Nytt forbund for etterutdanning: — Vil ikke bruke ordet konkurrent

Livslang læring, lære hele livet og etter- og videreutdanning har over en lengre periode vært en stor snakkis i utdanningsnorge.

Den avgåtte borgerlige regjeringen var tydelige på at universitetene og høgskolene måtte ruste opp sine satsinger på tilgjengelige, fleksible, korte og desentraliserte utdanningstilbud.

Ikke mange månedene før de måtte forlate regjeringskontorene, lanserte den blå regjeringen sin nye strategi for desentralisert og fleksibel utdanning.

Også den nye Arbeiderpartiet-Senterpartiet-regjeringen har vært tydelige på at det skal gjøres mer attraktivt for universiteter og høgskoler å tilby kortere etter- og videreutdanningstilbud.

hurdalsplattformen

Her er regjeringens politikk for kunnskapssektoren

Universitetene og høgskolene har på ulikt vis svart på behovene og ønskene.

Norges største universitet, NTNU, åpnet i 2019 et kontor i Oslo som skulle tilby nettopp etter- og videreutdanning.

På kontaktkonferansen i januar i år var beskjeden igjen klar fra tidligere statsminister Erna Solberg: Universitetene og høgskolene måtte få på plass kortere kurs og seminarer og sørge for å være relevante for samfunnet og arbeidslivet.

— Hvis ikke vil private aktører ta over dette feltet, og det vil være dumt, sa Solberg.

kontaktkonferansen

Erna ber universitetene legge om til kortere utdanninger

Generalsekretær i nytt forbund

Og nå kommer en ny utfordrer og aktør på banen. Den er ikke privat, men ideell.

De fire studieforbundene, Studieforbundet AOF, Akademisk studieforbund, Studieforbundet Næring og Samfunn og Studieforbundet Livslang læring (tidligere Folkeuniversitetet) går nå sammen og oppretter paraplyorganisasjonen Kompetanseforbundet, for å svare på etterlysningene.

Ikke bare fra politikerhold, men også fra LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid, som mener det må kraftig skyts til for å møte arbeidstakernes og bedriftenes kompetansebehov.

De fire studieforbundene har huket tak i tidligere stortingsrepresentant og åtteårig medlem og også første nestleder av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Høyre, Kent Gudmundsen, til å lede det nye Kompetanseforbundet.

— Unikt supplement i utdanningstannhjulet

Den rykende ferske generalsekretæren, som har sin første dag i sin nye jobb mandag, har et bankende hjerte for at alle i samfunnet skal få en god utdanning.

Gudmundsen mener det nye forbundet har en helt unik mulighet til å fylle tomrommene han selv har sett mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, og utdanningstilbudene som finnes i dag.

— Å få utdanningstilbud som er mer fleksible, lavterskel og nærere på arbeidstakerne er avgjørende skal vi lykkes som samfunn, sier Gudmundsen.

Og det er nettopp gjennom å spille på den kompetansen, tilstedeværelsen og nærheten til behovene som finnes i alle fagforbundene rundt om i landet under studieforbundene, at Gudmundsen vil få dette til.

— Målet vårt er å være spisset, målrettet og modulbasert for å svare ut konkrete behov blant arbeidstakere. Nevn noen andre som kan gjøre det? Da blir det eventuelt helkommersielle aktører, men vi er ideelle, sier Gudmundsen og legger til:

— Jeg har stor tro på at nettopp på grunn av eierstrukturen, tilgjengeligheten, spisskompetansen og fleksibiliteten i sum gjør at vi kan være et unikt og godt supplement i utdanningstannhjulet. Vi vil gjøre at flere får et lavterskel, målrettet tilbud nettopp for seg enten de har lav utdanning eller har høg utdanning, og er litt utdatert og trenger påfyll.

ny distriktsstrategi

Slik vil regjeringen åpne utdannings­systemet mer

Mener forbundet vil fylle tomrom

Kompetanseforbundet vil få en slags koordinerende rolle for de fire studieforbundene.

Gudmundsen forklarer at det nye forbundet skal være kontaktpunkt opp mot det ferske Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) for å få prosjektstøtte til ulike kurs og moduler. Det skal godkjenne læreplaner, kvalitetetssikre og skreddersy spissede, i blant tverrfaglige, kurstilbud og holde i sertifiseringen av kompetansen som gis.

— Er det nødvendig med en slik organisasjon? Hvem har ønsket det?

— Det er studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner som har sett potensiale til bedre samhandling og det å få mer kraft bak dette. Fordi utfordringen har kanskje vært at studieforbundene ikke akkurat er de som har tatt mest plass i utdanningstannhjulet, sier Gudmundsen. Han legger til:

— Jeg har erkjent at det er akkurat disse som kan fylle den rollen som jeg har savnet. Vi må erkjenne at det er 40 prosent frafall i universitets- og høgskolesektoren, det er mange som ikke fullfører sine utdanninger, eller som ikke har formalisert det de kan og kanskje tenker at en universitets- eller høgskolegrad eller kurs kan være litt omfattende. Der skal vi være spisset og modulbasert for å svare ut konkrete behov.

egenbetaling

Forskrift om egenbetaling lagt fram i rekordtempo

Mener universitetene og høgskolene er for tungrodde

— Bør universitetene og høgskolene, som de senere årene virkelig har både fått beskjed om og satset på mer fleksible, korte og målrettede utdanningstilbud, føle seg truet?

— Det er veldig mange flinke aktører blant universitetene, høgskolene og fagskolene. Men så har de også sine rammer, sin kultur, sitt primære samfunnsoppdrag som gjør at de likevel ikke treffer 100 prosent på det jeg nå har beskrevet, sier Gudmundsen og fortsetter:

— Ja, de kan lage et 10 studiepoengs emne om et eller annet. Men erfaringen tilsier at det tar tid, at finansieringsstrukturen med etterbetaling av studiepoeng tre år senere og tilgjengeligheten om hvor institusjonene er og er organisert, gjør at de mangler dynamikken og fleksibiliteten som kreves og nærheten til problemstillingene. Det er rett og slett for tungrodd.

Debatt ● Henrik Asheim

Etter- og videre­utdanning må kunne kombineres med familie- og arbeidsliv

— Komplementær

— Er det i et samfunnsperspektiv noen hensikt at universitetene og høgskolene satser storstilt på dette nå, når Kompetanseforbundet bare kan ta seg av dette? Det høres jo ut som en åpenbar konkurrent?

— Vi skal selvfølgelig fylle vår del av det, men jeg er ganske trygg på at vi vil være komplementær til universitetene og høgskolene. Jeg vil ikke bruke ordet konkurrent. Vi har ulike komparative fortrinn. Universitetene og høgskolene tilbyr ting som vil være relevant for det grønne skiftet, sirkulær økonomi og slike ting. Det er ingen tvil om at de vil levere veldig mye fornuftig og relevant inn i det, sier Gudmundsen. Han legger til:

— Men så tror jeg også det finnes veldig mange som bare har behov for mindre moduler, mer spisset mot den enkelte bransje, som kanskje ikke går mot hele yrkesgrupper, men mot bransjeområder, som vi, gjennom nettopp tilstedeværelse og muligheten for å kunne gjennomføre dette økonomisk med en lav kostnad vil kunne tilby.

Gudmundsen ser for seg en god og nær dialog med blant andre Universitets- og høgskolerådet (UHR).

egenbetaling

Uklokt, sier NTNU. Ett av tre tilbud i faresonen

Styreleder har stor tro på satsingen

Styreleder i Kompetanseforbundet, Tove Johnsen, har stor tro på satsingen og gleder seg til å bygge opp forbundet sammen med Gudmundsen.

— Vi trenger flere lavterskeltilbud over hele landet skal vi lykkes med livslang læring for alle arbeidstakere i Norge. Det unike med samspillet opp mot alle medlemsorganisasjonene og den høye kompetansen våre studieforbund besitter gjør at vi står i en unik mulighet til å levere raskt både korte og lengre spissede arbeidslivsrettede kurs og utdanningsmoduler til bransjer og samfunnet for øvrig, sier Johansen i en pressemelding-