Norsk Industri nedvurderer både fagskolene og universitetene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Lise Lyngsnes Randeberg

Konstituert leder i Akademikerne

Fagskolene, høyere yrkesfaglig utdanning, har de siste årene fått økt oppmerksomhet, økt tilskudd og flere studenter. Det synes vi er bra. Fagskolene leverer kort, praktisk rettet arbeidslivsnær utdanning av høy kvalitet som mange bedrifter etterspør, og vi heier på dem. I årene fremover må vi fortsette å styrke fagskolene slik at de får dyrket sin egenart og styrket sitt omdømme, slik at flere kan utdanne seg til å bli kompetente fagarbeidere.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Det verste som kan skje fagskolene er at de blir redusert til forberedende kurs for universitetene og høgskolene, eller at utdanningene der blir en slags distriktshøgskole-light. Da vil de verken kunne utdanne dyktige fagarbeidere eller flinke akademikere.

les også:

Klart for innrykk: «Fagskolene er det distriktshøgskolene var»

Fullføringsreformen, vedtatt av stortinget våren 2021, har to hovedmål: Flere skal fullføre videregående opplæring, og de som fullfører skal være bedre rustet enn de er i dag for arbeidslivet eller videre studier. Den store utfordringen med dagens studieforberedende utdanningsløp er at de ikke i tilstrekkelig grad forbereder elevene på kravene som student. Dette mener både studenter og ansatte ved høyere utdanning. Mange har lite trening i å lese store mengder kompleks tekst, strever med fagspesifikke tekster og mangelfulle ferdigheter i kritisk tenking. Høyere utdanning stiller større krav til selvstendighet i arbeidsmåter, og forståelse framfor gjengivelse av kunnskap. Dette går frem av NOU 2018: 15, NIFU-rapport 28/2015 m.fl.

les også:

Eks-rektor vil skrote gratis­prinsippet og høg­skoler

Kjetil Tvedt og Norsk Industris forslag er det motsatte av dette. Tvedt foreslår at elevene heller enn å ta opp fag på videregående skal ta et år med de samme fagene på fagskole, og skriver at «fagskulane vil med praktisk pedagogikk kunne gi ein alternativ inngang til faga som for mange gjer det enklare å lære. Ein underviser i praktiske oppgåver henta frå arbeidslivet».

Dette vil selvfølgelig kunne være fornuftig dersom man skal videre i en praktisk utdanning, men for ungdommer som skal videre til lange, teoritunge utdanninger på universiteter og høgskoler er det en avsporing. Skal de forberede seg til tre eller fem år med teori, med tekstfordypning, oppgaveskriving og akademias krav til arbeidsmetoder, så er ikke det ikke praktiske oppgaver hentet fra det arbeidslivet fagskolene utdanner til som er veien. Da er det grundig fordypning i fagene, håndtering av komplekse tekster og øving i kritisk tenkning som må til.

Jeg ønsker å lese Kjetil Tvedt og Norsk Industri i god tro. De ønsker å vise at fagskolene gir en god utdanning med kort vei til arbeidslivet, slik at flere velger den utdanningsveien. Dette målet deler vi.

les også:

Slik skal fagskulane gi den kompetansen samfunnet treng

Å fremsnakke fagskolene som et potensielt mellomstopp mellom studieforberedende videregående og universiteter og høgskoler gjør derimot hverken universitetene og høgskolene, fagskolene eller elevene en tjeneste, og de som taper mest på det er fagskolene selv.