Nedbemanning

Fagforeninger kritiske til nedbemannings­prosessen. — Sterkt urovekkende

Ved NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap går arbeidet med nedbemanning videre, men de tillitsvalgte er bekymret for kvaliteten på arbeidet rett før ny bemanningsplan skal vedtas.

Geir-Tore Stensvik, hovedtillitsvalgt for Norsk sykepleierforbund ved NTNU, er en av to representanter for Unio i det lokale samarbeidsutvalget. De har sammen med de øvrige hovedsammenslutningene som er representert i utvalget skrevet en felles uttalelse til Khrono. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert

— Vi anser ikke saken som tilstrekkelig beskrevet og belyst. Det foreligger ikke risikovurderinger av den foreslåtte stillingsplanen, og det er sterkt urovekkende at det ikke kommer fram hvilke studieprogram som direkte påvirkes av et nedtrekk i bemanningen, noe vi etterspurte i forkant av møtet, men ikke har blitt forelagt.

Det skriver de tillitsvalgte i det lokale samarbeidsutvalget (Losam) ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU i en felles uttalelse til Khrono.

Bakgrunnen er at arbeidstakersiden fredag møttes for å drøfte planen som skal ligge til grunn for nedbemanningen ved fakultetet før et endelig vedtak skal gjøres i fakultetsstyret mandag.

Merknader unntatt offentlighet

Arbeidstakersiden skal ha levert et langt skriv med merknader og innsigelser til prosessen, men dette er unntatt offentlighet sammen med resten av saksdokumentet fram til saken er ferdig behandlet og et vedtak er fattet i fakultetsstyret.

— Videre er ikke medvirkning tilstrekkelig dokumentert, og vi er bekymret for om stillingsplanen er tilstrekkelig kvalitetssikret, skriver hovedsammenslutningene til Khrono.

Til sammen må fakultetet kvitte seg med nesten 100 ansatte. Foreløpig er det sagt at dette skal tas fra de vitenskapelige stillingene. Det betyr at hver tiende vitenskapelige ansatt ved fakultetet må finne seg noe nytt å holde på med. 

Rundt halvparten av nedbemanningen er allerede gjort rede for gjennom vedtatte kutt i studieporteføljen. Resten må fordeles på de utdanningene som står igjen, utdanninger hvor det offentlige i stor grad legger føringer for hvor mange universitetet skal utdanne. 

Fakultetet håper at størsteparten av kuttene kan tas gjennom sluttpakker, noe alle vitenskapelige ansatte har fått mulighet til å søke om.

Til Khrono sier dekan Siri Forsmo at det alltid vil være ting som kan gjøres bedre i en slik prosess.

— Det er ingen i hele sektoren som har gjort dette før, så at det innimellom kan glippe litt hvilke analyser som skulle vært gjort i forkant må vi bare ha forståelse for. Men denne stillingsplanen er grundig kvalitetssikret gjennom vår arbeidsgruppe, sier hun og legger til:

— Jeg er ikke enig i at det ikke er gjort risikovurderinger. Det er nok gjort løpende risikovurderinger og beregninger på institutt-nivå og i fagmiljøene, selv om disse ikke er lagt ved saken i form av analyser eller matriser.

Vil unngå mer uro enn nødvendig

Dekanen sier at enkelte av instituttene og fagmiljøene, når de har sett på hvor mange de trenger for å gjennomføre det de skal, også har tatt med bekymringene for hva som vil skje dersom de for eksempel må utdanne flere enn i dag.

— Det er forståelig, men det er ikke det de er bedt om å lage en plan for. Denne planen skal vise bunnlinjen for hva vi trenger for å gjennomføre de studieprogrammene vi skal ha, samtidig som en har tid til forskning og andre oppgaver, sier hun.

I vår ble en sak om nedbemanningen etter flere ekstraomganger trukket fra det lokale samarbeidsutvalget etter kritikk av saksgrunnlaget. Det var rett og slett ikke nok der til å basere en drøfting på. Men selv om sammenslutningene også nå reagerer på saksgrunnlaget, vil ikke dekanen gå med på at dette er en reprise fra vårens runder.

— Den gangen var saksunderlaget og dokumentasjon av medvirkning for knapp, mens nå er det mer gjennomarbeidet. Selv om Losam ikke var helt fornøyd når det gjelder beskrivelsen av medvirkning, så har de nå drøftet saken med de innspill de har. 

— Hvorfor velger dere å vente med offentliggjøringen av de kritiske merknadene til etter at vedtaket er fattet?

— Fakultetsstyret skal diskutere stillingsplanene fra instituttene, og Losams merknader er en del av saksunderlaget som er unntatt offentlighet frem til etter møtet. Samme dag som fakultetsstyremøtet blir det instituttvise allmøter med informasjon, og referatet med saksgrunnlag vil da være tilgjengelig. Selv om stillingsplanene på generelt vis beskriver kompetansekrav og arbeidsoppgaver, vil mange kunne kjenne igjen bestemte stillinger, mens andre vil ha spørsmål. Vi har vurdert at Fakultetsstyret først bør diskutere og vedta stillingsplanen før den offentliggjøres i miljøene, sier Forsmo.

— Det lokale samarbeidsutvalgets bekymringer er viktige innspill som vi tar med i vurderingene videre. Vi er ikke helt i mål ennå.

nedbemanning ntnu nyheter siri forsmo
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Bonuspraksis for ferske lærerstudenter

    Elise Lystad

    Nord universitet har denne høsten, i samarbeid med en rekke skoler i Trøndelag, innført bonuspraksis for lærerstudentene, skriver universitetet i en pressemelding.

    — Profesjonsmeldinga som kom i vår er tydelige på at det er et ønske om mer praksisretta undervisning, og sterkere kobling mellom teori og praksis. Denne bonuspraksisen er et svar på dette, sier Silje Dybdahl ved Nord universitet, som leder prosjektet.

    Studentene ved Nord universitet får nå allerede fra studiestart være ute i praksis fast en dag i uka. Vanligvis kommer ikke første praksisperiode før godt utpå høsten i det første semesteret av lærerutdanningen. Da sender ofte studentene i grupper og flere uker sammenhengende.

    41 ferske lærerstudenter får denne bonuspraksisen, og de er ute i praksis hver eneste torsdag. Det skal også forskes på effektene av den nye ordningen.

    — Hver student følger en fast lærer og klasse hver uke, så her er det mange lærere som også gjør en viktig og verdifull jobb for våre studenter, sier Dybdahl.

    Førsteamanuensis Ole Petter Vestheim skal forske på den ferske ordningen med bonuspraksis for lærerstudenter. Til høyre Silje Dybdahl, som leder prosjektet.

  • Fastrentene på studielånet går ned

    Elise Lystad

    Lånekassen melder om renteendring.

    Fra 1. november kommer nye rentesatser på den faste renten hos Lånekassen, skriver de i en pressemelding. Sist fastrenten var lavere var i juli 2023.

    Fastrentene som gjelder fra 1. november, vil være:

    • 3 års bindingstid: 4,371 prosent
    • 5 års bindingstid: 4,208 prosent
    • 10 års bindingstid: 4,275 prosent

    Fastrente må søkes om, og det kan gjøres ved seks faste tidspunkter i året. Da binder man seg til renten i tre, fem eller ti år. Det er 747 100 kunder som har flytende rente, mens 15 600 har fastrente.

    Fastrenten går nå ned fra siste søknadsmulighet som var i august.

    Fastrentene på studielånet går ned i november.

  • NHH endrer regler for konting

    Elise Lystad

    Fra høsten 2024 innfører Norges handelshøyskole (NHH) en ny ordning for konteeksamen, skriver studentavisen K7 Bulletin.

    Konting av eksamen flyttes fra slutten til begynnelsen av semesteret, skriver høgskolen i en melding til studentene. Det betyr at istedenfor å vente til slutten av neste semester for å ta konteeksamen, skal studentene nå få ta eksamen i starten av neste semester. Da slipper studentene å gå et halvt år før de får tatt opp igjen eksamen.

    Ordningen gjelder i første omgang bachelorstudenter som startet å studere høsten 2024. Prorektor Stig Tenold opplyser til Khrono at ordningen ikke gjelder studenter fra tidligere kull, men vil fortsette å gjelde framtidige studenter på deres to bachelorgrader.

    Regelendringen har vært utredet over lengre tid, og er ikke relatert til statsbudsjettet for 2025.

  • Professor medvinner av nobelpris i kjemi

    Elise Lystad

    Professor David Baker ved Universitetet i Washington vinner sammen med to andre nobelprisen i kjemi, skriver Kungliga vitenskapsakademien.

    David Baker vinner for arbeidet med databasert proteindesign, mens Demis Hassabis og John M. Jumper fra Google DeepMind vinner for arbeid med proteinstrukturprediksjon.

    – En av årets oppdagelser handler om å bygge egne spektakulære proteiner. Den andre om å oppnå en 50 år gammel drøm: å kunne forutsi proteiners struktur ut fra deres aminosyresekvenser. Begge oppdagelsene åpner for uendelige muligheter, sier Heiner Linke, leder av Nobelkomiteen for kjemi i en pressemelding.

    Nobelprisen i fysikk for 2024 gikk til professor John J. Hopfield ved Princeton universitet og professor Geoffrey E. Hinton ved Universitetet i Toronto.

    Nobelprisen i medisin for 2024 gikk til professor Victor Ambros ved Universitetet i Massachusetts og professor Gary Ruvkun ved Harvards medisinstudier.

  • Går inn i Norli Akademisk

    Elise Lystad

    Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) inngår kjedeavtale med Norli Akademisk fra 15. oktober 2024, skriver samskipnaden på nettsiden sin.

    SiØ skriver videre at de vil kunne «tilby et bredere utvalg av produkter og bedre betingelser for våre studenter». De understreker at bokhandlene deres forblir eid av samskipnaden.

    Flere andre samskipnader har blitt del av Norli Akademiske, blant annet vil Norli erstatte Akademika på Blindern campus. Det er Universitetet i Oslo som leier ut lokale på Universitetet i Oslo til bokhandler. Akademika kalte anbudsprosessen «uryddig».

    Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN) inngikk tidligere i år avtale med Norli Akademisk.

  • Professor søker høyesterett

    Elise Lystad

    En professor ved Handelshøyskolen BI står på søkerlisten for to utlyste stillinger som høyesterettsdommer, skriver Advokatbladet.

    Det er ti stykker på søkerlisten, derav seks kvinner og fire menn. En av disse er Marius Emberland på 54 år, som har vært professor ved Handelshøyskolen BI det siste året, samt tidligere vært forskere og førsteamanuensis ved UiO. Han har også tidligere jobbet som advokat ved Regjeringsadvokaten, skriver fagbladet.

  • NMBU: Tamt budsjett med noen lyspunkter

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — I et tamt budsjett for forskning og høyere utdanning, er det likevel noen lyspunkter, sier rektor Siri Fjellheim ved NMBU i en pressemelding.

    — Skal vi lykkes i den internasjonale konkurransen og for en grønn omstilling av samfunnet må vi samle kreftene. Dette budsjettet kan innebære at den nødvendige koblingen mellom forskning og utdanning blir svekket. Forskning og utdanning er avgjørende hvis vi skal lykkes med å nå klimamålene vi har forpliktet oss til, sier hun videre.

    Lyspunktene i regjeringens forslag til statsbudsjett er blant annet ti flere studieplasser i veterinærmedisin og 15 millioner til forskning på bærekraftig for, skriver NMBU i pressemeldingen.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

  • Mener regjeringen fortsetter uthulingen av gratisprinsippet

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — Dette øker et allerede høyt eksamenspress. Det må være lov å ha en dårlig dag, også på eksamen. vi har ingen tro på at dette vil få studenter til å fullføre utdanningen sin raskere. Tvert imot. Med eksamensavgift vil trolig flere studenter stryke på eksamen første gang, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, i en pressemelding.

    I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det å innfør en eksamensavgift for studenter som vil forbedre karakterene sine.

    Tiltaket skal spare staten for 22,3 millioner kroner, men Akademikerne-lederen tror det vil føre til at studentene i stedet bruker lengre tid på å fullføre.

    Hun mener regjeringen nok en gang angriper gratisprinsippet i høyere utdanning.

    — Det er helt utrolig at regjeringen fortsetter uthulingen av gratisprinsippet i høyere utdanning. Regjeringen bidrar til å øke de sosiale forskjellene i samfunnet ved å innføre eksamensavgift, sier Randeberg.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Powered by Labrador CMS