Debatt ● kari mari jonsmoen og marit greek

Norge trenger sykepleiere, og sykepleiere trenger norskferdigheter

«Med politisk vilje kan kvaliteten i norsk helsevesen bedres ved å integrere språkundervisning i sykepleierutdanningen», skriver Jonsmoen og Greek.

Traumeøvelsen. Fredrikstad mars 2022. Inne på Høgskolen i Østfold sitt Sim-senter tar de imot pasienter med akuttmottak, operasjonsstue og mer. Sykepleiere, sykepleie, paramedisin, lege, medisin
Kari Mari Jonsmoen
Professor, Universitetsbiblioteket Kari Mari Jonsmoen
Marit Greek
Dosent, Universitetsbiblioteket Marit Greek
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Gjentakende medieoppslag forteller om vedvarende sykepleiermangel, og Norsk Sykepleierforbund mener at dette går ut over pasientsikkerheten. Regjeringen foreslår å opprette 500 nye studieplasser. «Det er bra, men ikke nok», sier i sykepleierforbundet.

I Khrono 13.03.2022 trekker forbundslederen fram fem sentrale tiltak for å kunne kvalitetssikre økt utdanning for sykepleiere. Men med 500 nye studieplasser kommer vi ikke langt når NAVs bedriftsundersøkelse 2021 estimerer en mangel på totalt 6950 sykepleiere.

Vi er altså avhengige av sykepleiere fra utlandet. Det har vi vært siden 1990-tallet. Uten innvandrere og deres barn ville norsk helsevesen vært dårlig stilt. Bare i Oslo har mer enn 40 prosent av de ansatte i sykehjemsetaten et annet morsmål enn norsk (Fafo-rapport 2020:27), og innvandrere utgjorde i 2021 13, 5 prosent av studentene ved landets sykepleierutdanninger (SSB, 12.04.2022).

Er språkferdighetene gode nok? Svaret er nei. Dersom Norsk sykepleierforbund ønsker å kvalitetssikre utdanningen, må også styrking av norskferdigheter føyes til listen over sentrale tiltak.

Språkvansker i helsevesenet er et tilbakevendende tema i forskning og offentlig debatt. Ifølge Fafo-rapport 2020:27 har over 60 prosent av ansatte ved sykehjem opplevd kritikkverdige episoder fordi noen av dem snakker for dårlig norsk. Også blant sykepleierstudenter rapporteres det om mangelfulle ferdigheter i norsk.

Studenter som trenger det, bør kunne ta første studieår over to år og få tilpasset språkopplæring parallelt med faglæring.

Innleggsforfatterne

Høy norskspråklig kompetanse, både muntlig og skriftlig, er viktig i norsk helsevesen. Av hensyn til pasientsikkerheten stilles det krav til at ansatte kan tilstrekkelig norsk til å kunne utføre arbeidsoppgaver på en forsvarlig måte. Om norskferdighetene er mangelfulle, blir også sykepleien mangelfull. Her er det ingen uenighet.

Likevel blir ikke de språklige problemene mindre, verken for sykepleierstudenter eller for sykepleiere. Faglærere fortsetter å være usikre på om studentene har forstått det de skal, og sykepleiere fortsetter å være utrygge på om livsviktig informasjon når fram.

500 nye studieplasser er et skritt i riktig retning, men økt antall studieplasser kan ikke gå på bekostning av sykepleiefaglig kvalitet og pasientsikkerhet. Norskferdigheter hos studenter og sykepleiere blir dermed avgjørende.

Dagens krav til norskferdigheter er langt fra tilstrekkelige. Å tro at den språklige utfordringen kan løses med kurs eller høyere inntakskrav i norsk, er naivt. For å opparbeide seg et funksjonelt språk for sykepleieutøvelse, må språket videreutvikles i en sykepleiefaglig sammenheng. Det er krevende og tar tid.

Nyeste artikler

Mest lest

Selv om studium og arbeid gir rikelig anledning til å bruke språket både sosialt og faglig, er ikke det ensbetydende med at det skjer språklig utvikling. Faktisk kan det motsatte skje om ikke lærings- og arbeidsmiljø brukes bevisst og systematisk. Det språklige nivået kan stagnere og i verste fall reduseres. En trenger språklig støtte for å utvikle funksjonelle ferdigheter, men verken faglærere eller sykepleiere har tid eller kompetanse til å gi systematisk veiledning.

Skal språkproblemene tas på alvor, trengs det tiltak som gjør det mulig å arbeide med norsk språk over tid, i sammenheng med fagkunnskap og profesjonsutøvelse, og med språklig veiledning av en som har kompetanse til det.

Verken språklig veiledning eller formelle norskkurs parallelt med studier eller arbeid, er gode løsninger. Ikke fordi studenter og sykepleiere ikke ønsker å delta. Tvert imot, de innser problemet og melder seg på de kursene som tilbys. Men bare et fåtall klarer å gjennomføre. Tid og økonomi er kritiske faktorer.

Sykepleierstudenter vil helst bestå studiet, om enn med svært dårlige resultater og ofte ett eller flere «ikke bestått» på veien, og sykepleiere har lite overskudd etter lange, krevende arbeidsdager. Døgnets 24 timer skal fordeles på studier, én eller flere jobber i helsesektoren, familieliv og søvn. Å stille krav om at studenter og arbeidstakere i tillegg skal ta krevende norskkurs er urimelig og lar seg ikke gjøre. Det finnes andre, langt bedre løsninger.

Med politisk vilje kan kvaliteten i norsk helsevesen bedres ved å integrere språkundervisning i sykepleierutdanningen. Studenter som trenger det, bør kunne ta første studieår over to år og få tilpasset språkopplæring parallelt med faglæring. For sykepleiere kan norskopplæring tilbys som etterutdanning, enten nettbasert, som klasseromsundervisning eller en kombinasjon av disse.

Kunnskap om effektiv språklæring og læremidler knyttet til norsk i sykepleie finnes og bør tas i bruk. I tillegg til politisk vilje krever det imidlertid økonomiske insentiver, som for eksempel mulighet til studielån. Vi må erkjenne at systematisk språklæring ikke kan kombineres med et fulltidsstudium eller en fulltidsjobb.

Studenter og sykepleiere med et annet førstespråk enn norsk fortjener å få nødvendig språklig støtte. Brukere av norsk helsevesen fortjener å føle seg trygge, og Norsk Sykepleierforbund fortjener å bli hørt. Hva venter vi på?

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

norsk sykepleierforbund norskopplæring kari mari jonsmoen debatt meninger sykepleiermangel marit greek sykepleiere
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS