Stor uro over lisensplikt for forskning

Regjeringen har foreslått at universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter «som skal overføre kunnskap om lisenspliktige varer og teknologier, samt annen kunnskap som kan anvendes til militær bruk til utenlandske borgere», må søke Utenriksdepartementet (UD) om lisens for å gjøre dette.

Dermed utvides lisensplikten fra å gjelde bestemte varer og tjenester til også å omfatte kunnskapsoverføring. På fagområder som matematikk, naturvitenskap, teknologi og livsvitenskap vil dette bety at mye av internasjonalt forskningssamarbeid med land som Kina, Iran og Russland blir lisenspliktig, også publisering sammen med forskere fra enkelte land.

Ifølge høringsnotatet fra UD vil styrket kontroll av kunnskapsoverføring redusere risikoen for at norsk akademia og norske høyteknologimiljøer blir brukt til å omgå dagens eksportrestriksjoner.

Frykter konsekvensene

Nå har forslagene til endringer i eksportkontrollforskriften vært på høring og de første høringsuttalelsene viser stor bekymring for konsekvensene av de forslåtte endringene.

Universitetenes og høgskolenes interesseorganisasjon UHR sier at lisensplikt for kunnskapsoverføring er «et sterkt inngrep i vitenskapelig frihet både for norske og utenlandske akademikere i Norge, og vil få store konsekvenser for internasjonalisering av forskning, utdanning og innovasjon». Forslaget er ikke godt tilpasset forskningens egenart og kunnskapsinstitusjonenes samfunnsoppdrag, og skaper flere problemer enn det løser, ifølge UHR, som også frykter yrkesforbud for professorer:

«Forslaget kan innebære at eksisterende ansatte, for eksempel professorer, i praksis får yrkesforbud ved at de ikke har lov til å jobbe med forskning og utstyr innen eget fagfelt», heter det.

Etterlyser bedre balanse

UHR-leder Sunniva Whittaker etterlyser bedre balanse mellom hensynet til sikkerhet og kunnskapsutvikling.

— Her er det viktig at man skaper en balanse mellom utvikling av ny kunnskap og behovet for internasjonalt samarbeid, opp m0t hensynet til sikkerhet. I forslaget fra Utenriksdepartementet er det mange forslag som er problematiske for forskningen, sier UHR-leder Sunniva Whittaker.

UHR forslår i stedet å lage en egen forskrift for for forskning og kunnskapsutveksling, som kan være bedre tilpasset utfordringene på dette feltet.

NTNU: Rammes ekstra hardt

Forslaget har allerede skapt sterke reaksjoner, spesielt blant universiteter og høgskoler, slik Khrono har skrevet om i flere artikler.

NTNU påpeker i sin høringsuttalelse at de vil bli spesielt hardt rammet av et forslag om lisensplikt for kunnskapsoverføring.

— Ledelsen ved NTNU sterkt bekymret for konsekvensene de foreslåtte endringene i eksportkontrollforskriften vil ha på vår evne til å levere på samfunnsoppdraget, og spesielt konsekvensene for konkurransedyktig høyteknologisk og næringsrettet forskning, heter det i universitetets omfattende uttalelse.

Lisensplikt for publisering skaper ekstra bekymring ved NTNU.

Eksportkontroll

Reagerer på nye regler: — Du får ikke et helt forsker­samfunn til å forstå dette over natta

I 2021 hadde NTNU 384 årsverk vitenskapelige ansatte fra det myndighetene betegner som høyrisikoland, av disse 243 stipendiater. Av NTNUs omtrent 7000 årlige publikasjoner er i overkant av 50 prosent sampublisert med forskere fra utenlandske institusjoner, går det fram av uttalelsen.

«Lisensplikt for publisering, slik det er foreslått i høringsutkastet, kan få store negative konsekvenser for NTNUs fagområder innenfor naturvitenskap og teknologi, og kan svekke kunnskapsutviklingen og dermed Norge som kunnskapsnasjon på sikt», heter det.

Vil gjelde en stor del av NTNUs forskning

Prorektor Tor Grande ved NTNU er bekymret for mange sider ved UDs forslag om lisensplikt for kunnskapsoverføring. Blant annet dette: I forslaget fra UD er grunnforskning unntatt lisensplikt, men NTNU påpeker at grunnforskning er altfor snevert definert.

— Det som kanskje er den største utfordringen er definisjonen av grunnforskning. Fordi det er sånn at hvis den forskningen som bedrives betraktes som å være av grunnforskningskarakter, så gjelder ikke eksportkontrollforskriften. I forslaget som er sendt på høring blir grunnforskningsbegrepet veldig snevret inn. Det betyr jo at for NTNU, med en hovedprofil i naturvitenskap og teknologi, vil eksportkontrollforskriften gjelde for en stor del av vår forskningsvirksomhet, sier Grande til Universitetsavisa.

Ifølge UDs definisjon er grunnforskning «eksperimentelt eller teoretisk arbeid utført hovedsakelig for å tilegne seg ny kunnskap om de grunnleggende prinsippene for fenomener (...) ikke primært rettet mot et spesifikt praktisk mål eller anvendelse».

Debatt ● dag rune olsen og camilla brekke

Eksport­kontroll med dreining av inter­nasjonalt forsknings­samarbeid

Mener UD har utdatert kunnskapssyn

Også UHR reagerer på UDs definisjon av grunnforskning, som karakteriseres som smal, uklar og til dels ulogisk, og mener at denne måten å skille grunnforskning og anvendt forskning er utdatert. Tenkningen om at en idé skapes i grunnforskningen, innsikten tas inn i anvendt forskning for så å bli til produkter er forlatt som kunnskapspolitisk syn, ifølge UHR. Som dermed mener det er åpenbart problematisk å bruke dette begrepsparet for å skille mellom hvilke prosjekter som skal ha lisensplikt og hvilke ikke.

Økt byråkrati

Flere er også bekymret for at lisensplikten for kunnskapsoverføring skal føre til økt byråkrati. UHR påpeker at søknadene om lisens vil kreve ekstra ressurser både ved institusjonene og i UD, uten at dette er analysert i høringsutkastet.

Direktoratet for kompetanse og høyere utdanning (HK-dir) er bekymret for økt saksmengde og viser til Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes eksportkontroll med strategiske varer fra 2021.

Der kom Riksrevisjonen med kritikk av UDs saksbehandling i saker om lisensplikt, og HK-dir påpeker at denne undersøkelsen antyder at departementet må styrke saksbehandlingen for å kunne håndtere også en saksmengde fra universiteter og høgskoler.

Dette er hovedpunktene i HK-dirs innspill:

• Reglene for eksportkontroll bør være treffsikre nok til å ikke hemme utvikling på forskningsfelt som er viktige for Norge.
• Vi mener at rask og korrekt behandling av lisenssøknader er en klar forutsetning for å kunne praktisere reglene som foreslått. Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med eksportkontroll av strategiske varer antyder at departementet må styrke saksbehandlingskapasiteten for å kunne håndtere saksmengden fra universitets- og høyskolesektoren.
• Skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning må være tydelig og forståelig. Unntakene for grunnforskning og for åpent tilgjengelig informasjon må være klare.
• Det er en fordel om regelverket eller en veileder presiserer hvilke fagområder som faller helt utenfor lisensplikten, slik at sektoren kan konsentrere seg om fagområder som er eller kan være omfattet av lisensplikt. Departementet kan med fordel også ajourføre en liste over land som er aktuelle for en generell kunnskapsoverføringslisens.
• Endringene vil medføre økt administrativt arbeid for aktører som er berørt av forslaget, ut over det som er drøftet i høringsnotatet.