Høgskolen i Oslo g Akershus har bedret omdømmet sitt blant egne sykepleiestudenter, slik at det nå er mindre dårlig enn før. Her fra en simulering for sykepleiestudenter på Kjeller. Foto: Nicklas Knudsen
Høgskolen i Oslo g Akershus har bedret omdømmet sitt blant egne sykepleiestudenter, slik at det nå er mindre dårlig enn før. Her fra en simulering for sykepleiestudenter på Kjeller. Foto: Nicklas Knudsen

Omdømmet har gått fra dårlig til sårbart

Omdømmet til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har bedret seg svakt fra 2016 til 2017, mest på grunn av at studentene er litt mer fornøyde. Fortsatt er omdømmet dårligst blant egne ansatte.

Publisert   Sist oppdatert

HiOAs omdømme er sårbart, men har bedret seg litt fra fjorårets måling. Det skyldes spesielt at studentene gir høgskolen en bedre vurdering enn tidligere, viser omdømmeundersøkelsen som Kantar TNS har gjort for HiOA.

Høgskolen får 32 poeng og ligger såvidt over grensen mellom dårlig omdømme (under 30 poeng) og sårbart omdømme (30-49 poeng), mens snittet for offentlig sektor er 31. Ifjor ble HiOAs snitt 30 poeng.

Dermed ligger HiOA godt over Kunnskapsdepartementet (25 poeng) og NAV (minus 5 poeng), men under politiet (36 poeng) og langt under Lånekassen, som ligger på topp av offentlige virksomheter med 59 poeng. Kantar TNS har ikke sammenlignbare tall for andre universiteter og høgskoler.

«Svak, signifikant bedring»

— Helt overordnet er bildet en svak, men signifikant bedring i det samlede omdømmet til HiOA. Det er fortsatt store forskjeller mellom gruppene. Den tydeligste forbedringen er blant HiOAs egne studenter, men også blant potensielle studenter og foresatte. Det laveste omdømmet har vi fortsatt blant HiOAs egne ansatte, sier kommunikasjonsdirektør Sverre Molandsveen (bildet under) ved HiOA.

Vi tror at vi nå begynner å se resultatene av målrettet omdømme-bygging og student-kommunikasjon både sentralt og ikke minst på fakultetene.

Sverre Molandsveen
Kommunikasjons-direktør, Høgskolen i Oslo og Akershus

Omdømmet blant høgskolens egne studenter har forbedret seg fra 26 poeng ifjor til 34 poeng i år.

Den største forbedringen har skjedd blant sykepleiestudenter, der omdømmet har gått fra minus 2 og minus 3 i de to foregående år til pluss 23 i år. Det betyr at de mener at høgskolens omdømme er litt mindre dårlig enn før. Studentene som skal bli barnehagelærere gir også HiOA høyere score, 26 poeng sammenlignet med 10 ifjor. Også blant grunnskolelærerstudentene er omdømmet dårlig, disse gir 28 poeng, som er svakt bedre enn de foregående årene.

Har jobbet med studentene

Sverre Molandsveen sier at bedringen blant studentene kan skyldes mange forhold.

— Det kan være interne, men også eksterne som vi i mindre grad har kontroll over. Vi tror imidlertid at vi nå begynner å se resultatene av målrettet omdømmebygging og studentkommunikasjon både sentralt og ikke minst på fakultetene, sier han.

— Eksempler på dette er etableringen av nettverk for bedre studiestart, bedre prioritering og brukertesting av informasjonen til studentene, mer kommunikasjon i sosiale medier og i en stil som treffer målgruppen, samt at vi har fornyet velkomstseremonien og skapt en tryggere studiestart, påpeker han.

Han opplyser dessuten at Fakultet for helsefag og kommunikasjonsavdelingen har satt i gang et omdømmebyggende prosjekt for sykepleierstudentene som de håper på ytterligere gode resultater fra.

Fem hovedspørsmål

Hovedspørsmålene som er stilt i omdømmeundersøkelsen er hvordan man vurderer HiOAs generelle omdømme, hvor godt eller dårlig inntrykk de selv har av høgskolen, i hvilken grad man kan stole på HiOA, hvordan de vurderer HiOA når det gjelder effektivitet i forvaltningen av ressurser og bevilgninger, og hvordan de helhetlig sett vurderer kvaliteten på forskning, studier og uteksaminerte kandidater ved HiOA.

Poengene i undersøkelsen beregnes på en skala fra minus 66 poeng til pluss 134.

Dårlig omdømme blant ansatte

Mens omdømmet blant studentene har bedret seg en del, er det fortsatt dårlig hos de ansatte. De gir 27 poeng, sammenlignet med 26 ifjor og året før, og det samme som i 2014.

Molandsveen er ikke fornøyd med det svake omdømmet HiOA har blant sine egne ansatte.

— Nei, det er et for svakt resultatet i en ellers positiv utvikling. Når vi nå ser framgang både blant potensielle studenter og foresatte og ikke minst blant egne studenter, er HiOAs ansatte den gruppen vi nå må løfte.

Hva har dere tenkt å gjøre for å bedre omdømmet blant de ansatte?

— Vi må gjøre det samme blant ansatte som vi har gjort for studentene; finne ut hvor årsakene til det lave omdømmet ligger, og utvikle de rette tiltakene for å bøte på det. Allerede nå satser vi mye på internkommunikasjon, og å utvikle bedre kanaler for det. Samt at toppledelsen ved HiOA er i god dialog med ansatte. Det er spesielt viktig nå som det skjer så mange store prosesser samtidig. Blant annet gir arbeidet med å bli universitet, strategi 2024, administrasjon for framtiden, ny campus på Lillestrøm et stort behov for ansattmedvirkning og kommunikasjon, sier han.

Kvinner mindre negative

Ifølge undersøkelsen gir kvinnelige ansatte gir bedre tilbakemelding (30 poeng) enn mannlige (20 poeng). Det er en endring fra ifjor, da vurderingen var omtrent lik for begge kjønn. Det er små variasjoner mellom gruppene teknisk-administrativt ansatte og faglig ansatte.

« Vi har tidligere sett at variasjonen er små også etter de ansattes alder og utdanningsnivå (de aller fleste har høyere utdanning). Kjønnsvariasjonene vil dels kunne speiler fagfelt og arbeidsområde» heter det i  undersøkelsen.

Best blant ledere

Best omdømme har høgskolen blant arbeids- og næringslivsledere (38 poeng), spesielt blant noen av de som har erfaring med HiOA. Men det understrekes at variasjonene ikke er svært store og årets tall understøttes ikke nødvendigvis av historikken. De relativt få forskningspartnerne og oppdragsgiverne gir høyest score, 42 og 45 poeng, mens blant praksis-samarbeidspartnere og arbeidsgivere er omdømmet relativt sett stabilt høyt på 33-38 poeng, går det fram av undersøkelsen.

Andre eksterne samfunnsaktører er ikke med i undersøkelsen i år, fordi det har vist seg å være for få respondenter.

— Bare 37 personer i denne gruppen svarte på undersøkelsen i fjor. For de andre gruppene er det fra i overkant av 400 til nesten 2000 som svarer, opplyser Molandsveen.