kina

NTNU får kritikk for samarbeid med kinesisk forsvarsuniversitet

Flere forskere ved NTNU er oppført som medforfattere sammen med forskere fra det kinesiske universitetet National University of Defence Technology (NUDT).

NTNU får kritikk for samarbeid med kinesisk universitet.
Publisert

Dagbladet kunne i helgen melde at siden 2015 har internasjonale vitenskapelige tidsskrifter publisert 15 forskingsartikler hvor forskere ved NTNU er oppført som medforfattere sammen med forskere med tilknytning til det kinesiske universitet National University of Defence Technology (NUDT).

NUDT er direkte underlagt Den sentrale militærkommisjon i Kina.

— Det er forkastelig, sier forsker og høyskolelektor Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen til Dagbladet.

— Norges holdning til Kina er generelt altfor slapp når det gjelder risikoer knyttet til forskningssamarbeid. Jeg syns definitivt det er veldig problematisk, fortsetter han til avisen.

— Uheldig

Flere internasjonale forskere som Dagbladet har snakket med hevder at å samarbeide med NUDT er som å samarbeide med det kinesiske militæret.

Samtidig påpeker forskingsleder ved Forsvarets forskningsinstitutt, Joakim Flathagen, at han ikke ser for seg at innholdet i de 15 artiklene kan ha militære anvendelser. Men han er likevel skeptisk.

— Jeg mener dette er uheldig, og at NTNU bør se seg om etter andre samarbeidspartnere, sier han blant annet til avisen.

NTNU er langt ifra det eneste europeiske universitetet med koblinger til kinesiske universiteter, som igjen har nære forbindelser til det kinesiske militæret. Et internasjonalt, journalistisk graveprosjekt - The China Science Investigation - avslørte i mai flere tusen slike forbindelser, etter en gjennomgang av 350 000 vitenskapelige artikler i en rekke europeisk land (ikke Norge).

Blant avisene som har publisert artikler fra granskingen, er danske Politiken. Særlig innsamling av viten om droner, roboter og kunstig intelligens foregår i stor skala, ifølge avisen.

NTNU svarer på kritikken

Prorektor Tor Grande ved NTNU svarer på kritikken de får fra flere forskere i artikkelen i Dagbladet.

— Så vidt vi kan se dreier artiklene seg om åpen forskning, uten noen åpenbar militær nytte, slik forskningsleder Joakim Flathagen også påpeker, skriver prorektor Tor Grande ved NTNU.

Han understreker videre at NTNU er bevisst på utfordringene som følger med samarbeid med NUDT.

— Om norske myndigheter skulle komme til at det er nødvendig å stramme inn på samarbeidet noen av våre forskere har med forskere ved NUDT, eller andre kinesiske universiteter, så vil vi ta hensyn til dette, sier Grande til avisen.

Kan bli lisenspliktig

Forslagene til endringer i eksportkontrollforskriften har nylig vært på høring. Der har regjeringen foreslått at universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter «som skal overføre kunnskap om lisenspliktige varer og teknologier, samt annen kunnskap som kan anvendes til militær bruk til utenlandske borgere», må søke Utenriksdepartementet (UD) om lisens for å gjøre dette.

Går det gjennom, vil mye av forskingssamarbeid med land som Kina, inkludert publisering, bli lisenspliktig. Som Khrono skrev forrige uke er det stor uro i sektoren over dette forslaget.

Grande sier til Dagbladet at de har holdt seg innenfor dagens regelverk i eksportkontrollforskriften, som altså ikke krever noen lisens fra UD.

Omdiskutert Kina-samarbeid

I 2020 etablerte NTNU et eget forum for Kina-samarbeid, som Khrono har omtalt tidligere. Den gang var NTNU allerede den største aktøren for forskingssamarbeid med Kina i Norge, om man ser på antall sampublikasjoner.

Kina-samarbeid med norske universiteter har vært omdiskutert lenge. Tilbake i 2018 kom det rapporter som mente at de kinesiske konfutse-instituttene er en trussel mot den akademiske friheten. Bergen Konfutse-insitutt ble startet opp i 2007 som et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskulen på Vestlandet (HVL). Kritikken mot Konfutse handlet særlig om at instituttene er administrert av Hanban, det kinesiske utdanningsdepartementet – som er direkte underlagt kommunistpartiets kontroll. Våren 2021 ble det omstridte instituttet i Bergen lagt ned.

Omtrent samtidig åpnet Universitetet i Oslo (UiO) dørene for Fudan-universitetets europeiske senter. Da hadde Københavns universitet tidligere trukket seg fra vertskapsrollen.

— Om konfutse-instituttet i Bergen var en gjøkunge, så er dette et brohode for kinesisk propaganda. Du kan si det er et «konfutse-institutt for voksne», sa Harald Bøchman til Khrono da.

Han var tidligere forsker ved Senter for utvikling og miljø, er en nestor i norsk kinaforskning og «Norges fremste Kina-kjenner» ifølge Universitetet i Oslos (UiO) eget forskningsmagasin Apollon. Forskeren har også lenge vært en av de hardeste kritikerne av det han mener er universitetenes ukritiske tilnærming til stormakten i øst.

Powered by Labrador CMS