— Sammen med bærekraft, er kvalitet og kvalitetskultur det vi løfter fram som et særlig fokusområde for NTNU, sier rektor Anne Borg som er svært fornøyd med . resultatene i Nokuts Utdanningskvalitetsbarometer. Foto: Thor Nielsen, NTNU
— Sammen med bærekraft, er kvalitet og kvalitetskultur det vi løfter fram som et særlig fokusområde for NTNU, sier rektor Anne Borg som er svært fornøyd med . resultatene i Nokuts Utdanningskvalitetsbarometer. Foto: Thor Nielsen, NTNU

Ny måling: Folk flest tror NTNU har best kvalitet på utdanningene sine

Kvalitet. NTNU ligger suverent på topp når folk svarer på hvilken utdanningsinstitusjon de tror har best kvalitet. Nokut har også spurt hvem folk flest tror har dårligst kvalitet. Her finner du svarene.

Publisert   Sist oppdatert

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har spurt et representativt utvalg av befolkningen om hva de tenker om utdanningskvaliteten i Norge.

Undersøkelsen ble gjennomført av Kantar i november og desember 2019, og er basert på et landsrepresentativt utvalg på 1000 personer over 18 år.

NTNU på topp

I målingen som Nokut kaller Utdanningskvalitetsbarometeret, blir folk spurt om hvilke utdanningsinstitusjoner de forbinder med både god og dårlig kvalitet.

De spurte fikk ikke noen liste over institusjoner å velge mellom, men har svart ut ifra hvilke institusjoner de kjenner til og hvilket inntrykk de har av kvaliteten ved institusjonen. Og det er NTNU som oftest trekkes fram som universitetet som folk mener skiller seg ut med god kvalitet.

Administrerende direktør i Nokut, Terje Mørland, merker seg at NTNU ligger langt foran de andre på målingen. Men han mener at bildet for øvrig er omtrent som man kan forvente ut fra utdanningsinstitusjonenes størrelse og synlighet i samfunnet over tid, med Universitetet i Oslo, NHH, Universitetet i Bergen og BI i toppen etter NTNU.

Høgskoler og universiteter som blir nevnt som eksempler på noen som har spesielt høy kvalitet, nevnt som nummer en (i prosent)

NTNU46
UiO10
NHH6
UiB4
BI3

Kilde: Nokut/Kantar

— Det er for øvrig fortsatt 60 prosent som er helt eller delvis enig i at det er kvalitetsforskjeller mellom norske universiteter, trekker Nokut fram.

Rektor Anne Borg: — Veldig gledelig

— Dette er selvsagt veldig gledelige tall for NTNU. En så suveren plassering i toppen, gir et tydelig signal om at NTNU har et solid omdømme i befolkningen, skriver rektor Anne Borg i en e-post til Khrono.

Hun trekker fram at som rektor synes hun det er ekstra positivt at dette er knyttet til kvalitet.

— Sammen med bærekraft, er kvalitet og kvalitetskultur det vi løfter fram som et særlig fokusområde for NTNU. Vi gjennomfører for tiden to store prosjekter for å utvikle henholdsvis fremtidens teknologistudier og fremtidens humaniora- og samfunnsfagstudier. Helhetlig kvalitetsutvikling i studieprogrammene er grunnplanken i prosjektene, skriver Borg.

Høgskoler og universiteter som blir nevnt som eksempler på noen som har spesielt høy kvalitet, nevnt som nummer to (i prosent)

UiO16
NTNU13
NHH9

Kilde: Nokut/Kantar

NTNU-rektoren legger til:

— For meg som rektor handler kvalitetskultur om hele tiden å stille seg spørsmålet om hvordan vi kan bli enda bedre, og om vi gjør de rette tingene. En slik måling er ingen hvilepute for oss, men en motivasjon til å strekke seg videre.

Disse forbindes med dårlig kvalitet

Nord Universitet, BI, Universitetet i Tromsø og OsloMet nevnes oftest av de som oppfatter at enkelte institusjoner for høyere utdanning har spesielt dårlig kvalitet.

Høgskoler og universiteter som blir nevnt som eksempler på noen som har spesielt dårlig kvalitet, nevnt først (i prosent)

Nord universitet11
BI10
UiT7
OsloMet6
Westerdals5

Kilde: Nokut/Kantar

Folk ble spurt om følgende: «Notér navnet på de institusjonene du mener har spesielt dårlig kvalitet.»

Det er altså Nord, BI, UiT, OsloMet og Westerdals som nevnes hyppigst som det første navnet folk nevner blant høgskoler og universiteter de mener har dårlig kvalitet. Westerdals er en del av Høyskolen Kristiania. Som nummer to på en slik liste er det OsloMet, Nord og BI som blir nevnt hyppigst.

Etablerte og velkjente universiteter som NTNU eller UiO skårer jevnt over høyere på omdømmemålinger enn nye universiteter som OsloMet.
Sverre Molandsveen
Kommunikasjonsdirektør, OsloMet

OsloMet: Ikke uventet at de etablerte skårer bra

Sverre Molandsveen er kommunikasjonsdirektør ved OsloMet.

— Resultatene fra denne undersøkelsen sammenfaller med tidligere målinger. Etablerte og velkjente universiteter som NTNU eller UiO skårer jevnt over høyere på omdømmemålinger enn nye universiteter som OsloMet, skriver Molandsveen i en e-post til Khrono.

Han legger til:

— Det tar tid å bygge omdømme i befolkningen. Samtidig henger kjennskap og omdømme tett sammen. Fra andre undersøkelser vet vi at befolkningens kjennskap til OsloMet har økt de siste årene, og mediesynligheten vår har økt kraftig, da spesielt formidlingen og synligheten av OsloMets forskning. Vi kan derfor forvente at også omdømmet vårt vil utvikle seg positivt over tid.

Høgskoler og universiteter som blir nevnt som eksempler på noen som har spesielt dårlig kvalitet, nevnt som nummer to (i prosent)

OsloMet10
Nord4
BI3

Kilde: Nokut/Kantar

Molandssveen skriver også at da daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet, gjennomførte den siste store omdømmemålingen i prioriterte målgrupper i 2017, observerte man en økning i omdømmet hos potensielle studenter og deres foresatte, og ikke minst hos egne studenter.

— Omdømmet øker, men vi er ikke fornøyd. Vi kan stadig bli bedre, understreker Molandsveen.

Lærerutdanningen sliter fortsatt med omdømme

Nokut og Kantar har også spurt folk om hvilke utdanninger de først tenker på når de skal nevne de beste utdanningene. Lege og ingeniør nevnes oftest «top of mind».

Lærerutdanningen er fortsatt den utdanningen som kommer dårligst ut når man blir bedt om å oppgi hvilken utdanning man har dårligst inntrykk av.

Kantar poengterer at det er nær 2 av 3 som enten ikke oppgir et svar eller svarer «vet ikke» på dette spørsmålet i undersøkelsen.

Onsdag kveld deltok statsråd Henrik Asheim på faglig utdanningsfest hos Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, sammen med blant andre Eline Prytz Andersen fra UiO. Der ble Nokuts Utdanningskvalitetsbarometer presentert. Foto: Kristian Bergh, Nokut
Onsdag kveld deltok statsråd Henrik Asheim på faglig utdanningsfest hos Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, sammen med blant andre Eline Prytz Andersen fra UiO. Der ble Nokuts Utdanningskvalitetsbarometer presentert. Foto: Kristian Bergh, Nokut

De siste 6-7 årene har regjeringen innført mange tiltak for å øke statusen til lærerutdanningen. Khrono spør forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim:

— Man har innført masterbasert utdanning, 4-krav, fagkrav med etter- og videreutdanning og mye mer. Men det ser ikke ut til å innvirke på folks oppfatning av kvalitet på lærerutdanningen. Kanskje er det ikke opptakskrav og økt lengde på utdanning som er de riktige tiltak for å øke status på lærerutdanningen? Hva tenker du?

Asheim skriver i en e-post til Khrono innledningsvis at basert på denne undersøkelsen er det vanskelig å slå fast at dette er den gjengse oppfatningen av lærerutdanningen.

— Men jeg skulle alikevel sett at tallene var noe bedre, understreker Asheim.

— Summene av tiltak vil bidra

Asheim trekker også fram:

— En undersøkelse som Respons Analyse utførte i fjor, viser for eksempel at det er en positiv utvikling i statusen til lærerne i samfunnet. Det er bra. Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for å skape en skole med muligheter for alle, og jeg er opptatt av at vi skal ha en lærerutdanning som tiltrekker seg de aller flinkeste.

Så legger Asheim til:

— Nå er det ikke lenge siden lærerutdanningen ble en femårig masterutdanning, vi har skjerpet karakterkravet i matematikk, vi stiller krav til faglig fordypning og vi har innført nye karriereveier. Ikke bare vil lærernes startlønn øke, men jeg er overbevist om at summen av disse tiltakene bidrar til å øke statusen på lærerutdanningene.

Lege og ingeniør på topp

Som i 2017 er det lege og ingeniør som klart oftest nevnes på spørsmål om hvilke utdanninger i Norge man oppfatter som best.

Kantar beskriver at det er en del som ikke nevner spesifikke utdanninger på dette spørsmålet, men som heller svarer utdanning innenfor sektorer og utdanninger knyttet til institusjoner. Offshore og petroleumsnæringen er eksempler på det første, mens NTNU, universitet eller høgskole er eksempel på det siste.

Det er verdt å merke at 4 av 10 oppgir at de enten ikke vet eller ikke oppgir noe svar på spørsmålet.