Større tillit til høyere utdanning

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har spurt et representativt utvalg av befolkningen om hva de tenker om utdanningskvaliteten i Norge.

Administrerende direktør i Nokut, Terje Mørland er svært fornøyd med svarene.

— 82 prosent av de som svarte høsten 2019, har et positivt inntrykk av kvaliteten på norsk høyere utdanning. Det er en oppgang på seks prosentpoeng fra tilsvarende undersøkelse i 2017, trekker Mørland fram.

Han legger til:

— Det er også økende tillit til at norske universiteter og høyskoler holder et høyt internasjonalt nivå. Over 80 prosent er enig her også. Det er faktisk en signifikant økning i andelen som er helt enig fra da vi målte dette sist.

Tallene trakk Mørland fram i en tale han holdt på Nokuts utdanningskonferanse onsdag kveld, og han presenterer sine tall og kommentarer i sin egen blogg hos Nokut torsdag 30. januar.

Mørland er glad for resultatene

Mørland mener selv det er veldig bra at så mange nordmenn har tillit til det som foregår på universitetene og høgskolene, og at svært få som sier de har lav tillit.

— De gode resultatene kommer nok ikke av at den jevne nordmann tenker så mye på Nokuts undersøkelser og tilsyn, bemerker Mørland, og legger til:

— Jeg tror heller ikke politikerne kan ta så mye av æren for dette. Disse resultatene tror jeg først og fremst skyldes at vi har mange solide institusjoner med dyktige folk som brenner for det de driver med. Det er det gode arbeidet de gjør hver eneste dag som over tid har gitt sektoren dette gode omdømmet.

Forskjell mellom studenter og folk flest

Som et lite paradoks trekker Mørland fram at svarene fra Nokuts undersøkelse i befolkningen viser at det også er rundt 80 prosent som mener at norske universiteter og høyskoler tilbyr utdanning som er relevant for arbeidslivet. Samtidig oppgir om lag halvparten at de mener at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet er godt.

— I studiebarometeret som ble lansert 29. januar, ser det ikke ut til at studentene selv er helt enig i dette, påpeker Mørland.

Les også: Studiebarometeret: Politihøgskolen har de mest fornøyde studentene

Studentene svarte blant annet på i hvilken grad de mener at studiet gir dem en tilknytning til arbeidslivet. Det er stor variasjon mellom studieprogrammene, men svarene viser at mange programmer har lite kontakt med arbeidslivet, og at bedrifter i liten grad involveres i undervisningen.

Halvparten av studentene svarer at de får god informasjon om hvordan kompetansen kan brukes i arbeidslivet og hvilke yrker som er relevante for dem. Enda færre svarer at representanter fra arbeidslivet bidrar i undervisningen, og kun 30 prosent svarer at det er gode muligheter for å jobbe med prosjekter eller oppgaver i samarbeid med arbeidslivet.

Les også: Reaksjoner etter framlegging av Studiebarometeret

50 prosent mener studentene må ut

Nokut trekker også fram at når de spør om folk synes studenter skal dra på utenlandsopphold, svarer 50 prosent, som i 2017, ja på dette spørsmålet.

— Når man blir bedt om å oppgi hvilken utdanning i Norge som er best, nevnes «lege» og «ingeniør» klart oftest. Mer enn en av fire oppgir dette. For øvrige utdanninger er det ikke noe tydelig bilde, og mange synes det er vanskelig å ta stilling til dette spørsmålet, forteller Mørland.

Nokut legger vekt på at deres resultater samsvarer godt med Innbyggerundersøkelsen til Difi.

I 2019-versjonen av denne undersøkelsen svarte 79 prosent av de spurte at de har godt inntrykk av universitetene og høgskolene. Flere av de høyere utdanningsinstitusjonene er dessuten blant dem som skårer høyest i Kantars omdømmemåling av offentlige virksomheter.

Vil fortsatte sin innsats for kvalitet

— Når det er sagt, mener jeg at også Nokut har noen aksjer i dette. Vi har i mange år bidratt til å rette søkelyset på utdanningsgjerningen og kvaliteten ved universitetene og høgskolene, understreker Mørland.

Og han legger til:

— Og det kommer vi til å fortsette med. Vi skal undersøke og oppsummere kvalitetstilstanden og føre målrettede tilsyn. Og vi skal lage møteplasser, spille inn podcaster og spre kunnskapen på andre måter. Både ansvarlige politikere og den jevne nordmann kan være trygge på at det finnes noen som ser institusjonene i kortene, stimulerer dem til å løfte seg videre og sier tydelig fra og griper inn når det er nødvendig. Det siste trenger vi heldigvis ikke gjøre så ofte.