Klart for innrykk: «Fagskolene er det distriktshøgskolene var»

Kongsberg (Khrono): — Vil du ha en kaffekopp?

Den dresskledde rektoren ved Fagskolen i Vikens avdeling i Kongsberg, Eirik Hågensen, viser vei inn i kontorfløyen ved fagskolen.

I fjor søkte rekordmange seg til fagskoleutdanninger landet rundt. NHO og LO mener arbeidslivet roper etter flere.

Og i morgen, 20.april, går søknadsfristen ut til studieplasser både ved fagskolene og universiteter og høgskoler.

Kongsberg er Fagskolen i Vikens største studiested og ligger vegg i vegg med Universitetet i Sørøst-Norge.

Her utdanner de omtrent 1000 fagskolestudenter innenfor mange ulike tekniske fag.

Høyere yrkesfaglig utdanning

Fagskolene tilbyr korte yrkesretta utdanninger fra et halvt år til to år.

Fagskoleutdanning regnes som høyere yrkesfaglig utdanning, og ligger på et utdanningsnivå mellom videregående og annen høyere utdanning.

Totalt finnes det 13 061 studieplasser ved fagskoler i Norge.

Med over 2000 studenter fordelt på nett og 15 studiesteder, hovedsakelig i Viken, er Fagskolen i Viken den største offentlige fagskolen i Norge. De har også noen mindre studiesteder fra Nordland til Vestlandet.

— Bachelorer på egen kjøl

Med kaffekoppen i hånda, tar vi plass på et kontor.

— Hvilken plass mener du fagskolene skal ha i norsk høyere utdanning?

— Vi har et annet rekrutteringsgrunnlag enn annen høyere utdanning, sier Hågensen.

Han legger til at det også er ulikt rekrutteringsgrunnlag for de ulike fagfeltene, for eksempel tekniske- og ingeniørfag og helse- og sosialfag.

Men han mener fagskolene er klare for å sikte høyere.

— Jeg tror vi er en god selvstendig utdanning som egentlig burde ha levert på et høyere nivå. De største fagskolene er kanskje modne til å levere bachelorer på egen kjøl, sier han.

Hågensen etterspør også et bedre overgangssystem fra fagskoleutdanning til akademia.

Vil forbli praksisnære

— Så det burde skje en viss akademisering av fagskolene?

— Nei, jeg sier ikke det. Vi skal dyrke fagskolenes egenart, sier Hågensen.

Han mener at hvis man legger til rette altfor mange overgangsordninger, begynner man å tilpasse fagskolene til at alle skal over i akademia. Det er ikke målet. Men igjen understreker Hågensen poenget om at fagskolene kan levere bachelorgrader.

— Jeg tror ikke innholdet i utdanningene nødvendigvis skal vris til å bli mer akademisk, men de skal tilpasses målgruppa. I en akademisering forsvinner også dette med en praksisnær tilnærming.

Les også

Satser på fagskoler for å dekke utdanningsbehov

Rektoren poengterer at mange av de korte praksisretta utdanningene forsvant når distriktshøgskolene ble universiteter.

— Fagskolene er det distriktshøgskolene var, understreker Hågensen.

— Ufattelig mange muligheter

Ragnhild Hole (21) går andre og siste året på industriell digitalisering ved Fagskolen i Viken.

— Hva gjør dere på industriell digitalisering egentlig?

— Det er veldig mye, men overfladisk, sier Hole.

De lærer blant annet om automasjon, koding og databaser i industrien.

Før Hole begynte på fagskolen tok hun et fagbrev som logistikkoperatør. Hun gikk rett fra fagbrev til fagskoleutdanninga.

— Hva fikk deg til å begynne på fagskole?

— Jeg ble tipsa av min gamle arbeidsgiver, som sa at jeg hadde potensial til å gå videre. Så kom fagskolen og holdt en framføring om den linja her, og jeg syns det hørtes veldig interessant, framtidsretta og kult ut. Og det har jeg ikke angra på.

Hun er fortsatt ikke sikker på hvilken vei hun skal ta etter utdanninga, men er sikker på at hun får seg en god jobb.

— Det er ufattelig mange muligheter etter dette også.

Få kvinner = dårlig markedsføring

Hole var en av få kvinnelige studenter Khrono møtte på fagskolens studiested i Kongsberg. På naturvitenskapelige, håndverksfag og tekniske fag er det kun registrert 1305 kvinner nasjonalt. Det er 13 prosent av totalen på 10.620 studenter.

— Det er ikke så mange kvinner her. Hva tenker du om det?

— Det er dårlig markedsføring. Man ser for seg at yrkesfaglig utdanning er veldig mannsdominert, og det er det, men det er ikke noe jeg tenker så veldig mye på. Jeg er vant til å være den eneste jenta, og har trivdes med det. Så det er ikke et problem, sier Hole.

— Men det er kanskje et problem at man ikke får inn flere kvinner i denne typen utdanninger?

— Det syns jeg. Det er viktig å få fram at dette er for jenter også, sier Hole.

— Komplimenterende

Rektor Hågensen har merket seg at det har blitt mer interesse og oppmerksomhet i akademia på arbeidslivsnærhet og det fagskolene driver med.

— Jeg tenker at vi ikke er konkurrenter. Vi er komplimenterende, sier Hågensen.

Han understreker at en typisk student som har fullført to år på fagskole har tatt like mange år utdanning som en med ferdig bachelor. Seks år inkludert videregående.

Debatt: Roy Steffensen (frp)

Flere bør ta fagskole og færre bør ta andre studier

— Men man får en annen type kompetanse, sier Hågensen.

— Vi ser ut ifra NHO sitt kompetansebarometer at man utdanner 12.000 for få med fagskolekompetanse i året. Hvis man i tillegg ser på framskrivinga fra SSB og KS, ser vi det samme i offentlig sektor, fortsetter han.

Han understreker at fagskolen ikke har noe problem med å gå sammen med universitets- og høgskolesektoren der det passer.

NHO og LO: Vil ha flere studieplasser

Bedriftene i Viken roper etter folk med fagskoleutdanning, mener NHO.

— Derfor må det nå komme på plass flere studieplasser allerede fra neste skoleår. NHOs kompetansebarometer viser at det er et stort behov for folk med yrkesfag og fagskoleutdanning blant norske bedrifter, sier regiondirektør i NHO Oslo og Viken, Gjermund Løyning.

— Bedriftene trenger relevant kompetanse for å videreutvikle virksomhetene og ta nye muligheter i markedet, fortsetter Løyning.

Regionsleder i LO Oslo og Viken, Jan Petter Gundersen, mener en solid fagskoleutdanning er en forutsetning for et vellykket yrkesfagløft.

— Fagskolen er arbeidslivets utdanningsløp. Fagskolene utgjør en viktig utdannings- og karrierevei for elever med yrkesfag, og tilbudet må utvides og tilbys flere i flere fag. Fagskole er et så viktig element i yrkesfagutdanningen at vi har ikke råd til å la dette nå bremse opp grunnet finansiering, sier Gundersen.

Følte seg som en praktiker

Ingvald Hansen (22) og Tobias Sandvik (21) går andre året på mekatronikkutdanninga i Kongsberg. Begge har bakgrunn som bilmekanikere.

Ifølge SNL er mekatronikk et fagområde som kombinerer mekanikk, elektronikk og informasjonsteknologi.

Sandvik forteller at han hadde en drøm om å ta fagbrev som komposittarbeider og jobbe for et bilmerke som heter Koenigsegg, men oppdaga at Fagskolen i Viken hadde linja han ville gå.

— Det var ikke nok søkere på fulltid, så jeg ble anbefalt mekatronikklinja, sier Sandvik og legger til at han tenker å ta komposittutdanninga over nett når han er ute i arbeidslivet, sier Sandvik.

Hansen sier at han ikke hadde noe ønske om å ta studiespesialisering og låse seg til det teoretiske etter ungdomsskolen.

— Jeg følte meg mer som en praktiker. Så jeg gikk bil og fikk erfaringa derfra, sier Hansen.

Hansen tok fagbrev og var innom både verkstedet og kundeservice, men følte seg ikke riktig plassert. Under pandemien fant han ut at han hadde lyst til å prøve noe nytt.

Les også

Asheim vil ha flere og fremragende fagskoler

Får en annen kompetanse

Mekatronikkstudentene sier begge at det ikke var aktuelt med høyere utdanning etter videregående.

— De som har gått yrkesveien blir ofte stempla som ikke gode nok for skolen. Går du yrkesveien kan du jo gå opp til bachelor og videre utdanning, sier Hansen.

— Hvis du fortsatt er litt skolelei, men har lyst til å bli noe annet enn det du har utdanna deg som, er fagskolen perfekt, sier Sandvik.

Studentene er også enige om at inntjening fra arbeidslivet og mindre studiegjeld også gjorde studiene mer aktuelle.

Begge studentene understreker, i likhet med rektor Hågensen, at de får en helt annen kompetanse enn de som har tatt annen høyere utdanning.

— Vi har vi den praktiske erfaringa. Hvis vi begynner i en bedrift som en leder eller noe sånt, kjenner vi til hva som faktisk skjer på gulvet. De som kommer rett fra skolen har sett hvordan ting fungerer på et ark, men vi har sett det fysisk. Jeg føler vi har et større innblikk i hvordan ting fungerer, sier Hansen.

Må til Danmark

Som rektor Hågensen allerede har nevnt, ønsker han seg mer tilgjengelige veier mellom fagskoleutdanning og akademia.

Hågensen sier at det finnes noen få modeller som fungerer i småskala, som Stord-modellen. Men skal en student med teknisk utdanning fra Fagskolen i Viken gå videre på en bachelorgrad, er den korteste veien å reise til Danmark.

Der kan en student få en bachelor på tre og et halvt år, inkludert de to årene på fagskole.

— Det er ikke så mange som går de ordningene heller. De fleste får seg en god jobb etter å ha gått fagskolen, og stopper der, sier Hågensen.

— Men det er kanskje ikke de samme menneskene som begynner på fagskolen som har tenkt til å ta en bachelor eller master?

— Det var ikke derfor de begynte på fagskolen. Da hadde de heller gått Y-veien inn på ingeniørstudiet, sier Hågensen.

For dårlig finansiert

Fagskolene har som eneste offentlige utdanning, ikke gratisprinsippet, med unntak av noen etter- og videreutdanninger.

— Det er veldig spesielt at man ekskluderer den gruppa som har tatt fagbrev og har lyst til å ta en videre utdanning. Vi offentlige fagskoler har ofte et ganske beskjedent særutlegg, sier Hågensen.

— Men det er jo fordi vi har en solid eier, Viken fylkeskommune, som prioriterer fagskolen. Det er ikke sånn i alle fylkene, sier Hågensen.

Mange fagskolestudenter får også utdanninga betalt for av arbeidsgiver, eller er i jobb ved siden av studiene.

— Men man må begynne med å spørre hvorfor må man ta betalt. Det handler egentlig om en sektor som er for dårlig finansiert.

Hågensen skulle gjerne sett at sektoren ble fullfinansiert av staten, og mener at finansieringa ikke reflekterer antall studenter.

Viken splittes

1. januar 2020 ble Akershus, Buskerud og Østfold slått sammen til Viken fylkeskommune. Ikke lenge etter fusjonerte Fagskolen i Viken.

I februar 2022 vedtok fylkestinget i Viken at storfylket skal splittes opp igjen.

— Nå som Viken splittes opp igjen, hva skjer med Fagskolen i Viken?

— Det er en prosess som går framover, og den er politisk styrt. Det er en prosess vi ikke rår over, men det jeg kan si er at veksten og kvalitetsutviklinga aldri har vært så bra som etter vi ble Viken. For fagskolene er det å være litt større enheter positivt, sier Hågensen.

I NOU-en Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg fra 2014, skriver de at det er flere fordeler med større fagskoler.

— I høringsinnspillet fra ledergruppa i Fagskolen i Viken er vi veldig tydelige på at vi anbefaler en sammenslått fagskole også etter fylkesoppløsninga, men beslutninga tas ikke av oss, sier Hågensen.

Men det er ikke bare enkelt med store fagskoler med stor geografisk spredning. På spørsmål om hvor mange mil Hågersen kjører i jobbsammenheng årlig, svarer han:

— Det er mange.

Han anslår at kilometertelleren øker med omtrent 1500 mil årlig, men kan legge til at han har kjøpt elbil for å bøte på all reisinga.

Les også

«Endelig fant jeg min plass i skolesystemet. Her føler jeg meg ikke annerledes»