Fremtidens utdanning

Eks-rektor vil skrote gratis­prinsippet og høg­skoler

Tidligere rektor ved Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik, mener gratisprinsippet står i veien for innovasjon og utvikling i høyere utdanning.

Professor i medier og kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik, mener megatrender i samfunnet vil få konsekvenser for fremtidens høyere utdanning.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Hilde Kristin Strand
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Hvordan bør høyere utdanning se ut i 2030?

Spørsmålet prøvde tidligere rektor ved Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik, å besvare på en workshop på Nesna tirsdag, og han stiller det samme spørsmålet i et debattinnlegg i Khrono.

Han tegner et ganske annerledes bilde av sektoren enn vi har i dag.

Professoren i medier og kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania sier at vi i 2030 ikke lenger vil ha bruk for høgskoler og at halvparten av studentene trolig vil være etter- og videreutdanningsstudenter.

— Å spå fremtiden er en risikosport, men jeg mener at det er fornuftig å gjøre det fordomsfritt i stedet for en skyttergravsmodell der vi tenker at vi har verdens beste modell, sier Krumsvik til Khrono.

Les debattinnlegget til Krumsvik her.

Ser til Tyskland

Krumsvik mener flere megatrender i det norske samfunnet og i Europa vil presse fram forandringer fram mot 2030.

Han trekker fram at det blir stadig mer standardisering av akkreditering i Europa og dermed mer internasjonal konkurranse, mer etter- og videreutdanning og at tøffere tider sannsynligvis vil føre til mindre statlig finansiering av høyere utdanning i tiden fremover.

En løsning for å møte disse utfordringene kan være en ny universitet- og fagskolesektor, foreslår medieprofessoren. Krumsvik spår at det ikke vil være bruk for høgskoler i fremtiden.

— De aller fleste akkrediterte institusjonene er i ferd med å få doktorgradsakkreditering og klarer å tilby utdanning av høy internasjonal standard på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Samtidig er fagskolene på et lavere nivå enn vi ser ute i Europa. I Tyskland kan man for eksempel gå et yrkesfaglig løp helt opp til doktorgradsnivå.

Han ønsker å se universitetene og fagskolene tettere knyttet sammen, og trekker likhetstrekk til de gamle distriktshøgskolene.

— De mer spesialiserte høgskolene vi har i dag, som Kunsthøgskolen i Oslo, som uansett er mer utøvende enn teoretisk, kan være egne fyrtårn innen fagskolene. Andre høyskoler vil finne trygge havner hos universitetene.

«Eit slikt system vil gi meir yrkesrelevant utdanning på høgt nivå, samtidig som ungdom i hele landet kan få akademisk utdanning utan å måtte reise til storbyen», skriver Krumsvik i innlegget.

Yttri: Kvalitet, ikke navn

— Skillet går ikke ved institusjonsnavn, sier rektor Gunnar Yttri ved Høgskulen på Vestlandet, en av de etter hvert få høgskolene i Norge — som planlegger å sende søknad om universitetsstatus neste år.

— Universitet og høgskoler arbeider etter de samme lovene, og de fleste høgskolene har egne doktorgradsprogram. Det man må se på er kvaliteten, vi trenger sterke høyere utdanningsinstitusjoner, uavhengig av om det skjer innenfor rammene av en høgskole eller et universitet, sier Yttri.

De siste årene har flere høgskoler blitt nettopp universitet: Høgskolen i Sørøst-Norge ble universitet i 2017 og Høgskolen i Oslo og Akershus ble universitet og fikk navnet OsloMet i 2018. For å bli universitet er det krav om fire doktorgradsprogram. Det er også krav til hvor mange kandidater som disputerer i året.

Rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Gunnar Yttri.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har tidligere sagt til Khrono at det er på høg tid å vurdere kravene til å bli universitet.

— Norge er det eneste landet i verden, i hvert fall som vi kjenner til, som har krav om fire fullverdige doktorgradsløp.

Borten Moe sa dette da han var på besøk hos Høgskolen i Innlandet. Det er som kjent en av høgskolene som ønsker å bli universitet, men som så langt har fått nei.

Kritisk til gratisprinsippet

Da finansieringsutvalget ledet av Siri Hatlen leverte sin rapport tidligere i år, foreslo utvalget at det skal være mulig å kreve egenbetaling for etter- og videreutdanning, enten gjennom egenbetaling, eller nye midler til institusjonene.

Arne Krumsvik mener det ikke er usannsynlig at halvparten av alle studenter i 2030 er på etter- og videreutdanning — uten at det kommer mer bevilgning fra staten. Det vil kreve nye finansieringskilder og føre til at gratisprinsippet kommer under press, spår han.

At gratisprinsippet hindrer innovasjon og ikke virker, var også budskapet i Krumsviks avskjedstale som rektor ved Høyskolen Kristiania nylig. Han mener det står i veien for å finansiere mer og bedre høyere utdanning og gjør at vi er særdeles dårlige til å utvikle privat sponsing av høyere utdanning.

— Er det nødvendig med ordninger som ikke fungerer? Sammenlignet med land der skolepenger er vanlig ser vi at hvem som studerer er de samme i Norge som i USA. Om foreldrene dine studerte er mye viktigere for hvorvidt du studerer enn at det er skolepenger, sier professoren.

NSO reagerer

Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer sterkt på forslaget om å skrote gratisprinsippet.

— Vi vet at sosioøkonomisk bakgrunn påvirker hvorvidt man er villig til å ta opp lån. Da blir ikke høgere utdanning like tilgjengelig for alle, skriver leder Maika Marie Godal Dam i en e-post til Khrono.

Dam sier at gratisprinsippet sikrer at alle i Norge har like muligheter til å ta utdanning.

— Norge er et kunnskapssamfunn, da trenger vi at alle kan tilegne seg kunnskap og kompetanse, ikke bare de som kan betale for det.

— Er det noen ledd i et utdanningsløp det kan være fornuftig å ta betaling for?

— Nei. Det er ikke størrelsen på ens lommebok som skal avgjøre om man har mulighet til å ta utdanning. Det gjelder alle deler av utdanningsløpet.

I dag er etter- og videreutdanning noe som dels koster en god del penger. Men statlig etter- og videreutdanning skal være gratis, mener NSO.

— Etter- og videreutdanning kommer samfunnet og arbeidslivet til gode. Vi mener at utdanning skal være gratis uavhengig av om du tar din første utdanning eller om du ønsker å supplere din eksisterende kompetanse.

høyere utdanning nyheter høyskolen kristiania arne krumsvik gratisprinsippet
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS