Debatt ● carina hundhammer
Norsk middelmådighet er helt perfekt!
Alle heier på norsk suksess, bortsett fra når budsjettet for forskning skal vedtas, da er det beste om vi ikke lykkes for godt i EUs rammeprogram.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Leder for høyere utdanning og forskning i Abelia
Norge skal bruke 25 milliarder på EUs rammeprogram for forskning og innovasjon de neste sju årene. Dette er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram der samarbeid for felles løsninger på samfunnsutfordringer er målet.
Alle heier på norsk suksess, bortsett fra når budsjettet for forskning skal vedtas, da er det beste om vi ikke lykkes for godt i EUs rammeprogram. Det ser ut som mange politikere ikke tror det lønner seg å investere det lille ekstra nasjonalt for å vinne de store forskningsprosjektene.
Omstilling er på alles lepper. Norge har behov for oppdatert kunnskap som skal gi oss det nye næringslivet og det samfunnet vi ønsker oss. Vi må ha noe å leve av etter oljen. For å komme dit, må vi ha mer kunnskap og nye løsninger. Dette løses blant annet gjennom å delta i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram i EU Horisont Europa. Norge har vedtatt deltagelse i programmet fra 2021 til 2027.
Norge gjør det bra i dette samarbeidet, og forrige periode Horisont 2020 var intet unntak. Norge hadde ambisjonsnivå på en retur av det totale budsjettet på 2 prosent av den totale potten, men en enorm innsats fra norske aktører gjorde at vi endte på 2,5 prosent retur av potten som tilsvarer 16–17 milliarder kroner.
Det ser ut som mange politikere ikke tror det lønner seg å investere det lille ekstra nasjonalt for å vinne de store forskningsprosjektene.
Carina Hundhammer, leder for høyere utdanning og forskning i Abelia
Grunnen til suksess er blant annet at forskningsinstituttene tar med seg norsk næringsliv og offentlig sektor inn i samarbeidsprosjekter med godt etablerte miljøer i EUs samarbeidsprosjekter. Ikke nok med at Norge tar med seg midler tilbake til utvikling av ny kunnskap, men kunnskapen og kompetansen vi får tilgang på er mange ganger større enn det vi kan måle kroner og øre i direkte retur i disse prosjektene.
Dette viser resultatene av de 1800 forskningsprosjektene Norge har deltatt i som gir tilgang på prosjekter som er finansiert med rundt 100 milliarder kroner. Så hvorfor er det så vanskelig å dimensjonere budsjettene slik at vi kan fortsette suksessen i tiden fremover?
Politikere flest ser forskning som en utgiftspost og en kostnad. Det er ikke så enkelt å se resultatene av forskning fra ett budsjettår til ett annet, det tar ofte litt lengre tid. Derfor har norske forskningsmidler vært en salderingspost med kutt og omdisponeringer til andre formål de siste årene.
I 2021 har det vært en realnedgang og vi ligger lavest i Norden når det gjelder forskningens andel av BNP målt i prosent. Regjeringen har et ambisjonsnivå på å ta 2,8 prosent i retur av totalbudsjettet på 95 milliarder euro i Horisont Europa. Dette vil aldri skje hvis ikke politikerne i fellesskap legger til rette for en økning av de nasjonale midlene som norske aktører trenger for å hevde seg i konkurransen i EU.
Vi må få en forutsigbar og styrket resultatbasert ordning til forskningsinstituttene gjennom RES-EU. Uten dette, vil ikke Norge lykkes i konkurransen. Manglende nasjonale midler vil garantert bidra til en nedgang i deltagelsen både for forskningsmiljøer og næringslivet. Vi ser at fordi Norske aktører med forskningsinstituttene i spissen gjorde det helt utrolig godt i utlysningen i EU omkring det grønne og digitale skiftet i 2021, er kassen for 2022 i prinsippet tom.
Norske aktører lyktes for godt, og midlene som er satt av strekker bare til middelmådige norske resultater i tiden fremover, hvis ikke politikerne i fellesskap prioriterer forskning.
Det at Norge har forpliktet seg til et svært viktig samarbeid med EU kommisjonen på forskning og innovasjon burde klinge godt i disse tider. Vi ser at samarbeid er nøkkelen til suksess både når det gjelder kunnskapsutvikling, teknologiutvikling eller vaksinesamarbeid. Forskning funker.
Det kreves at regjeringen legger til rette for nødvendige nasjonale midler slik at vi kan stå sammen og utvikle gode løsninger for samfunnet og næringslivet. Men jeg tør ikke tenke på hva som skjer hvis aktørene mister forutsigbarheten på finansieringen, og vi derfor må justere oss til å kun være middelmådige nordmenn som står utenfor og ser på.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
