Fremtidens utdanning

Eks-rektor vil skrote gratis­prinsippet og høg­skoler

Tidligere rektor ved Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik, mener gratisprinsippet står i veien for innovasjon og utvikling i høyere utdanning.

Professor i medier og kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik, mener megatrender i samfunnet vil få konsekvenser for fremtidens høyere utdanning.
Professor i medier og kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik, mener megatrender i samfunnet vil få konsekvenser for fremtidens høyere utdanning.
Publisert Oppdatert

Hvordan bør høyere utdanning se ut i 2030?

Spørsmålet prøvde tidligere rektor ved Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik, å besvare på en workshop på Nesna tirsdag, og han stiller det samme spørsmålet i et debattinnlegg i Khrono.

Han tegner et ganske annerledes bilde av sektoren enn vi har i dag.

Professoren i medier og kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania sier at vi i 2030 ikke lenger vil ha bruk for høgskoler og at halvparten av studentene trolig vil være etter- og videreutdanningsstudenter.

— Å spå fremtiden er en risikosport, men jeg mener at det er fornuftig å gjøre det fordomsfritt i stedet for en skyttergravsmodell der vi tenker at vi har verdens beste modell, sier Krumsvik til Khrono.

Les debattinnlegget til Krumsvik her.

Ser til Tyskland

Krumsvik mener flere megatrender i det norske samfunnet og i Europa vil presse fram forandringer fram mot 2030.

Han trekker fram at det blir stadig mer standardisering av akkreditering i Europa og dermed mer internasjonal konkurranse, mer etter- og videreutdanning og at tøffere tider sannsynligvis vil føre til mindre statlig finansiering av høyere utdanning i tiden fremover.

En løsning for å møte disse utfordringene kan være en ny universitet- og fagskolesektor, foreslår medieprofessoren. Krumsvik spår at det ikke vil være bruk for høgskoler i fremtiden.

— De aller fleste akkrediterte institusjonene er i ferd med å få doktorgradsakkreditering og klarer å tilby utdanning av høy internasjonal standard på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Samtidig er fagskolene på et lavere nivå enn vi ser ute i Europa. I Tyskland kan man for eksempel gå et yrkesfaglig løp helt opp til doktorgradsnivå.

Han ønsker å se universitetene og fagskolene tettere knyttet sammen, og trekker likhetstrekk til de gamle distriktshøgskolene.

— De mer spesialiserte høgskolene vi har i dag, som Kunsthøgskolen i Oslo, som uansett er mer utøvende enn teoretisk, kan være egne fyrtårn innen fagskolene. Andre høyskoler vil finne trygge havner hos universitetene.

«Eit slikt system vil gi meir yrkesrelevant utdanning på høgt nivå, samtidig som ungdom i hele landet kan få akademisk utdanning utan å måtte reise til storbyen», skriver Krumsvik i innlegget.

Yttri: Kvalitet, ikke navn

— Skillet går ikke ved institusjonsnavn, sier rektor Gunnar Yttri ved Høgskulen på Vestlandet, en av de etter hvert få høgskolene i Norge — som planlegger å sende søknad om universitetsstatus neste år.

— Universitet og høgskoler arbeider etter de samme lovene, og de fleste høgskolene har egne doktorgradsprogram. Det man må se på er kvaliteten, vi trenger sterke høyere utdanningsinstitusjoner, uavhengig av om det skjer innenfor rammene av en høgskole eller et universitet, sier Yttri.

De siste årene har flere høgskoler blitt nettopp universitet: Høgskolen i Sørøst-Norge ble universitet i 2017 og Høgskolen i Oslo og Akershus ble universitet og fikk navnet OsloMet i 2018. For å bli universitet er det krav om fire doktorgradsprogram. Det er også krav til hvor mange kandidater som disputerer i året.

Rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Gunnar Yttri.
Rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Gunnar Yttri.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har tidligere sagt til Khrono at det er på høg tid å vurdere kravene til å bli universitet.

— Norge er det eneste landet i verden, i hvert fall som vi kjenner til, som har krav om fire fullverdige doktorgradsløp.

Borten Moe sa dette da han var på besøk hos Høgskolen i Innlandet. Det er som kjent en av høgskolene som ønsker å bli universitet, men som så langt har fått nei.

Kritisk til gratisprinsippet

Da finansieringsutvalget ledet av Siri Hatlen leverte sin rapport tidligere i år, foreslo utvalget at det skal være mulig å kreve egenbetaling for etter- og videreutdanning, enten gjennom egenbetaling, eller nye midler til institusjonene.

Arne Krumsvik mener det ikke er usannsynlig at halvparten av alle studenter i 2030 er på etter- og videreutdanning — uten at det kommer mer bevilgning fra staten. Det vil kreve nye finansieringskilder og føre til at gratisprinsippet kommer under press, spår han.

At gratisprinsippet hindrer innovasjon og ikke virker, var også budskapet i Krumsviks avskjedstale som rektor ved Høyskolen Kristiania nylig. Han mener det står i veien for å finansiere mer og bedre høyere utdanning og gjør at vi er særdeles dårlige til å utvikle privat sponsing av høyere utdanning.

— Er det nødvendig med ordninger som ikke fungerer? Sammenlignet med land der skolepenger er vanlig ser vi at hvem som studerer er de samme i Norge som i USA. Om foreldrene dine studerte er mye viktigere for hvorvidt du studerer enn at det er skolepenger, sier professoren.

NSO reagerer

Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer sterkt på forslaget om å skrote gratisprinsippet.

— Vi vet at sosioøkonomisk bakgrunn påvirker hvorvidt man er villig til å ta opp lån. Da blir ikke høgere utdanning like tilgjengelig for alle, skriver leder Maika Marie Godal Dam i en e-post til Khrono.

Dam sier at gratisprinsippet sikrer at alle i Norge har like muligheter til å ta utdanning.

— Norge er et kunnskapssamfunn, da trenger vi at alle kan tilegne seg kunnskap og kompetanse, ikke bare de som kan betale for det.

— Er det noen ledd i et utdanningsløp det kan være fornuftig å ta betaling for?

— Nei. Det er ikke størrelsen på ens lommebok som skal avgjøre om man har mulighet til å ta utdanning. Det gjelder alle deler av utdanningsløpet.

I dag er etter- og videreutdanning noe som dels koster en god del penger. Men statlig etter- og videreutdanning skal være gratis, mener NSO.

— Etter- og videreutdanning kommer samfunnet og arbeidslivet til gode. Vi mener at utdanning skal være gratis uavhengig av om du tar din første utdanning eller om du ønsker å supplere din eksisterende kompetanse.

Powered by Labrador CMS