Norges behov for IKT-kompetanse er stort og øker for hver dag som går.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Behovet for IKT-kompetanse innen næringslivet og det grønne skifte er så stort at IKT-studenter får jobb lenge for de fullfører sine studier. Fortsetter vi i dagens tempo er vi langt fra å dekke behovet for 40 000 nye hoder med IKT-kompetanse innen 2030.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

De siste tiårene har digitaliseringen for alvor transformert vår hverdag og måten vi jobber på. Dette gjenspeiles blant annet i at antall sysselsatte med formell IKT-utdanning har økt med om lag 40 prosent i perioden 2009—2019. Til sammenligning har den samlede sysselsettingen i Norge økt med 8 prosent i samme periode, viser en rapport utarbeidet på vegne av en rekke nærings- og arbeidslivsorganisasjoner. En utdanning innen IKT gir med andre ord mange karrieremuligheter og muligheter til å påvirke samfunnet.

Debatt ● Elena Rosnes og Lise Eastgate

Ulogisk at regjeringen vil kutte IKT-studieplasser

Det er ikke bare teknologiselskaper og de store børsnoterte bedriftene som har økt behov for IKT-kompetansen. Blant små og mellomstore bedrifter, som utgjør 99 % av norske bedrifter, er det et stort IKT-kompetansegap som må fylles i årene som kommer. Dette vil kunne åpne opp for et betydelig antall nyopprettede og attraktive stillinger i bedrifter i landets regioner og lokalsamfunn.

Vi er også dessverre inne i en brytningstid med betydelig internasjonal spenning, i tillegg til at cyberkriminalitet er i sterk utbredelse over landegrensene. I sum representerer dette et økende og bekymringsfullt risiko- og konsekvensbilde for så vel kritisk infrastruktur og samfunn, som for bedrifter i ulike bransjer og av ulik størrelse.

Ved Universitetet i Bergen arbeider vi hardt for å bidra til økt IKT-kompetanse, blant annet gjennom dedikerte studier ved både Institutt for informatikk og ved Institutt for informasjons og medievitenskap. Næringslivet og forvaltningen setter pris på kompetansen vi gir våre studenter, noe som understrekes av at det er en kø av selskap som ønsker å gjøre seg lekre for våre studenter og lokke dem til seg.

I seg selv er denne etterspørselen meget positivt. Det viser at våre forskningsbaserte utdanninger er høyt anerkjent og verdsatt. Samtidig som vi skal levere gode kandidater til arbeidslivet, skal vi også utdanne kandidater som kan gå inn som lærere og undervisere innen IKT på alle nivå, inkludert videregående, fagskoler, høyskoler og universitet.

rekruttering

Kampen hardner om jobb­søkerne for universitetene: — Vi aksepterer i større grad å ansette nyutdannede

Konkurransen om IKT-studenter er så stor at vi er bekymret for at offentlig og privat sektor utkonkurrerer akademia når det skal rekrutteres doktorgradskandidater. Næringslivet og offentlig sektor kan tilby høyere lønn og mer forutsigbare karrieremuligheter, noe som fører til at kun et lite antall av våre masterstudenter velger å gå videre med doktorgrad og en videre akademisk karriere.

Som Schibsteds Eivind Throndsen nylig skrev om i Khrono, bruker universitetet et annet tempo enn næringslivet. Selskapene er interessert i hvem de kan ansette i dag. Så lenge det er folk å ansette når de trenger dem, kan de drive sin virksomhet. Vår oppgave er å sørge for at kompetente kandidater er tilgjengelig til enhver tid. Det tar minst 15 år å utdanne en universitetsprofessor. Det er en livssyklus på nesten 4 regjeringsperioder og det krever forutsigbare rammer for å få til.

Debatt ● Eivind Throndsen

Hvorfor er SFI-innovasjon så vanskelig?

Vi snakker om IKT-feltet som om det var ett felt, men det er mange forskjellige underdisipliner der som hver fortjener et eget masterprogram og i mange tilfeller et eget bachelorprogram. Vi tilbyr for eksempel datateknologi, kunstig intelligens og kognitiv vitenskap på bachelornivå samt et nytt sivilingeniørstudium i data science. En økt satsing må inkludere styrking av de forskningsbaserte utdanningene helt opp til PhD-nivå, gjerne med en styrket forskningskomponent i masterstudiet. Dette vil sikre at det er fremtidige lærere og professorer tilgjengelig, men også fremtidig IKT-innovasjon og vitenskapelig fremgang.

Samfunnet trenger at det blir opprettet flere studieplasser innen informatikk og informasjonsvitenskap. Dette vil også styrke grunnleggende forskning innen feltet som er en viktig basis for innovasjon og nye bedrifter for eksempel innen kunstig intelligens og cybersikkerhet. Mangelen på IKT-kompetanse i næringslivet og sviktende rekrutteringsgrunnlag til akademia er noe samfunnet og regjeringen må ta på alvor. Flere studieplasser og økt synlighet av disse vil være helt nødvendig for å gjennomføre omstillingen det grønne skifte krever, og ikke minst for at Norge skal beholde vårt fortrinn: en høyt kompetent arbeidsstyrke som er omstillingsdyktig og kan gjøre nytte av fremtidens digitalisering.