Ny ned­bemannings­plan bekymrer fakultetets styre

 — Som jeg har sagt mange ganger før, er dette noe vi aldri har gjort før, og håper vi aldri trenger å gjøre igjen. Men sånn er tiden vi lever i nå. Det er mindre penger til sektoren, og det er vi nødt til å innrette oss etter.

Det sa dekan Siri Forsmo da hun mandag informerte de ansatte ved NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap om stillingsplanen som ble vedtatt av fakultets styre noen timer tidligere, under et digitalt informasjonsmøte.

Planen er et ledd i å få fakultetets økonomi i balanse. Fakultetet har tidligere sagt at de må finne opptil 100 årsverk å kutte i, men i planen som ble vedtatt mandag er det bare de snaut 50 årsverkene som følger av den tidligere vedtatte planen for ny emne- og studieportefølje som ligger inne.

Det bekymrer fakultetsstyret, ifølge vedtaket som ble gjengitt i møtet.

«Dette er lavere enn behovet for innsparing som fakultetsstyret tidligere har fått presentert. Fakultetsstyret uttrykker derfor bekymring for om den foreslåtte reduksjonen i stillingsplanen er tilstrekkelig for å bringe fakultetets økonomi i balanse», heter det i vedtaket ifølge dekanens presentasjon.

Nedbemanning

Fagforeninger kritiske til nedbemannings­prosessen

En av ti må gå

De 48,8 årsverkene som skal bort etter den nye stillingsplanen er omtrent hver tiende vitenskapelige ansatte, som er ansatt ved fakultetet over NTNUs eget grunnbudsjett.

Overfor Khrono kommer dekan Forsmo med en tredelt forklaring på gapet mellom den nye planen og det tidligere kommuniserte behovet:

• De har ikke helt oversikt over hvor mange årsverk som har blitt redusert siden omstillingsarbeidet startet.
• De har ikke helt oversikt over ansatte som nærmer seg pensjonsalder og/eller øvre aldersgrense i staten, og som derfor vil forsvinne ved naturlig avgang de neste årene.
• De har så langt kun sett på de vitenskapelige ansatte, ikke de teknisk- eller administrativt ansatte.

— Så nå starter vi med denne planen her, og så må vi se hva vi gjør videre, sier Forsmo til Khrono.

Hardest vil kuttene gå utover Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie. Der skal over 20 årsverk bort. Det tilsvarer nesten hver femte ansatte.

Universitetslektor Toril Knutshaug Solheim ved instituttet sier til Khrono at stemningen der er trykket.

— Vi er oppgitte, og fra vårt ståsted virker planene lite bærekraftig på lang sikt. Jeg opplever ikke at folk er redde for jobbene sine, mer en stor bekymring for utdanningene. Opplevelsen er at vi allerede har tatt en del av omstillingen. Andre må også gjøre sin del.

I styrepapirene skriver fakultetets nedbemanningsgeneral, prodekan Jon Magnussen, at kuttene ikke er uten risiko.

«Organisasjonen peker på at kvaliteten både på utdanningene og forskningen kan reduseres sammenlignet med dagens nivå. Det pekes også på at samhandlingen med både spesialist- og kommunehelsetjenesten kan svekkes på grunn av manglende kapasitet til å følge opp samarbeidet fra fakultetets side.» skriver han i styrepapirene.

«På sikt kan dette også få negative samfunnsmessige sider.»

Nedbemanning

Vil tilby slutt­pakker til ansatte i løpet av oktober

Takket for tålmodigheten

I allmøtet benyttet dekanen også muligheten til å takke de drøyt 450 ansatte som hadde logget på.

— Jeg må takke for tålmodigheten, og for innsatsen. Selv om vi er i en tid hvor det er lett å miste piffen, så tror jeg det fleste ved fakultetet trives med jobben sin. Det er et privilegium å jobbe ved et universitet, og å få muligheten til å stille de store spørsmålene, sa Forsmo.

— Så er det beklagelig med den situasjonen vi har havnet i. Men den må vi bare gjennom, og så må vi tenke at fremtiden blir bedre. Håper jeg. Takk for at dere deltok.

I styrets vedtak ble det også vist til kritikken som har kommet fra de tillitsvalgte rundt prosessen knyttet til omstillingen.

Fagforeningsrepresentantene som sitter i det lokale samarbeidsutvalget og drøfter blant annet nedbemanningen med fakultetets ledelse gikk før helgen hardt ut mot prosessen.

— Vi anser ikke saken som tilstrekkelig beskrevet og belyst. Det foreligger ikke risikovurderinger av den foreslåtte stillingsplanen, og det er sterkt urovekkende at det ikke kommer fram hvilke studieprogram som direkte påvirkes av et nedtrekk i bemanningen, noe vi etterspurte i forkant av møtet, men ikke har blitt forelagt, skrev de i en felles uttalelse til Khrono.

— Videre er ikke medvirkning tilstrekkelig dokumentert, og vi er bekymret for om stillingsplanen er tilstrekkelig kvalitetssikret.

I sitt vedtak skriver fakultetsstyret at de «påpeker viktigheten av å både ivareta og dokumentere medvirkning i den følgende prosessen».

Endringslogg: Saken er oppdatert mandag 14. oktober klokken 14:43 med informasjon fra sakspapirene og klokken 15:52 med en kommentar fra universitetslektor Toril Knutshaug Solheim.