Debatt ● Jonassen og Slavkovik

Norges behov for IKT-kompetanse er stort og øker for hver dag som går.

Fortsetter vi i dagens tempo er vi langt fra å dekke behovet for 40 000 nye hoder med IKT-kompetanse innen 2030, skriver Inge Jonassen og Marija Slavkovik.

Her hender ved PC / laptop
Konkurransen om IKT-studenter er så stor at vi er bekymret for at offentlig og privat sektor utkonkurrerer akademia når det skal rekrutteres doktorgradskandidater, skriver artikkelforfatterene.
Inge Jonassen
Professor og instituttleder, Institutt for informatikk, Universitetet i Bergen Inge Jonassen
Marija Slavkovik
Professor og instituttleder, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen Marija Slavkovik
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Behovet for IKT-kompetanse innen næringslivet og det grønne skifte er så stort at IKT-studenter får jobb lenge for de fullfører sine studier. Fortsetter vi i dagens tempo er vi langt fra å dekke behovet for 40 000 nye hoder med IKT-kompetanse innen 2030.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

De siste tiårene har digitaliseringen for alvor transformert vår hverdag og måten vi jobber på. Dette gjenspeiles blant annet i at antall sysselsatte med formell IKT-utdanning har økt med om lag 40 prosent i perioden 2009—2019. Til sammenligning har den samlede sysselsettingen i Norge økt med 8 prosent i samme periode, viser en rapport utarbeidet på vegne av en rekke nærings- og arbeidslivsorganisasjoner. En utdanning innen IKT gir med andre ord mange karrieremuligheter og muligheter til å påvirke samfunnet.

Det er ikke bare teknologiselskaper og de store børsnoterte bedriftene som har økt behov for IKT-kompetansen. Blant små og mellomstore bedrifter, som utgjør 99 % av norske bedrifter, er det et stort IKT-kompetansegap som må fylles i årene som kommer. Dette vil kunne åpne opp for et betydelig antall nyopprettede og attraktive stillinger i bedrifter i landets regioner og lokalsamfunn.

Vi er også dessverre inne i en brytningstid med betydelig internasjonal spenning, i tillegg til at cyberkriminalitet er i sterk utbredelse over landegrensene. I sum representerer dette et økende og bekymringsfullt risiko- og konsekvensbilde for så vel kritisk infrastruktur og samfunn, som for bedrifter i ulike bransjer og av ulik størrelse.

Ved Universitetet i Bergen arbeider vi hardt for å bidra til økt IKT-kompetanse, blant annet gjennom dedikerte studier ved både Institutt for informatikk og ved Institutt for informasjons og medievitenskap. Næringslivet og forvaltningen setter pris på kompetansen vi gir våre studenter, noe som understrekes av at det er en kø av selskap som ønsker å gjøre seg lekre for våre studenter og lokke dem til seg.

I seg selv er denne etterspørselen meget positivt. Det viser at våre forskningsbaserte utdanninger er høyt anerkjent og verdsatt. Samtidig som vi skal levere gode kandidater til arbeidslivet, skal vi også utdanne kandidater som kan gå inn som lærere og undervisere innen IKT på alle nivå, inkludert videregående, fagskoler, høyskoler og universitet.

Konkurransen om IKT-studenter er så stor at vi er bekymret for at offentlig og privat sektor utkonkurrerer akademia når det skal rekrutteres doktorgradskandidater. Næringslivet og offentlig sektor kan tilby høyere lønn og mer forutsigbare karrieremuligheter, noe som fører til at kun et lite antall av våre masterstudenter velger å gå videre med doktorgrad og en videre akademisk karriere.

Som Schibsteds Eivind Throndsen nylig skrev om i Khrono, bruker universitetet et annet tempo enn næringslivet. Selskapene er interessert i hvem de kan ansette i dag. Så lenge det er folk å ansette når de trenger dem, kan de drive sin virksomhet. Vår oppgave er å sørge for at kompetente kandidater er tilgjengelig til enhver tid. Det tar minst 15 år å utdanne en universitetsprofessor. Det er en livssyklus på nesten 4 regjeringsperioder og det krever forutsigbare rammer for å få til.

Vi snakker om IKT-feltet som om det var ett felt, men det er mange forskjellige underdisipliner der som hver fortjener et eget masterprogram og i mange tilfeller et eget bachelorprogram. Vi tilbyr for eksempel datateknologi, kunstig intelligens og kognitiv vitenskap på bachelornivå samt et nytt sivilingeniørstudium i data science. En økt satsing må inkludere styrking av de forskningsbaserte utdanningene helt opp til PhD-nivå, gjerne med en styrket forskningskomponent i masterstudiet. Dette vil sikre at det er fremtidige lærere og professorer tilgjengelig, men også fremtidig IKT-innovasjon og vitenskapelig fremgang.

Samfunnet trenger at det blir opprettet flere studieplasser innen informatikk og informasjonsvitenskap. Dette vil også styrke grunnleggende forskning innen feltet som er en viktig basis for innovasjon og nye bedrifter for eksempel innen kunstig intelligens og cybersikkerhet. Mangelen på IKT-kompetanse i næringslivet og sviktende rekrutteringsgrunnlag til akademia er noe samfunnet og regjeringen må ta på alvor. Flere studieplasser og økt synlighet av disse vil være helt nødvendig for å gjennomføre omstillingen det grønne skifte krever, og ikke minst for at Norge skal beholde vårt fortrinn: en høyt kompetent arbeidsstyrke som er omstillingsdyktig og kan gjøre nytte av fremtidens digitalisering.

inge jonassen ikt meninger ikt-forskning digitalisering debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS