Debatt ● rolf francis sims

Norsk Tippings mistillit til uav­hengig forskning

— Norsk Tippings forskningsboikott etterlater mistenksomhet om motivasjon. Det er leit at de velger å stå utenfor og ikke vil bidra til prosjektet gjennomført av de nordiske forskningsmiljøene.

Kindred Group ved Rolf Francis Sims mener Norsk Tipping utfordrer den uavhengige forskningens autonomi ved å trekke sin deltakelse i forskningsprosjekt om spill og pandemien.
Rolf Francis Sims
Public affairs manager Rolf Francis Sims
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hvorfor ble Spillforsk møtt med en kald skulder av Norsk Tipping, og mistet et uavhengig forskningsprosjekt til kollegaer i Helsingfors? Forskning og kunnskap kan være ubehagelig, og utfordre etablerte sannheter og oppfatninger.

Opprinnelig var ikke Kindred Group en del av det omtalte forskningsprosjektet. I april i fjor – mens Spillforsk ved Universitetet i Bergen fortsatt satt ved roret - ble vi invitert inn i prosjektet, etter initiativ fra Norsk Tippings svenske søsterselskap, Svenska Spel. Begrunnelsen var «..for å gi et bedre bilde av endrede spillvaner på et samfunnsmessig nivå». Kindred ble følgelig invitert i egenskap av vår lisens i Sverige og Danmark.

I et brev fra UiB i juni 2021 ble premisset for prosjektet gjort tydelig:

«All licensed and regulated gambling operators in a country have equal opportunity and right to participate in the project. The decision is grounded in good and necessary ethical standards and scientific practice.»

Men da Norsk Tipping - og senere Rikstoto - ikke ville gi fra seg data om nordmenns spillvaner under pandemien, fordi Kindred Group også skulle delta, ble hele prosjektet i stedet flyttet fra Spillforsk til Helsingfors-universitetet i Finland.

Det statlige, finske spillselskapet Veikkaus – et land med samme monopolordning som i Norge – takket «ja» til å dele sin kundeinnsikt. Akkurat som de statseide spillselskapene i Sverige og Danmark.

Norsk Tipping forsvarer sin boikott av uavhengig, norskbasert forskning med to hovedpoeng (gjengitt i Khrono hhv. 11. og 25. januar 2022):

  • «Norsk Tipping ønsker ikke å bidra til å legitimere selskaper som opererer ulovlig i det norske markedet».
  • «Norsk Tipping må også ta hensyn til risikoen for at forretningskritisk informasjon og innsikt skal tilflyte de ulovlige spillselskapene».

Vi er enige i at usunn spilladferd er forretningskritisk for alle nasjonale og internasjonale spillselskaper, uavhengig av regulering. Men åpenhet om problemene, deling av kunnskap og felles front er et absolutt premiss for å adressere dette temaet.

I regulerte spillmarkeder der våre merkevarer har lisens, jobber alle, lisensierte aktører under samme paraply - med åpne, felles kanaler og verktøy for å detektere, håndtere og forebygge problemspilling.

Kindred Group har, som første underholdningsbaserte spillaktør, iverksatt en global, bærekraftig og forpliktende nullvisjon om at konsernet innen 2023 ikke skal ha inntekter fra problemspillere. Å skape et enda tryggere og ansvarlig spillmiljø for våre kunder er vårt viktigste løfte til samfunnet, våre kunder, ansatte og eiere. Det er også et løfte til norske myndigheter. Tallene er åpne, og rapporteres kvartalsvis – på linje med våre finansielle resultater.

Norsk Tippings beslutning fremstår som en tydelig mistillit til UiBs forskningsetikk og praksis, gjennom å mistenkeliggjøre forskerne for ukritisk å skulle dele de deltagende selskapenes innsendte data i prosjektet.

Rolf Francis Sims, public affairs manager i Kindred Group

Det meste vi nå foretar oss, og utvikler, er konsekvenser av et slikt strategisk veivalg. I stadig flere politiske diskusjonsfora her i Norge, opplever vi nå å bli lyttet til. Stadig flere, som deltar i den norske samfunnsdebatten, anerkjenner konsekvensen nordmenns lovlige rett til å spille hos internasjonale selskaper.

Nyeste artikler

Mest lest

Konsernet anerkjennes sakte, men sikkert, som en viktig aktør i det grenseoverskridende digitale spillmarkedet – og i debatten om et samfunnsproblem som dessverre fortsatt vokser i Norge.

Når Norsk Tipping plutselig gjør helomvending og bestemmer at de i stedet for å dele, vil bestille sin egen spillforskning på pandemiens effekter, utfordrer det den uavhengige forskningens autonomi og akademiske frihet, gjennom en tydelig politisering – og begrensning – av rammene for et slikt prosjekt.

Norsk Tippings beslutning fremstår som en tydelig mistillit til UiBs forskningsetikk og praksis, gjennom å mistenkeliggjøre forskerne for ukritisk å skulle dele de deltagende selskapenes innsendte data i prosjektet.

I stedet bestiller Norsk Tipping sin egen forskning. Selskapet har en rammeavtale om oppdragsforskning med britiske Nottingham Trent University, ledet av professor Mark Griffiths – Europas ledende forsker på området. Det samme forskningsmiljøet, ledet av den samme Mark Griffiths, som i en årrekke har samarbeidet med Kindred Group om forskning vi har brukt for å styrke vårt ansvarlighetsregime og våre verktøy.

I utvikling av teknologi og ansvarlighetsverktøy skjer det ofte at Kindred Group og Norsk Tipping benytter de samme leverandørene. I tillegg rapporterer begge til Lotteritilsynet ved mistanke om kampfiksing. Norsk Tipping direkte og Kindred Group gjennom International Betting Integrity Association(IBIA) for å nevne noen, felles møtepunkter der «forretningskritiske» data deles.

Vil et nordisk forskningsprosjekt uten Norsk Tipping bidra til mindre legitimering av utenlandske spillselskaper?

At Norsk Tipping så klokkeklart gir uttrykk for at man «..ikke ønsker å bidra til å legitimere disse selskapenes handlinger..» - herunder våre handlinger for å forebygge trygg, ansvarsfull og bærekraftig spilling - er oppsiktsvekkende. I den norske spillmodellen er det ikke profitt, men hensynet til problemer for den enkelte som skal komme først.

Norsk Tippings forskningsboikott etterlater mistenksomhet om motivasjon. Det er leit at de velger å stå utenfor og ikke vil bidra til prosjektet gjennomført av de nordiske forskningsmiljøene.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

debatt norsk tipping meninger mark griffiths universitetet i bergen lotteritilsynet spillforsk kindred group forskningsfrihet oppdragsforskning rolf francis sims
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Stiftelse gir 56 millioner til forskningsprosjekter

    Elise Lystad

    Tromsø Forskningsstiftelse (TFS), stiftelsen til milliardær Trond Mohn, gir 56 millioner til forskningsprosjekter ved UiT Norges arktiske universitet.

    De tre prosjektene forsker på henholdsvis kreftbehandling, fusjonskraft og tverrfaglig tematikk, skriver stiftelsen i en pressemelding.

    – Sett fra universitetsledelsens side, håper vi at tildelingene vil åpne nye dører for forskningsmiljøer med internasjonale ambisjoner. Vi ønsker også at deres forskningsinnsats skal stimulere og berike andre kollegaer ved UiT. Jeg ønsker lykke til med det viktige arbeidet, sier Jan-Gunnar Winther, prorektor for forskning og utvikling ved UiT, i pressemeldingen.

      Dette er de tre som får midler:

    • THERACAN (Novel radiotheranostic systems for precision cancer medicine): 10,3 millioner fra TFS og 2 millioner kroner fra Kreftforeningen. Målsettingen til prosjektet er å utvikle teknologi som kan åpne for mer effektiv behandling av kreft med spredning på et sent stadium.
    • FUSENOW (Fusion Research Center Norway): 20 millioner kroner støtte fra TFS. Prosjektet jobber med å utvikle reaktorer som simulerer solas energiproduksjon.
    • Mattematikksenteret Lie-Størmer Senter: 25,5 millioner kroner i støtte for å videreutvikle forsknings- og undervisningsaktiviteter ved senteret.
    Leder av de tre prosjektene som ble tildelt midler, fra venstre, Inigo Martinez, Cordian Riener, Hans Z. Munthe-Kaas og Odd Erik Garcia.

  • Gjenvald som dekan med hårfin margin

    Njord V. Svendsen

    Camilla Brautauset held fram som dekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

    Camilla Brautaset er gjenvald som dekan. Foto: Eivind Senneset

    Med knapp margin vann Brautaset og hennar lag valet med 51,2 prosent av stemmene, mot Anne Beate Maurseth og hennar lag, som endå på 48,8 prosent.

    Valdeltakinga var på 73 prosent. Men berre 3,3 prosent av studentane røysta i valet.

    Med seg i dekanatet får Brautaset Eivind Heldaas som ny prodekan for forsking og formidling og Heming Gujord som visedekan for utdanning og internasjonalisering.

    Det var første gong på 16 år at to lag stilte til val som dekan og prodekan ved Det humanistiske fakultet, melder Universitetet i Bergen (UiB). Ikkje sidan 1993-1998 har ein dekan ved fakultetet sete i to periodar.

    — Vi vil vere eit dekanat for alle ved HF og halde fram med å vere lydhøyre, seier Camilla Brautaset på uib.no.

  • Jon Fosse ble æresdoktor ved Lunds universitet

    Joar Hystad

    Allerede i november offentliggjorde Lunds universitet at nobelprisvinner Jon Fosse skulle tildeles en æresdoktorgrad av Det kunstneriske fakultet ved Lunds universitet.

    Forrige fredag ble tildelingen markert i form av en storslått seremoni ved Lunds universitet i Skåne. Tradisjonen tro mottok Fosse også doktorhatten, som han selvsagt ikledde seg i forbindelse med seremonien.

    Malmö teaterhögskola, en del av Fakultetet for kunst og scenekunst ved Lunds universitet, har ofte brukt Fosses verk i sine kurs og programmer. Studentene leser og arbeider vanligvis med Fosses tekster, og de har også satt opp gradsprosjektproduksjoner av skuespillene hans, skriver Lunds universitet i en pressemelding.

    — Jeg er utrolig stolt og glad for at Jon Fosse har sagt ja til å bli æresdoktor ved fakultetet vårt, uttaler Santino S. Resic, dekan ved Lunds universitets fakultet for kunst og scenekunst i Malmö.

    Jon Fosse ble i 2015 æresdoktor ved Universitetet i Bergen (UiB). Han vant nobelprisen i litteratur i november 2023.

    Jon Fosse fotografert under seremonien.

  • Dansk fakultet utelukker ikke oppsigelser

    Solveig Mikkelsen

    Dyre bygninger og bevisst overforbruk over flere år har gitt Det Natur- og Biovidenskapelige Fakultet, kalt Science, årlige underskudd på 100 millioner danske kroner, skriver Uniavisen.

    Fakultetet holder til på Københavns universitet og er landets største i sitt slag.

    Dekanen kan ikke garantere at det ikke blir oppsigelser, men håper at det kan unngås.

    De økonomiske problemene skyldes økte driftsutgifter til nye bygninger og at fakultetet har tæret på egenkapitalen.

    Totalt beløper de årlige driftsomkostningene til nye bygninger seg til svimlende 89 millioner kroner, skriver Uniavisen.

    Fasaden av Københavns universitet
    SCIENCE-fakultetet ved Københavns universitet tærer på egenkapitalen og har store utgifter på nye bygninger..

  • Får fornyet tillit i UiO-styret

    Mats Arnesen

    Fristen for å stemme i universitetsstyrevalget ved Universitetet i Oslo (UiO) gikk ut fredag morgen, og nå er det klart at to medlemmer får fornyet tillit.

    Både Finn-Eirik Johansen og Ingrid Lossius Falkum stilte til gjenvalg for de fast, vitenskapelige ansatte etter å ha sittet i universitetsstyret de siste fire årene. Det får de gjøre i fire nye år, skriver UiO på sin hjemmeside.

    For de midlertidige, vitenskapelige ansatte er stipendiat ved Det medisinske fakultet, Emma Joanne Lengle, valgt, mens seniorrådgiver Anna Kolberg Buverud erstatter Marianne Midthus Østby som representant for de teknisk-administrative.

    Studentrepresentantene i styret det neste året er Daniel Fjell Riisnæs og Anna Furset.

    Ingrid Lossius Falkum får fortsette som representant for de faste, vitenskapelige ansatte i fire nye år.

    Disse er valgt til varamedlemmer

    Faste, vitenskapelige ansatte

    • Anne Kveim Lie, professor, Avdeling for samfunnsmedisin og globale helse, Det medisinske fakultet
    • Stephan Oepen, professor, Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

    Midlertidige, vitenskapelige ansatte

    • Solveig Topstad Borgen, postdoktor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
    • Karl Henrik Storhaug Reinås, stipendiat, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet

    Teknisk-administrative ansatte

    • Johannes Saastad, seniorrådgiver, IT-avdelingen, Fellesadministrasjonen
    • Aleksandra Weder Sawicka, seniorrådgiver, Administrative fellestjenester, Det medisinske fakultet

    Studentrepresentant

    • Oskar August Bonafede Heggernes
    • Nora Marie Hager

  • Nye midler til halvstuderte lærere

    Hege Larsen

    Fire universiteter og høgskoler får ekstra penger til en ordning med skreddersydde studieopplegg for å hjelpe flere med å fullføre lærerutdanningen de har startet på.

    UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet, Universitetet i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet får 1,8 millioner hver.

    — Vi trenger flere kvalifiserte lærere i Norge. Nå styrker vi ordningen som gjør at folk som av ulike grunner ikke fikk fullført lærerutdanningen sin, kan fortsette der de slapp. Dette er et veldig godt og effektivt tiltak for å hjelpe flere som allerede er motivert for en jobb i skolen med å bli ferdig utdannede lærere sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

    Ifølge regjeringen er det i dag rundt 2750 årsverket ufaglærte lærere og antallet er økende.

    Fotografi av en kvinne med lyst hår og grønn kåpe utendørs.
    Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

  • Nyutdannet politi kommer raskere i jobb

    Hilde Kristin Strand

    Gjennom 2024 var det en tydelig bedring i jobbsituasjonen for uteksaminerte med vitnemål fra Politihøgskolen. Det melder Politihøgskolen selv. 93 prosent av de som gikk ut i 2024 hadde jobb i etaten per 30. april. 60 prosent av dem hadde fått fast stilling. For kullet før er tallet 92 prosent i jobb i etaten, 79 prosent av dem har fått fast jobb. Ser man på dem som er inne i sitt fjerde år etter utdanning, er det nå 90 prosent av dem som har jobb i etaten som har fått fast stilling.

    Prorektor for utdanning ved høgskolen, Kjell Eirik Mortensen, gleder seg over utviklingen.

    — Politihøgskolen har over mange år stått for at flest mulig må raskest mulig i jobb etter endt utdanning. Det er viktig for den enkelte, etter krevende studier. Men ikke minst har både etaten og samfunnet behov for at nyutdannet politi kommer i tjeneste uten lang ventetid, sier han.

  • USA: Dommer opphever Trumps nedbemanning i utdannings­departementet

    Glenn Mangerøy

    Torsdag avsa en føderal dommer i Boston en dom som krever at det amerikanske utdanningsdepartementet må la ansatte som tidligere i vår ble sparket i masseoppsigelser få komme tilbake til arbeidet. Dette blokkerer president Donald Trumps ordre om å legge ned det amerikanske utdanningsdepartementet, melder AP.

    I mars ble staben i departementet kuttet med halvparten, og 1300 ansatte ble permittert.

    Donald Trump har over lang tid varslet at han ville legge ned utdanningsdepartementet i Washington D.C. for blant annet å overføre mer makt og ansvar for utdanningspolitikken til delstatene. 19.mars signerte han en presidentordre om å legge ned departementet.

    For kritikere var det et åpent spørsmål om det i det hele tatt var mulig for presidenten å vedta dette, siden det amerikanske utdanningsdepartementet er forankret i Kongressen og det er kun dette organet som kan bestemme at det skal legges ned.

    Det er dette punktet den føderale dommeren i Boston har vurdert til å ikke holde vann juridisk. Dommeren, Myong Joun, vurderte det slik at masseoppsigelser i en slik skala medfører at departementet ikke lenger klarer å opprettholde sine forpliktelser, og at det derfor i praksis er snakk om en nedleggelse av departementet. Dette er det kun Kongressen som kan gjøre.

    Trump-administrasjonen kalte selv masseoppsigelsene som en «omorganisering» av departementet, men dommeren mente videre at denne beskrivelse ikke var gyldig.

    En talsperson fra Trump-administrasjonen uttalte:

    «Nok en gang har en dommer fra den ytre venstresiden dramatisk overskredet sin myndighet (...) og utstedt et påbud mot de åpenbart lovlige forsøkene på å gjøre Utdanningsdepartementet mer effektivt og funksjonelt for det amerikanske folket.»

    Det hvite hus vil anke dommen fra den føderale domstolen.

    President Donald Trump taler under et treff med amerikanske guvernører nylig.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS