Debatt ● rolf francis sims

Norsk Tippings mistillit til uav­hengig forskning

— Norsk Tippings forskningsboikott etterlater mistenksomhet om motivasjon. Det er leit at de velger å stå utenfor og ikke vil bidra til prosjektet gjennomført av de nordiske forskningsmiljøene.

Kindred Group ved Rolf Francis Sims mener Norsk Tipping utfordrer den uavhengige forskningens autonomi ved å trekke sin deltakelse i forskningsprosjekt om spill og pandemien.
Rolf Francis Sims
Public affairs manager Rolf Francis Sims
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hvorfor ble Spillforsk møtt med en kald skulder av Norsk Tipping, og mistet et uavhengig forskningsprosjekt til kollegaer i Helsingfors? Forskning og kunnskap kan være ubehagelig, og utfordre etablerte sannheter og oppfatninger.

Opprinnelig var ikke Kindred Group en del av det omtalte forskningsprosjektet. I april i fjor – mens Spillforsk ved Universitetet i Bergen fortsatt satt ved roret - ble vi invitert inn i prosjektet, etter initiativ fra Norsk Tippings svenske søsterselskap, Svenska Spel. Begrunnelsen var «..for å gi et bedre bilde av endrede spillvaner på et samfunnsmessig nivå». Kindred ble følgelig invitert i egenskap av vår lisens i Sverige og Danmark.

I et brev fra UiB i juni 2021 ble premisset for prosjektet gjort tydelig:

«All licensed and regulated gambling operators in a country have equal opportunity and right to participate in the project. The decision is grounded in good and necessary ethical standards and scientific practice.»

Men da Norsk Tipping - og senere Rikstoto - ikke ville gi fra seg data om nordmenns spillvaner under pandemien, fordi Kindred Group også skulle delta, ble hele prosjektet i stedet flyttet fra Spillforsk til Helsingfors-universitetet i Finland.

Det statlige, finske spillselskapet Veikkaus – et land med samme monopolordning som i Norge – takket «ja» til å dele sin kundeinnsikt. Akkurat som de statseide spillselskapene i Sverige og Danmark.

Norsk Tipping forsvarer sin boikott av uavhengig, norskbasert forskning med to hovedpoeng (gjengitt i Khrono hhv. 11. og 25. januar 2022):

  • «Norsk Tipping ønsker ikke å bidra til å legitimere selskaper som opererer ulovlig i det norske markedet».
  • «Norsk Tipping må også ta hensyn til risikoen for at forretningskritisk informasjon og innsikt skal tilflyte de ulovlige spillselskapene».

Vi er enige i at usunn spilladferd er forretningskritisk for alle nasjonale og internasjonale spillselskaper, uavhengig av regulering. Men åpenhet om problemene, deling av kunnskap og felles front er et absolutt premiss for å adressere dette temaet.

I regulerte spillmarkeder der våre merkevarer har lisens, jobber alle, lisensierte aktører under samme paraply - med åpne, felles kanaler og verktøy for å detektere, håndtere og forebygge problemspilling.

Kindred Group har, som første underholdningsbaserte spillaktør, iverksatt en global, bærekraftig og forpliktende nullvisjon om at konsernet innen 2023 ikke skal ha inntekter fra problemspillere. Å skape et enda tryggere og ansvarlig spillmiljø for våre kunder er vårt viktigste løfte til samfunnet, våre kunder, ansatte og eiere. Det er også et løfte til norske myndigheter. Tallene er åpne, og rapporteres kvartalsvis – på linje med våre finansielle resultater.

Norsk Tippings beslutning fremstår som en tydelig mistillit til UiBs forskningsetikk og praksis, gjennom å mistenkeliggjøre forskerne for ukritisk å skulle dele de deltagende selskapenes innsendte data i prosjektet.

Rolf Francis Sims, public affairs manager i Kindred Group

Det meste vi nå foretar oss, og utvikler, er konsekvenser av et slikt strategisk veivalg. I stadig flere politiske diskusjonsfora her i Norge, opplever vi nå å bli lyttet til. Stadig flere, som deltar i den norske samfunnsdebatten, anerkjenner konsekvensen nordmenns lovlige rett til å spille hos internasjonale selskaper.

Nylige artikler

Mest leste artikler

Konsernet anerkjennes sakte, men sikkert, som en viktig aktør i det grenseoverskridende digitale spillmarkedet – og i debatten om et samfunnsproblem som dessverre fortsatt vokser i Norge.

Når Norsk Tipping plutselig gjør helomvending og bestemmer at de i stedet for å dele, vil bestille sin egen spillforskning på pandemiens effekter, utfordrer det den uavhengige forskningens autonomi og akademiske frihet, gjennom en tydelig politisering – og begrensning – av rammene for et slikt prosjekt.

Norsk Tippings beslutning fremstår som en tydelig mistillit til UiBs forskningsetikk og praksis, gjennom å mistenkeliggjøre forskerne for ukritisk å skulle dele de deltagende selskapenes innsendte data i prosjektet.

I stedet bestiller Norsk Tipping sin egen forskning. Selskapet har en rammeavtale om oppdragsforskning med britiske Nottingham Trent University, ledet av professor Mark Griffiths – Europas ledende forsker på området. Det samme forskningsmiljøet, ledet av den samme Mark Griffiths, som i en årrekke har samarbeidet med Kindred Group om forskning vi har brukt for å styrke vårt ansvarlighetsregime og våre verktøy.

I utvikling av teknologi og ansvarlighetsverktøy skjer det ofte at Kindred Group og Norsk Tipping benytter de samme leverandørene. I tillegg rapporterer begge til Lotteritilsynet ved mistanke om kampfiksing. Norsk Tipping direkte og Kindred Group gjennom International Betting Integrity Association(IBIA) for å nevne noen, felles møtepunkter der «forretningskritiske» data deles.

Vil et nordisk forskningsprosjekt uten Norsk Tipping bidra til mindre legitimering av utenlandske spillselskaper?

At Norsk Tipping så klokkeklart gir uttrykk for at man «..ikke ønsker å bidra til å legitimere disse selskapenes handlinger..» - herunder våre handlinger for å forebygge trygg, ansvarsfull og bærekraftig spilling - er oppsiktsvekkende. I den norske spillmodellen er det ikke profitt, men hensynet til problemer for den enkelte som skal komme først.

Norsk Tippings forskningsboikott etterlater mistenksomhet om motivasjon. Det er leit at de velger å stå utenfor og ikke vil bidra til prosjektet gjennomført av de nordiske forskningsmiljøene.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

debatt norsk tipping meninger mark griffiths universitetet i bergen lotteritilsynet spillforsk kindred group forskningsfrihet oppdragsforskning rolf francis sims
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Nytt dekanat ved medisin i Bergen

    Elise Lystad

    Sammen med dekan Marit Bakke skal Reidun Kjome og Silje Skrede utgjøre det nye dekanatet ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Bergen (UiB).

    – Jeg har to svært kompetente personer med i teamet mitt, og har fått på plass mine førstevalg for dekanpostene, sier Bakke i en pressemelding.

    Reidun Kjome er leder av Senter for farmasi og professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Silje Skrede er professor i farmakologi ved Klinisk institutt 2.

    Tidligere har dekanatet bestått av fire personer, mens det nå blir tre.

    – Det er en utfordrende økonomi og stillingsstopp ved noen av instituttene. I tråd med dette bør vi heller ikke ha et stort dekanat som trekker ressurser bort fra aktiviteten på instituttene. Men jeg utelukker ikke at det kan komme på plass en egen dekan for innovasjon senere, sier Bakke.

    Bakke har vært prodekan for forskning ved fakultetet i to perioder. Hun ble ansatt som dekan ved fakultetet i mai.

  • Priser til nyutdanna NTNU-studenter

    Elise Lystad

    80 arkitektstudenter avsluttet sin studietid på NTNU sist fredag, og flere fikk pris, melder universitetet på sin nettside.

    Årets Statsbyggpris ved NTNU gikk til Aurora Aase Skofteland og Elise Eckhoff for deres masteroppgave om Gjettum ungdomsskole. Prisen er på 20.000 kroner, og Statsbyggprisen deles årlig ut ved seks arkitektutdanninger i Norge.

    — Det er veldig stas å få pris. Vi ble helt satt ut! Vi synes det er viktig å se verdien i denne typen bygninger, sa de to til NTNU etter utdelingen.

    Trondhjem Arkitektforenings hederspris for beste Trondheimsrelaterte masteroppgave gikk til Christiane Sophie Munthe Henriksen, som skrev oppgaven Strategi Næringsnett. Hun får et diplom og 5.000 kroner.

    — Det betyr veldig mye å få en slik pris. Det kommer godt med når jeg skal søke jobb, sier Henriksen.

  • Disse åtte unge forskerne får gullmedalje av kongen

    Joar Hystad

    H.M. Kongens gullmedalje for 2025 tildeles åtte fremragende, yngre UiO-forskere fra fagområder i hele bredden av universitetet.

    Det skriver Universitetet i Oslo i en pressemelding.

    — Gratulerer så mye til de åtte svært dyktige forskerne! Jeg blir alltid like stolt og inspirert hver gang gullmedaljene tildeles. Universitetet i Oslo er landets eldste og ikke minst beste – mye takket være bidragene frå våre fremragende, yngre forskere, uttaler rektor Svein Stølen.

    Forskerne som får gullmedalje er Florian Graz ved Det teologiske fakultet, Siri Kildahl Venemyr ved Det juridiske fakultet, Marthe K. Brun ved Det medisinske fakultet, Johanna-Pauline Thöne ved Det humanistiske fakultet, Jan Gulla ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Minh Khai Le Thieu ved Det odontologiske fakultet, Anna Nordnes Helgøy ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Diego Alfredo Gonzales Campos ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

    H.M. Kongens gullmedalje ble innstiftet av kong Haakon VII i 1907, og tildeles fremragende, yngre forskere for et vitenskapelig arbeid bedømt ved Universitetet i Oslo. Arbeidet må være anerkjent som et virksomt bidrag til fagfeltets forskningslitteratur.

    Gullmedaljene blir delt ut på UiOs årsfest i Aulaen den 2. september.

  • Diakonhjemmet bygger skole på campus

    Elise Lystad

    Oslo bystyre har enstemmig gitt Diakonhjemmet klarsignal for å bygge en videregående skole.

    – Dette var den siste offisielle milepælen som måtte på plass før vi kan realisere planen for utviklingen av Oslos nye profilskole, sier en meget fornøyd administrerende direktør ved Diakonhjemmet Ingunn Moser i en pressemelding.

    Den videregående skolen blir en del av Campus Diakonhjemmet. Den skal ha en helse- og oppvekstfaglig profil, og vil få plass til opptil 810 elever. VID vitenskapelige høgskole holder til på området, og vil få et utvidet campus som en del av prosjektet.

    På området der den nye skolen skal bygges ligger det også sykehus, omsorgsboliger, et nytt sykehjem, en høyskole og en fagskole. Byggestart var 2. juni.

    Den nye videregående skolen og det nye torget som skal bygges på Diakonhjemmet.

  • Fastrentene på studielånet synker

    Elise Lystad

    Fra 1. juli synker rentene på studielån, melder Lånekassen i en pressemelding.

      For fastrentene vil følgende gjelde:

    • 4,774 prosent for tre års bindingstid (ned 0,038 prosentpoeng)
    • 4,736 prosent for fem års bindingstid (ned 0,009 prosentpoeng)
    • 4,717 prosent for ti års bindingstid (ned 0,019 prosentpoeng)

    Flytende renter vil fra 1. juli være 5,099 prosent, ned fra 5,156 prosent. Fastrentene er lavere enn flytende rente, noe den har vært siden mars 2024.

  • Nesten 500 nye doktorer hvert år ved UiO

    Espen Halvorsen Bjørgan

    De siste åtte årene har over 3700 personer fått doktorgradene sine godkjent ved Universitetet i Oslo, noe som gir et snitt på 462,5 nye doktorer hvert år under Stølens ledelse.

    Det melder rektoratet i sin egen blogg.

    Men selv om mye er bra og doktorene ifølge bloggen bidrar stort til at UiO er et ledende internasjonalt universitet, lister rektoratet også opp noen punkter til refleksjon og/eller forbedring i bloggposten:

    1. Oppfølgingen av kandidatene kan fremdeles bli bedre.

    2. UiO må fortsatt sikre de internasjonal koplingene i doktorgradsutdanningen.

    3. Forskningskompetansen må være relevant for et mangfold av jobber.

  • Moser skal finne verdens beste forskere

    Espen Halvorsen Bjørgan

    Edvard Moser, nobelprisvinner og NTNU-professor, er utnevnt som ny leder for Kavliprisens komité for nevrovitenskap.

    Det melder NTNU på sine egne nyhetssider.

    Der omtaler Moser Kavliprisen om en av de aller mest prestisjefylte vitenskapsprisene i verden.

    — Det blir inspirerende å dykke ned i det fremste av verdens nevrovitenskapelige forskning og reflektere over de største gjennombruddene sammen med komiteen, sier Moser.

    Ifølge nettsiden ser han «frem til arbeidet med å identifisere de mest banebrytende forskerne i verden.»

  • Skeive i akademia føler seg ikke inkludert

    Mats Arnesen

    De foreløpige resultatene fra en spørreundersøkelse blant skeive i akademia, viser at under 20 prosent mener at arbeidsplassen eller studiestedet er inkluderende.

    Det skriver Kifinfo i en pressemelding. Tallene ble lagt fram på konferansen Skeivt symposium på Høyskolen Kristiania denne uka.

    Undersøkelsen er basert på 250 svar fra primært faglige ansatte. Omtrent en femtedel av respondentene er studenter.

    Tallene viser også at i underkant av 60 prosent synes de blir behandlet som alle andre.

    — Intensjonene er gode, men reell inkludering uteblir ofte. Støtte oppleves som sesongbasert — synlig under Pride, men fraværende i fagmiljøer, forskningsgrupper og undervisning ut over dette, sier professor i kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger, Elisabeth Lund Engebretsen, som står bak undersøkelsen.

    Over 70 prosent av respondentene oppgir at de aldri har opplevd hatmotiverte kommentarer, men 12 prosent sier at det skjer «av og til» eller «ofte».

Powered by Labrador CMS