Nedbemanning

Fagforeninger kritiske til nedbemannings­prosessen. — Sterkt urovekkende

Ved NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap går arbeidet med nedbemanning videre, men de tillitsvalgte er bekymret for kvaliteten på arbeidet rett før ny bemanningsplan skal vedtas.

Geir-Tore Stensvik, hovedtillitsvalgt for Norsk sykepleierforbund ved NTNU, er en av to representanter for Unio i det lokale samarbeidsutvalget. De har sammen med de øvrige hovedsammenslutningene som er representert i utvalget skrevet en felles uttalelse til Khrono. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.
Publisert

— Vi anser ikke saken som tilstrekkelig beskrevet og belyst. Det foreligger ikke risikovurderinger av den foreslåtte stillingsplanen, og det er sterkt urovekkende at det ikke kommer fram hvilke studieprogram som direkte påvirkes av et nedtrekk i bemanningen, noe vi etterspurte i forkant av møtet, men ikke har blitt forelagt.

Det skriver de tillitsvalgte i det lokale samarbeidsutvalget (Losam) ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU i en felles uttalelse til Khrono.

Bakgrunnen er at arbeidstakersiden fredag møttes for å drøfte planen som skal ligge til grunn for nedbemanningen ved fakultetet før et endelig vedtak skal gjøres i fakultetsstyret mandag.

Merknader unntatt offentlighet

Arbeidstakersiden skal ha levert et langt skriv med merknader og innsigelser til prosessen, men dette er unntatt offentlighet sammen med resten av saksdokumentet fram til saken er ferdig behandlet og et vedtak er fattet i fakultetsstyret.

— Videre er ikke medvirkning tilstrekkelig dokumentert, og vi er bekymret for om stillingsplanen er tilstrekkelig kvalitetssikret, skriver hovedsammenslutningene til Khrono.

Til sammen må fakultetet kvitte seg med nesten 100 ansatte. Foreløpig er det sagt at dette skal tas fra de vitenskapelige stillingene. Det betyr at hver tiende vitenskapelige ansatt ved fakultetet må finne seg noe nytt å holde på med. 

Rundt halvparten av nedbemanningen er allerede gjort rede for gjennom vedtatte kutt i studieporteføljen. Resten må fordeles på de utdanningene som står igjen, utdanninger hvor det offentlige i stor grad legger føringer for hvor mange universitetet skal utdanne. 

Fakultetet håper at størsteparten av kuttene kan tas gjennom sluttpakker, noe alle vitenskapelige ansatte har fått mulighet til å søke om.

Til Khrono sier dekan Siri Forsmo at det alltid vil være ting som kan gjøres bedre i en slik prosess.

— Det er ingen i hele sektoren som har gjort dette før, så at det innimellom kan glippe litt hvilke analyser som skulle vært gjort i forkant må vi bare ha forståelse for. Men denne stillingsplanen er grundig kvalitetssikret gjennom vår arbeidsgruppe, sier hun og legger til:

— Jeg er ikke enig i at det ikke er gjort risikovurderinger. Det er nok gjort løpende risikovurderinger og beregninger på institutt-nivå og i fagmiljøene, selv om disse ikke er lagt ved saken i form av analyser eller matriser.

Vil unngå mer uro enn nødvendig

Dekanen sier at enkelte av instituttene og fagmiljøene, når de har sett på hvor mange de trenger for å gjennomføre det de skal, også har tatt med bekymringene for hva som vil skje dersom de for eksempel må utdanne flere enn i dag.

— Det er forståelig, men det er ikke det de er bedt om å lage en plan for. Denne planen skal vise bunnlinjen for hva vi trenger for å gjennomføre de studieprogrammene vi skal ha, samtidig som en har tid til forskning og andre oppgaver, sier hun.

I vår ble en sak om nedbemanningen etter flere ekstraomganger trukket fra det lokale samarbeidsutvalget etter kritikk av saksgrunnlaget. Det var rett og slett ikke nok der til å basere en drøfting på. Men selv om sammenslutningene også nå reagerer på saksgrunnlaget, vil ikke dekanen gå med på at dette er en reprise fra vårens runder.

— Den gangen var saksunderlaget og dokumentasjon av medvirkning for knapp, mens nå er det mer gjennomarbeidet. Selv om Losam ikke var helt fornøyd når det gjelder beskrivelsen av medvirkning, så har de nå drøftet saken med de innspill de har. 

— Hvorfor velger dere å vente med offentliggjøringen av de kritiske merknadene til etter at vedtaket er fattet?

— Fakultetsstyret skal diskutere stillingsplanene fra instituttene, og Losams merknader er en del av saksunderlaget som er unntatt offentlighet frem til etter møtet. Samme dag som fakultetsstyremøtet blir det instituttvise allmøter med informasjon, og referatet med saksgrunnlag vil da være tilgjengelig. Selv om stillingsplanene på generelt vis beskriver kompetansekrav og arbeidsoppgaver, vil mange kunne kjenne igjen bestemte stillinger, mens andre vil ha spørsmål. Vi har vurdert at Fakultetsstyret først bør diskutere og vedta stillingsplanen før den offentliggjøres i miljøene, sier Forsmo.

— Det lokale samarbeidsutvalgets bekymringer er viktige innspill som vi tar med i vurderingene videre. Vi er ikke helt i mål ennå.

Powered by Labrador CMS