Siste fra forsiden:
Nyeste artikler
Debatt ● kari mari jonsmoen og marit greek
Norge trenger sykepleiere, og sykepleiere trenger norskferdigheter
«Med politisk vilje kan kvaliteten i norsk helsevesen bedres ved å integrere språkundervisning i sykepleierutdanningen», skriver Jonsmoen og Greek.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Gjentakende medieoppslag forteller om vedvarende sykepleiermangel, og Norsk Sykepleierforbund mener at dette går ut over pasientsikkerheten. Regjeringen foreslår å opprette 500 nye studieplasser. «Det er bra, men ikke nok», sier i sykepleierforbundet.
I Khrono 13.03.2022 trekker forbundslederen fram fem sentrale tiltak for å kunne kvalitetssikre økt utdanning for sykepleiere. Men med 500 nye studieplasser kommer vi ikke langt når NAVs bedriftsundersøkelse 2021 estimerer en mangel på totalt 6950 sykepleiere.
Vi er altså avhengige av sykepleiere fra utlandet. Det har vi vært siden 1990-tallet. Uten innvandrere og deres barn ville norsk helsevesen vært dårlig stilt. Bare i Oslo har mer enn 40 prosent av de ansatte i sykehjemsetaten et annet morsmål enn norsk (Fafo-rapport 2020:27), og innvandrere utgjorde i 2021 13, 5 prosent av studentene ved landets sykepleierutdanninger (SSB, 12.04.2022).
Er språkferdighetene gode nok? Svaret er nei. Dersom Norsk sykepleierforbund ønsker å kvalitetssikre utdanningen, må også styrking av norskferdigheter føyes til listen over sentrale tiltak.
Språkvansker i helsevesenet er et tilbakevendende tema i forskning og offentlig debatt. Ifølge Fafo-rapport 2020:27 har over 60 prosent av ansatte ved sykehjem opplevd kritikkverdige episoder fordi noen av dem snakker for dårlig norsk. Også blant sykepleierstudenter rapporteres det om mangelfulle ferdigheter i norsk.
Studenter som trenger det, bør kunne ta første studieår over to år og få tilpasset språkopplæring parallelt med faglæring.
Innleggsforfatterne
Høy norskspråklig kompetanse, både muntlig og skriftlig, er viktig i norsk helsevesen. Av hensyn til pasientsikkerheten stilles det krav til at ansatte kan tilstrekkelig norsk til å kunne utføre arbeidsoppgaver på en forsvarlig måte. Om norskferdighetene er mangelfulle, blir også sykepleien mangelfull. Her er det ingen uenighet.
Likevel blir ikke de språklige problemene mindre, verken for sykepleierstudenter eller for sykepleiere. Faglærere fortsetter å være usikre på om studentene har forstått det de skal, og sykepleiere fortsetter å være utrygge på om livsviktig informasjon når fram.
500 nye studieplasser er et skritt i riktig retning, men økt antall studieplasser kan ikke gå på bekostning av sykepleiefaglig kvalitet og pasientsikkerhet. Norskferdigheter hos studenter og sykepleiere blir dermed avgjørende.
Dagens krav til norskferdigheter er langt fra tilstrekkelige. Å tro at den språklige utfordringen kan løses med kurs eller høyere inntakskrav i norsk, er naivt. For å opparbeide seg et funksjonelt språk for sykepleieutøvelse, må språket videreutvikles i en sykepleiefaglig sammenheng. Det er krevende og tar tid.
Selv om studium og arbeid gir rikelig anledning til å bruke språket både sosialt og faglig, er ikke det ensbetydende med at det skjer språklig utvikling. Faktisk kan det motsatte skje om ikke lærings- og arbeidsmiljø brukes bevisst og systematisk. Det språklige nivået kan stagnere og i verste fall reduseres. En trenger språklig støtte for å utvikle funksjonelle ferdigheter, men verken faglærere eller sykepleiere har tid eller kompetanse til å gi systematisk veiledning.
Skal språkproblemene tas på alvor, trengs det tiltak som gjør det mulig å arbeide med norsk språk over tid, i sammenheng med fagkunnskap og profesjonsutøvelse, og med språklig veiledning av en som har kompetanse til det.
Verken språklig veiledning eller formelle norskkurs parallelt med studier eller arbeid, er gode løsninger. Ikke fordi studenter og sykepleiere ikke ønsker å delta. Tvert imot, de innser problemet og melder seg på de kursene som tilbys. Men bare et fåtall klarer å gjennomføre. Tid og økonomi er kritiske faktorer.
Sykepleierstudenter vil helst bestå studiet, om enn med svært dårlige resultater og ofte ett eller flere «ikke bestått» på veien, og sykepleiere har lite overskudd etter lange, krevende arbeidsdager. Døgnets 24 timer skal fordeles på studier, én eller flere jobber i helsesektoren, familieliv og søvn. Å stille krav om at studenter og arbeidstakere i tillegg skal ta krevende norskkurs er urimelig og lar seg ikke gjøre. Det finnes andre, langt bedre løsninger.
Med politisk vilje kan kvaliteten i norsk helsevesen bedres ved å integrere språkundervisning i sykepleierutdanningen. Studenter som trenger det, bør kunne ta første studieår over to år og få tilpasset språkopplæring parallelt med faglæring. For sykepleiere kan norskopplæring tilbys som etterutdanning, enten nettbasert, som klasseromsundervisning eller en kombinasjon av disse.
Kunnskap om effektiv språklæring og læremidler knyttet til norsk i sykepleie finnes og bør tas i bruk. I tillegg til politisk vilje krever det imidlertid økonomiske insentiver, som for eksempel mulighet til studielån. Vi må erkjenne at systematisk språklæring ikke kan kombineres med et fulltidsstudium eller en fulltidsjobb.
Studenter og sykepleiere med et annet førstespråk enn norsk fortjener å få nødvendig språklig støtte. Brukere av norsk helsevesen fortjener å føle seg trygge, og Norsk Sykepleierforbund fortjener å bli hørt. Hva venter vi på?
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
En av disse fire kan bli ny rektor ved NTNU
Foreslår å splitte opp fagmiljø. — De parterer et institutt
Det burde handlet om demokrati
Det stormar på høgskulen — i media. — Eit stygt angrep
Vi har et alternativt masteroppgaveformat allerede
Mest lest
Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda
Takk og farvel, masteroppgaven
Tekstlikhet, plagiat, fusk — samme sak?
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse
Litt tyngre å få jobb med master