Nye perspektiver på psykisk helse gjennom inter­nasjonalisering i utdanning 

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Migranter og minoriteter står ofte overfor store utfordringer for å få tilgang til psykiske helsetjenester. Språkbarrierer, kulturelle forskjeller og mangel på tilpassede tjenester gjør at mange ikke får psykisk helsehjelp. 

Hvordan kan internasjonalt utdanningssamarbeid bidra til å møte migranters behov for psykiske helsehjelp på en bedre måte? Erfaringene fra et Erasmus+-finansiert Blended Intensive Program (BIP) ved OsloMet gir oss noen svar.

Ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid på OsloMet har vi utviklet et engelsk språklig emne om migranters og minoriteters psykiske helse. Emnet Mental Health of Migrants and Minorities samler studenter fra videreutdanning og master i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid og andre masterprogrammer på Fakultet for helsevitenskap, inkludert internasjonale studenter fra ulike deler av Europa. 

Debatt ● Dawit Shawel Abebe

Innvandrere og minoriteter er kraftig underrepresentert i forskning

Denne høsten har et Blended Intensive Program (BIP) med studenter fra Finland, Malta og Portugal, blitt innlemmet i emnet. Hensikten er å styrke kompetansen hos helsepersonell i å forstå og hjelpe migranter og minoriteter med psykiske helseutfordringer, uansett hvor i verden de måtte befinne seg.

Gjennomføringen av BIP i høst har ført til et unikt samarbeid mellom europeiske universiteter, der OsloMet har hatt en sentral rolle. Studenter og lærere fra University of Turku i Finland, University of Malta og Nursing School of São José de Cluny på Madeira, Portugal, har møttes i Oslo for å dele erfaringer og kunnskap om psykisk helse hos migranter og minoriteter. Dette samarbeidet er et viktig skritt i retning av å utvikle mer likeverdige helsetjenester, samtidig som det gir våre studenter verdifull internasjonal erfaring.

Internasjonalisering «hjemme» — altså samarbeidsformer som bringer globale perspektiver til norske utdanningsinstitusjoner — viser seg å være et effektivt virkemiddel for økt kompetanse og en dypere forståelse hos studentene av hvordan politikk og praksis påvirker psykisk helse i ulike land.

Debatt ● Jon Gunnar Mølstre Simonsen og Hilde Elin Haaland-Kramer

Ja til mer utveksling — både i og utenfor Europa

På avdeling for psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid opplever vi at programmet er svært viktig for å styrke gjensidighet i internasjonalt samarbeid.

Som en del av BIP fikk studentene besøke flere helseinstitusjoner i Norge, inkludert Senter for psykisk helse og rus ved Lovisenberg Sykehus og Helse Senter for papirløse migranter, drevet av Kirkens Bymisjon. Disse besøkene ga verdifull innsikt i hvordan helsevesenet i Norge tilrettelegger tjenester for migranter og minoriteter, og hvordan sivilsamfunnet spiller en avgjørende rolle i å fylle gapene i det offentlige helsetilbudet.

Studentene fikk også se hvordan forskningsbaserte behandlingsmetoder kan bidra til forbedringer i helsetjenestene, både på individ- og systemnivå.

Under BIP-uken ved OsloMet deltok studentene i forelesninger, gruppearbeid og i diskusjoner om hvordan ulike land møter utfordringene knyttet til migrasjon og helse. Barrierer som sosioøkonomiske ulikheter, språkproblemer og diskriminering ble løftet fram som gjennomgående temaer. I tillegg påpekte studentene viktigheten av politisk endring for å sikre at migranters psykiske helsebehov blir bedre ivaretatt.

Det sterke engasjementet studentene viste for å tilegne seg kunnskap om kultursensitive helsetjenester, understreker hvor viktig det er at utdanningsinstitusjoner samarbeider internasjonalt for å forbedre helsetjenestene for marginaliserte grupper globalt.

Debatt ● Levi Gårseth-Nesbakk og Ida Charlotte Jakobsen

Om verdien av internasjonalisering og student­utveksling

Erfaringene fra gjennomføringen av BIP på OsloMet viser at internasjonalt samarbeid kan være essensielt for å utvikle bedre helsetjenester for migranter og minoriteter. Gjennom student- og lærerutveksling på tvers av landegrenser har vi fått tilgang til nye perspektiver og kunnskap om inkluderende, likeverdige og rettferdige psykiske helsetjenester.

I tråd med Meld St.nr. 7 (2020- 2021) En verden av muligheter — Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning, mener vi at internasjonale samarbeidsformer må prioriteres i fremtiden, slik at vi kan fortsette å lære av hverandre og skape et helsevesen som møter alles behov, uavhengig av bakgrunn.

Innlegget er skrevet av: 

Studieleder Anca Maria Yttri

Førsteamanuensis Beate Lie Sverre

Førsteamanuensis Camilla Hansen

Professor Dawit Shawel Abebe 

Alle ved avdeling for psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet