Høgskolen med stabilt dårlig omdømme på tredje året

For tredje år på rad har Høgskolen i Oslo og Akershus spurt folk fra arbeidsliv og næringsliv, samfunnsaktører, befolkningen i Oslo og Akershus, samt egne studenter og ansatte om hva de mener om høgskolen. Med noen få unntak holder svarene seg på et stabilt dårlig nivå.

Score blant ansatte og studenter går faktisk feil vel, i 2014 viste tallene blant studenter 29 og ansatte 27. I år gir begge grupper et score på 26.

Samlet omdømmescore på mer enn 50 poeng indikerer høy tilfredshet, mens score lavere enn 30 poeng viser lav tilfredshet. HiOA scorer i snitt 30.

De svakeste sidene

Områdene som er høgskolens svakeste sider i år, som de tidligere to årene, er: 

• Ledelsens dyktighet
• Studentenes tilfredshet
• Tillitvekkende
• Evne til å se nye muligheter
• Nyskapende
• Fremtidsrettet
• Posisjon som ledende forskningsmiljø
• Tydelighet i forhold til egen aktivitet
• Evne til å fortelle om egen virksomhet
• Synlighet i samfunnsdebatten

«Mellom dårlig og sårbart» 

Det er Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon som sørger for at undersøkelsen blir gjennomført hvert år. Fungerende, og avtroppende, kommunikasjonsdirektør, Tore Hansen, ser noen lyspunkter siden sist. 

— Konklusjonen er at Høgskolen i Oslo og Akershus har et stabilt dårlig omdømme? 

— Omdømmeundersøkelsen viser stabilitet, ja. Vi pleier å si at omdømmet ligger mellom «dårlig» og «sårbart», sier Hansen (bildet) i en kommentar til Khrono. 

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Ifølge undersøkelsen fra TNS Gallup vurderes det samlede omdømmet  til landets største høgskole noe ulikt i målgruppene, selv om forskjellene ikke er svært store. Best vurdering oppnås blant arbeids- og næringslivsledere (score 37). Den er noe lavere blant potensielle studenter og foresatte (score 31) samt blant samfunnsaktørene (score 32). Den svakeste vurderingen finner man blant HiOAs studenter og ansatte (begge score 26).

Ulike studieretninger gir også ulik score. På en skala fra minus 66 til pluss 134 gir sykepleiestudentene minus 2. I andre enden, som de mest positive blant de spurte,  kommer studentene på lærerutdanning og internasjonale studier på 52. Det er fortsatt lang vei opp mot 136.

Noen lyspunkter

Kommunikasjonsdirektøren ser likevel noen lyspunkter. 

— Vi har fått noe bedring på synlighet, men det slår ikke ut i den store gruppen befolkningen generelt, sier Hansen. 

— Dere skulle sette i gang tiltak allerede etter den første undersøkelsen i 2014. Hva har dere gjort for å bedre omdømmet? 

— I Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon  har vi jobbet med mer dialog og synlighet overfor sentrale samfunnsaktører i sektoren. Vi har blant annet startet Kunnskapskonferansen som ble arrangert for andre gang i år, og det ser ut til at vi har fått betalt for dette. Det samme når det gjelder arbeidsgiversiden, med opprettelse av Rådet for samarbeid med arbeidslivet, sier Hansen. 

— Men når det gjelder egne studenter og ansatte har ikke omdømmet blitt bedre? 

— Nei. Vi hadde håpet at noe kunne skjedd der, men det er liten bevegelse. Der har vi et arbeid å gjøre. Vi har vært for dårlige på konkrete tiltak rettet mot fakultetene, sier Hansen, og mener at det er noe som bør prioriteres framover.

Nye ledere uten effekt

Det siste året har HiOA rekruttert rundt 40 nye ledere, inkludert nytt rektorat, dekaner, instituttledere, studieledere og direktører. På HiOA er det over 100 ledere med personalansvar og de aller fleste av disse har vært med på lederutviklingskurs. Fra høsten 2011 til våren 2014 brukte HiOA 7,5 millioner kroner på eksterne lederkonsulenter.  

— Men så langt har ikke skifte av ledelse hatt noen innvirkning på omdømmet? 

— Alle som kan omdømmebygging sier at det tar veldig lang tid. Men de over 100 lederne på høgskolen må bruke denne kunnskapen til å sette i verk tiltak. Omdømmeundersøkelse som sådan er ingen løsning, det er et verktøy for å gjøre oss bedre. Og den bekrefter i grunnen det vi vet fra før, resultater fra studiebarometeret og medarbeiderundersøkelsen fra i fjor, sier Tore Hansen. 

Ukjent på Karl Johan

— Deltakelse i samfunnsdebatten har vært et prioritert område, men her har heller ingenting skjedd? 

— Nei. Vi scorer bra på relevans i utdanningene, men ledelsens synlighet og deltakelse i samfunnsdebatten er ikke lett å få gjennomslag for. Man kan plassere for eksempel rektor Curt Rice,  og for den del også UiO-rektor Ole Petter Ottersen, på Karl Johan og spørre folk om de vet hvem de er. Det vil ikke være mange av de forbipasserende som vil vite det, sier Tore Hansen. 

Les også:

• HiOA omdømmeundersøkelse 2016
• HiOA omdømmeundersøkelse 2015
• HiOA omdømmeundersøkelse 2014