygge disse boligene selv, om jeg aldri så mye kommer fra en handy familie, understreker Nybø.
Nybø trekker fram at det på den andre siden er flere gode grunner til at samskipnadene ligger på dette relativt lave nivået i år. Det henger blant annet sammen med en omlegging av støtteordningene, og at støtten skal prisjusteres.
Jeg kan jo rett og slett ikke bygge disse boligene selv, om jeg aldri så mye kommer fra en handy familie.
— Dette innebærer at det er mye mer naturlig for samskipnadene å søke om tilskudd når de nærmer seg oppstart av prosjektet. Både samskipnadene selv og vi mener dette er en sannsynlig forklaring på at vi ser en nedgang i tilskuddssøknadene akkurat i år, sier Nybø.
— Må gi ny ordning litt tid
Det samme forklarte direktøren for samskipnaden i Ås, Einride Berg, til Khrono i slutten av mars.
— Nå har Stortinget og regjeringen bestemt at satsene til bygging av studentboliger skal prisjusteres hver år. Dette gjør at samskipnadene vil søke om tilskudd til å bygge boliger nærmere oppstart av prosjektene enn tidligere. Det kan forklarer hvorfor det er en nedgang i søknadstallene nå, pekte Berg på, og forklarte videre:
— Tidligere kunne jeg kanskje søke om tilskudd til et prosjekt som kanskje begynte om 1-2 eller 3 år. Nå vil det ikke være så smart å søke om penger til et prosjekt som starter opp om tre år i år, da tilskuddet du får beregnes utifra 2019-satser ikke 2021 eller 2022-satser, sa han.
— Regjeringen har jo ønsket at prosjektene vi søker om skal være mer ferdige, la han til.
Ås-direktøren sier at flere nok vil gjøre som man gjør i Ås. Bruke av penger man har på bok til å planlegge prosjekter, og så søke om tilskudd når prosjektet er klart til å realiseres.
— Man må bare gi den nye ordningen tid, så går dette seg til, sa Berg.
NSO-leder: — Nybø har sagt at hun skulle vurdere ny utlysning
Håkon Randgaard Mikalsen er leder for Norsk studentorganisasjon (NSO). Han trekker fram at Nybø to ganger denne våren i spørretimen, både 19. mars og 10. april, som svar til Senterpartiets og SVs Mona Fagerås, har sagt at hun vil vurdere en ny utlysning til studentboliger.
— Samskipnadene sier de ikke kan realisere flere nye boliger i år. Samtidig la regjeringen penger på bordet til 3400 nye boliger. Kan du da være enig med Nybø at det ikke er hos regjeringen, men mer hos samskipnadene skoen trykker?
— Det kan være et poeng. Og jeg tenker det er helt riktig at samskipnadene her må gå i seg selv. Regjeringen har bevilget penger til 2200 nye studentboliger årlig de siste årene. Samskipnadene burde klare å levere søknader i hvert fall på det nivået, mener Mikalsen.
Han legger til:
— Det hører også til historien at samskipnadene har søkt om tilskudd til 3200 studentboliger. Men om lag 1700 av disse var rehabilitering, og det fikk de ikke innvilget støtte til.
— Pengene burde gått til andre studentformål
I tillegg er han opptatt av at de 300 millionene som nå blir tatt ut av studentboligbudsjettet, overføres til andre studenttiltak.
— I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har vi i NSO spilt inn mange gode forslag til hva det trengs bevilgninger til for å bedre studentenes situasjon og hverdag.
Mikalsen trekker fram behovet for en levekårsundersøkelse som bare vil koste 15 millioner. I tillegg mener han det hadde vært klokt at regjeringen brukte en del av boligpengene til å utsette den nye konverteringsordningen for stipend, som innebærer at de som ikke fullfører grader får redusert stipendandel.
— De kunne utsette innføringen ett år og dermed få gjennomført grundige undersøkelser på konsekvenser av en slik ordning, slik Senterpartiet foreslo i budsjettforhandlingene, sier Mikalsen.
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har vi i NSO spilt inn mange gode forslag til hva det trengs bevilgninger til for å bedre studentenes situasjon og hverdag.
Bekrefter at de ikke har nye prosjekter
Vetle Bo Saga er styreleder for Samskipnaden i Oslo og Akershus (Sio). Han forteller at Sio ikke har noen nye prosjekter de kunne søkt om støtte til akkurat nå, og han tror ikke det hadde gitt store utslag å ha en ny utlysning nå.
— Det synes fornuftig med utlysning en gang i året, slik regjeringen har lagt opp til, sier Saga til Khrono.
Saga trekker fram at skoen trykker litt ulike steder med tanke på tempo i byggingen.
— Sio har mange studentboligprosjekter og skulle gjerne sett at de kunne realiseres i et enda høyere tempo. Vi bygger blant annet 82 grønne familieboliger på Kringsjå som er ferdige til vinteren, og håper å komme i gang med byggingen av rundt 300 nye studentboliger på Blindern i nær framtid, forteller han og fortsetter:
— Det er to ting som gjør at nye studentboligprosjekter tar tid. Lovpålagte regler gjør at det tar tid før man kan sette i gang bygging av studentbolig på en tomt. En regulering av en tomt tar normalt inntil fire år. Vi opplever også at dagens kostnadsnivå kan være en utfordring. Det viktigste for oss er økonomiske rammer som fortsatt gjør det mulig å bygge studentboliger i Oslo.
Slår et nytt slag for støtte til rehabilitering
Saga mener også at det er viktig at regjeringen nå begynner å tenke på behovet for rehabilitering og støtteordninger også for dette. Han har tidligere påpekt overfor Khrono at noen av studentboligene til SiO jo ble bygget i forbindelse med OL, ikke i 1994, men i 1952.
— Tilskudd til studentboligbygging er et virkemiddel for å sikre antall boliger og for å holde leieprisen nede, men et tilskudd varer ikke evig. Mange av våre studentboliger er gamle. De eldste er bygd på femtitallet. Vi må fortsette å bygge tilstrekkelig mange nye boliger og samtidig rehabilitere de vi har til dagens krav og forventninger, sier Saga.
Han trekker så fram:
— I år søkte Sio om tilskudd til rehabilitering av 248 studentboliger, noe det dessverre ikke ble gitt støtte til. Studentboliger er et viktig utdanningspolitisk virkemiddel og det er fortsatt behov for en boligsatsing både når det gjelder nybygg og rehabilitering, sier styrelederen for SiO.
Sp: — Pengene burde kommet studentene til gode
Marit Knutsdatter Strand er stortingsrepresentant for Senterpartiet. Hun støtter studentene i kravet om at de ubrukte boligmidlene burde kommet studentene til gode.
— Det er skuffende at over 300 millioner kroner satt av til studentboliger nå går tilbake i det store sluket til regjeringen, sier Strand til Khrono og legger til:
— Studentsamskipnadene og studiestedene fikk ikke mulighet til å søke på en ny utlysning, og om det fortsatt ikke var interesse burde midlene gå til andre tiltak for studenter.
Strand trekker også fram at da budsjettet for 2019 ble lagt fram, reagerte studentene og Senterpartiet med dem på at omgjøre av lån til stipend (konverteringsordningen) skulle få et trangere nåløye uten at konsekvensene for studentenes hverdag var vurdert.
Det er skuffende at over 300 millioner kroner satt av til studentboliger nå går tilbake i det store sluket til regjeringa
— Vi vet fortsatt ikke om forslaget bidrar til at flere gjennomfører studiene på normer tid. Dette tiltaket sparte regjeringa drøyt 250 millioner kr på, og med mindre forbruk på studieboliger kunne regjeringen nå vist storsinn, utsatt endringa av konverteringsordningen, og vurdert konsekvensene bedre, understreker Strand.
Hun trekker fram at det er positivt at det endelig kommer flere studieplasser etter at institusjonene har hatt studieplasstørke både på fagskoler, høgskoler og universiteter i lang tid.
— Nå blir det interessant hvordan regjeringa prioriterer disse plassene innenfor kategori D og andre kompetansebehov. Vi mangler både lærere, sykepleiere, leger, IKT- og planleggingskompetanse, for å nevne noe, sier Strand.
SV: Trist budskap i revidert bdusjett
Marius Jøsevold er representant på Stortinget som vare for Mona Fagerås, SV, denne uka.
— Det er trist å se at regjeringen kutter 300 millioner til studentene. Dette er et klassisk mageplask for regjeringen, sier Jøsevold i en kommentar til revidert nasjonalbudsjett.
Han trekker fram at med kuttene i studentboliger og konverteringsordningen, har de i realiteten tatt en halv milliard fra norske studenter på ett år!
— Regjeringen oppretter 100 nye studieplasser, men det er et spytt i havet i forhold til hva som trenges i årene framover. Vi ser at SSB framskriver sykepleierbehov i en helt annen størrelsesorden enn det regjeringen nå svarer på, mener SV-representanten.
Jøsevold er som Aps Nina Sandberg opptatt av situasjonen rundt Nord universitet, og trekker fram at når regjeringen i tillegg i praksis legger ned tilbud gjennom å ikke gi tydelige styringssignaler til universitetene, om tilbud i hele landet, så er dette en varslet katastrofe.
— I Nordland for eksempel, er hver tiende lærerstilling besatt av ufaglærte i mange kommuner. Da er ti millioner til rekrutteringsarbeid, samtidig som tilgjengeligheten blir dårligere, bare plaster på såret.
Jøsevold legger til at han onsdag kommer til å stille Nybø spørsmål i spørretimen, både i den spontane og den ordinære, og det handler om situasjonen ved Nord Universitet.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
NTNU har fått ny HR-direktør
Ros-Mari Berre (52) er ansatt som ny HR- og HMS-direktør ved NTNU.
Det skriver Universitetsavisa (UA).
Berre kommer fra Trondheim og er i dag kommunalsjef for barn og unge i Malvik kommune. Hun var en av i alt 17 søkere til stillingen som blir ledig når Arne Kr. Hestnes går av med pensjon i vår.
— Jeg gleder meg til å bli godt kjent med organisasjonen og alle de dyktige medarbeiderne som hver dag skaper kunnskap, sier Berre i en kommentar gjengitt på Innsida, ifølge UA.
NTNU, her representert ved Dragvoll, har fått ny HR-direktør. Skjalg Bøhmer Vold Aasland har fått ny politisk rådgiver
Ada Camilla Lassen-Urdahl blir ny politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Det skriver Alltinget.
Lassen-Urdahl, som de siste årene har jobbet som internasjonal rådgiver i AUF, overtar stillingen etter Munir Osman Humed Jaber.
Lassen-Urdahl sitter i fylkestinget for Arbeiderpartiet i Vestfold og i kommunestyret i Færder. Hun har en bachelorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.
Ada Camilla Lassen-Urdahl har fått jobb som politisk rådgiver for Sigrun Aasland. Vestfold Ap Digital Ibsen-master ved UiO
Senter for Ibsen-studier ved UiO startar hausten 2026 eit nytt, heildigitalt masterprogram: Ibsen studies online. Programmet kjem i tillegg til den etablerte engelskspråklege masteren, som tek opp 15 studentar årleg. Det digitale tilbodet skal ta opp ti studentar, skriv Uniforum.
Undervisningsopplegget blir omtalt som asynkront, som vil seie at studentane sjølv kan velje når dei vil følgje forelesingar og løyse oppgåver. Der er ingen fellessamlingar, og Ibsen-masteren kan dermed takast heilt utan å besøke Universitetet i Oslo.
Studiet er gratis for studentar frå EU og EØS, medan studieavgifta for studentar utanfor området blir om lag 130 000 kroner årleg – rundt 70 000 kroner mindre enn den campusbaserte masteren. Senteret håpar det digitale tilbodet vil nå nye studentgrupper, også lærarar som ønskjer vidareutdanning.
Sverige skal evaluere fordelingen av forskningsmidler
Den svenske regjeringen har gitt Vetenskapsrådet i oppdrag å evaluere satsingen på strategiske forskningsområder.
I en pressemelding skriver regjeringen at målet er å vurdere kvaliteten på forskningsmiljøene og ta stilling til om dagens øremerking av midler skal videreføres, eller om midler bør omfordeles fra forskningsmiljøer med svakere kvalitet.
Sveriges høyere utdannings- og forskningsminister, Lotta Edholm, uttaler at de strategiske forskningsområdene er viktige for Sveriges internasjonale konkurranseevne, men åpner for omfordeling dersom enkelte miljøer ikke holder tilstrekkelig nivå.
Ordningen med strategiske forskningsområder ble etablert i 2008 for å styrke svensk forskning. I 2025 ble det fordelt om lag 2 milliarder svenske kroner til rundt 40 forskningsmiljøer. Midlene er øremerket de aktuelle lærestedenes budsjetter.
Sist evaluering ble gjennomført i 2015. Den førte til at rundt 30 millioner kroner ble omfordelt fra to miljøer som ikke ble vurdert som tilstrekkelig vellykkede.
Tre akademikere i Nav-utvalg
Regjeringen offentliggjorde denne uken hvem som skal sitte i ekspertgruppen som skal gi råd til regjeringen om hvordan Nav bør organiseres framover for å gi folk bedre tjenester og få flere i jobb.
Gruppen skal ledes av tidligere direktør i Utlendingsdirektoratet, Frode Forfang, som også har en fortid som statssekretær i Thorbjørn Jaglands regjering på 1990-tallet.
Blant de øvrige medlemmene finner vi tre med direkte tilknytning til akademia og forskningssektoren: Tone Fløtten (seniorforsker ved Fafo), Talieh Sadeghi (forskningsleder ved Oslo Met) og Katrine Løken (professor ved Norges handelshøyskole).
De resterende medlemmene er Erik Stene (fagdirektør i Helsetilsynet), Bjørn Gudbjørgsrud (kommunedirektør i Lillestrøm kommune), Liza Øverdal (kommunedirektør i Sokndal kommune) og Roar Olsen (direktør i Statens graderte Plattformtjenester).
NHH-professor Katrine Løken er en av tre akademikere i ekspertgruppen som skal se nærmere på hvordan Nav fungerer. NHH Kongens heder til Inger Vagle
Tidligere professor ved OsloMet Inger Vagle er tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin lange samfunnsbyggende innsats innen yrkesfaglig utdanning og likestilling i utdanning og arbeidsliv.
Inger Vagle har gjennom flere tiår vært sentral i utviklingen av yrkesfaglærerutdanning i Norge, melder OsloMet.
Hun har bakgrunn som elektriker og elektroinstallatør, og har styrket fag- og yrkesopplæringen både som lærer, forsker og bidragsyter i utdanningspolitikken, heter det.
Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje av statsforvalter Jan Tore Sanner under et arrangement på OsloMets studiested Kjeller 23. februar.
Studieleder Ina Aurelia Pfeifer Issa taler til Inger Vagle under utdelingen av Kongens fortjenstmedalje. Eva Skals Johnskareng / OsloMet Trude Myklebust inn i Etikkrådet
Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen ved OsloMet, Trude Myklebust, er oppnevnt som nytt medlem til Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, melder Finansdepartementet.
Myklebust forsker og underviser innenfor finansmarkedsrett og bærekraftig finans. Hun har også tidligere vært medlem av Etikkrådet, i perioden 2017-2022.
Hun har tidligere jobbet i Finansdepartementet og vært medlem av de regjeringsoppnevnte utvalgene for henholdsvis klimarisiko og naturrisiko.
Tidligere styreleder ved NTNU og tidligere konsernsjef i Hydro, Svein Richard Brandztæg, leder rådet, mens akademia også er representert ved professor Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen og Egil Matsen, påtroppende rektor ved BI.
Trude Myklebust, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen OsloMet er oppnavnt som nytt medlem av Etikkrådet. OsloMet Stiftelser danner nytt nasjonalt program
Et partnerskap av pengeutdelende stiftelser lanserer i disse dager et nasjonalt program for flere og bedre utprøvinger av tidlige og forebyggende tiltak på levekårsfeltet.
Programmet har fått navnet «Levekårsprøgrammet», og består foreløpig av Sparebankstiftelsen DNB, Sørlandets kompetansefond og Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond, står det i en pressemelding fra Sørlandets kompetansefond.
Målet er blant annet at praksisfeltet og forskere skal finne sammen slik at utprøvinger kan gjennomføres med kvantitative forskningsmetoder av høyeste kvalitet, står det videre.
Programmets mål er at flere barn og unge skal få bedre muligheter til læring, utvikling, utdanning og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, står det på programmets nettside.
Krig i Midtøsten
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!