Debatt ● Gunnar Yttri

Nytt finansierings­system med veikskapar

I Utsynsmeldinga la Regjeringa fram at det nye finansieringssystemet samla sett burde vera resultatutsett i om lag same grad som i dag. Framlegget til statsbudsjettet for 2024 viser at slik blei det ikkje.

— I tider der arbeidslivet treng at utdanningar innan helse, lærarutdanning og teknologi omstiller og styrkar seg, må finansieringsmodellen gi rom for endring, ikkje gi økonomiske tildriv til fjerning, skriv kronikkforfattaren.
Gunnar Yttri
Rektor Gunnar Yttri
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Utsynsmeldinga er viktig og definerande for mykje av verksemda ved landets høgskular og universitet. Meldinga gir signal og retning for politikken i åra som står føre. For institusjonar som Høgskulen på Vestlandet med samfunnsberande utdanningar innan helse, lærarutdanning og teknologi, og som dekker eit stort geografisk område, var meldinga godt lesestoff. 

Men gjennom lanseringa av nytt finansieringssystem har meldingsteksten bleikna. Me ser at endringane med dei nye finansieringssatsane no går i ei anna retning. Det betyr at me og mange andre høgskular og universitet med profesjons- og arbeidslivsretta profil, blir langt meir resultatutsette enn i dag. 

I det følgjande utdjupar me dette gjennom to av elementa i det nye finansieringssystemet: 

  1. inntektsutteljing for alle avlagde studiepoeng og 
  2. kandidatutteljing 

Desse utgjer ein stor del av det nye finansieringssystemet. Som Regjeringa viser til har det vore eit mål i arbeidet med ny finansieringsmodell å forenkla dagens modell. I sluttfasen av prosessen har Regjeringa lagt til grunn at omlegginga skulle vera budsjettnøytral. Det betyr inga omfordeling eller påverking frå dagens nivå.

I dagens system er alle utdanningane delt inn i seks ulike finansieringskategoriar (A-F). I det nye systemet er dette redusert til 3 (1-3). I prosessen som har vore i sektoren har mange av institusjonane vore tydeleg på at nokre utdanningar bør få betre finansiell utteljing enn i dag. Det har òg vore bekymring for om ein vil «tapa» ved at utdanningar får lågare utteljing enn i dag.

Dei nye satsane som vert føreslått i framlegget til Statsbudsjett for 2024 syner at det for mange utdanningar er auke i satsane for 60 studiepoeng. Men dette har òg ei nedside. Det inneber at

  • all studiepoengproduksjon i 2022 blir vidareført med dagens satsar (A-F) som ein basis, og at
  • endring i studiepoengproduksjonen frå 2022 til 2023, både auke og reduksjon, blir berekna etter nye satsar.

Det uheldige i denne modellen er der ein har sviktande søkjartal og studentrekruttering. Her vil institusjonane få inntekt for 2022-nivået med dagens satsar. Men nedgangen blir berekna med nye, høgare satsar. Det medfører følgjande: Med gode studenttal og auke i studiepoengproduksjonen vil 60 studiepoeng ekstra kunne gi opptil dobbel utteljing. Men i tider med svakare studentrekruttering og reduksjon i studiepoengproduksjonen vil det kunna bli opptil det dobbelte i trekk samanlikna med dagens finansieringssystem

Dette kan slå dramatisk ut. Det djupe innhogget det kan gi i økonomien i tider med rekrutteringsvanskar til utdanningar som sjukepleie og lærarutdanning, er truleg ikkje tilsikta. Det er i alle høve ikkje føremålstenleg. I tider der arbeidslivet treng at utdanningar innan helse, lærarutdanning og teknologi omstiller og styrkar seg, må finansieringsmodellen gi rom for endring, ikkje gi økonomiske tildriv til fjerning. 

Eit anna punkt i det nye finansieringssystemet er knytt til endra kandidat-indikator. Det er svært komplisert å gjera berekningar og konsekvensutgreiingar av dette slik det ligg føre. Det er berre utdanningar som fører fram til ein grad som blir omfatta. Det store spekteret av kortare utdanningar som no er ein viktig del av verksemda ved universitet og høgskular er det ikkje laga tydleg opplegg for. 

Arbeidet med det nye finansieringssystemet har i fleire år hatt i seg lovnader og mål om å verta enklare og gi betre oversyn enn det systemet som skal avløysast. Det står att eit godt stykke arbeid før målet er nådd.

finansieringssystem debatt statsbudsjettet 2024 høgskulen på vestlandet meninger gunnar yttri
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS