LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
økonomi
— Riset bak speilet er at vi blir satt under administrasjon
Universitetet i Stavanger klarer ikke å fylle opp studieplassene sine, noe som kan bety 40 millioner i tapte inntekter årlig. En svært alvorlig situasjon, ifølge rektor Klaus Mohn.
Publisert
Sist oppdatert
Universitetet i Stavanger (UiS) greide ikke å fylle opp studieplassene ved årets opptak. Mens det i fjor var 10.800 registrerte studenter ved universitetet, indikerer årets opptakstall at studenttallet vil bli redusert til 10.230.
Ifølge beregninger som ble lagt fram på styremøtet ved UiS torsdag, vil dette, hvis nedgangen fortsetter i 2024, bety 1100 færre studenter og et inntektstap på 40 millioner kroner årlig.
«Kan bli satt under administrasjon»
Rektor Klaus Mohn karakteriserer situasjonen som svært alvorlig.
— Utdanningsvirksomheten har implikasjoner for de økonomiske rammene våre, og det er vi nødt til ta innover oss. Hvis vi ikke gjør noe med dette i tiden framover, kommer vi til å seile mot store underskudd i årene som kommer, og riset bak speilet er at vi blir satt under administrasjon, sa Mohn til styret.
Han la til at han kommer til å foreslå endringer og justeringer i studieporteføljen og i andre deler av virksomheten for sikre et økonomisk handlingsrom som gjør at UiS kan fortsette å drive for egen regning framover.
— Dette er første bolken. Det kommer til å komme mer, sa han.
Leter etter kutt
Den første bolken innebærer at fakultetene har fått beskjed om å vurdere å legge ned emner, identifisere emner som kan tilbys på tvers av studieprogrammer og skape mer fleksibilitet ved å tilby flere årsstudier basert på emner som allerede tilbys i dag.
En arbeidsgruppe med tre undergrupper er satt ned for å komme med forslag til omstilling av studietilbudet, blant annet forslag til kutt i antall emner for å redusere kostnader og tiltak for å bedre rekrutteringen av studenter. Utredningene skal leveres ved juletider.
— Det aller viktigste vi kan gjøre er å få flere studenter til å ta flere studiepoeng. For hver student vi rekrutterer og som gjennomfører studiet, får vi cirka 70.000 i inntekter i året, påpekte prorektor for utdanning Bjørg Oftedal.
Hun peker på flere grunner til at studentene svikter universitetet.
— Studentkullene er mindre, langt færre internasjonale studenter kommer etter innføringen av studieavgift og vi ser også at studentene gjør andre studievalg enn de vi har i vår portefølje, sa hun på styremøtet torsdag.
Blodrøde tall
Mye av nedgangen skyldes det Oftedal karakteriserte som blodrøde tall på lærerutdanningene.
— Det er en alvorlig situasjon vi står overfor. At nedgangen ikke er større, skyldes i stor grad opprettelsen av nye populære studier som bachelor i toll, varehandel og grensekontroll, bachelor i psykologi og muligheten for å ta master i rettsvitenskap, sa hun.
Totalt sett er 98 prosent av studieplassene fylt opp etter årets opptak, men situasjonen er forskjellig ved de ulike fakultetene. Dårligst tall er det ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, der 83 prosent av plassene er fylt opp. På femårig grunnskolelærer er det studenter til 66 prosent av plassene, og på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) 62 prosent.
Best tall har Fakultet for samfunnsvitenskap, der oppfyllingsgraden er 119 prosent, og det dermed er 19 prosent «overbooking».
Reagerer på ordbruk
Oppfyllingsraden har vist en nedadgående tendens over flere år og var på 103 prosent i 2022, ifølge styrepapirene.
Professor Ketil Fred Hansen er valgt inn i styret av vitenskapelig ansatte. Han reagerte på bruken av ordet oppfyllingsgrad.
— For oss som foreleser er det noe helt annerledes å undervise 175 studenter enn 100, eller 50 studenter i stedet for 30. Det gir mye dårligere undervisning, så ikke bruk bare oppfyllingsgrad som faktor, oppfordret han.
Endringslogg
12.10.202, kl. 16.50: Framskriving av studenttall er endret.
