Debatt ● Lill Sverresdatter Larsen

Å utdanne flere sykepleiere krever mer enn bare flere studieplasser

Økning i studieplasser må følges opp med midler og rammevilkår for kvalitetssikring.

— For å rekruttere til - og beholde - førstekompetanse, trengs det flere sykepleiere med mastergrad, og det må gjøres noe med både lønn og arbeidsforhold for de som ønsker en karriere i akademia, skriver Lille Sverresdatter Larsen om sykepleierutdanningen.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Lill Sverresdatter Larsen
Lill Sverresdatter Larsen
Forbundsleder i Norsk sykepleierforbund

Å øke antall studieplasser i sykepleie er enkelt. Men om økningen i studieplasser ikke følges opp med midler og rammevilkår som sikrer kvaliteten, er det ikke sikkert at det betyr at vi får flere sykepleiere.

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol meldte i desember om at regjeringen vil øke med 500 nye studieplasser for sykepleiere fra og med høsten 2022. Det er det behov for.

Sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre utgjør en livsviktig bærebjelke i helsevesenet. Samtidig er det stor mangel på disse. Kapasitet og kvalitet i sykepleierutdanningene er derfor avgjørende for en god helsetjeneste.

Heldigvis er søknaden til sykepleierutdanningene god. Utfordringen er å ta imot, veilede og vurdere studentene gjennom undervisning og kliniske studier, på en slik måte at de til slutt mestrer yrket.

Studiebarometeret 2021 viser at sykepleierstudentene er blant de som er minst fornøyd med studieprogrammet sitt. De får ikke den veiledningen og oppfølgingen de har krav på, overbooking truer kvaliteten i utdanningene, og flere slutter underveis. En økning i studieplasser må følges av flere lærer med både sykepleier- og forskingskompetanse, og tilstrekkelig med relevante praksisstudieplasser.

Borten Moe og Kjerkol har helt rett – behovet for flere sykepleiere er stort. Det må de ta konsekvensen av. Å øke antall studieplasser er bra, men ikke nok.

Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk sykepleierforbund

Utdanningsstedene er ikke satt i stand til å gi studentene den undervisning, veiledning og oppfølging de har behov for å kunne bli funksjonsdyktige sykepleiere og spesialsykepleiere.

Å øke antall studieplasser uten å øke de økonomiske rammene, kan føre til motsatt effekt av hva regjeringen ønsker seg; vi kan ende opp med at færre gjennomfører studiene, og i verste fall at vi utdanner sykepleiere og spesialsykepleiere som ikke har oppnådd det kompetansenivået som helsetjenesten har behov for.

Det er flere tiltak som vil være nødvendig for å utdanne flere sykepleiere. De viktigste er:

  1. Flere lærere og lærere med førstekompetanse
  2. Økt antall praksisplasser
  3. God kvalitet på praksisstudiene, med praksisveiledere med veiledningskompetanse
  4. Investering i utstyr som muliggjør ferdighetstrening og simulering
  5. En finansiering i samsvar med faktiske ressursbehov

La meg utdype.

Utdanningene må dimensjoneres for å flere studenter på både bachelor og mastergradsutdanningene i sykepleie. Vi trenger flere lærere og flere lærere med førstekompetanse.

Solide fagmiljøer for forskning og utdanning gir forutsigbarhet og stabilitet. En NSF-kartlegging viste at 60 prosent av de førstestillingskompetente ved sykepleierutdanningene vil gå av med pensjon innen 2028.

Mangel på førstekompetanse kan få direkte konsekvenser for akkreditering av utdanningene. Noen steder er situasjonen så kritisk at utdanningene står i fare for å bli avskiltet.

For å rekruttere til - og beholde - førstekompetanse, trengs det flere sykepleiere med mastergrad, og det må gjøres noe med både lønn og arbeidsforhold for de som ønsker en karriere i akademia.

Å øke antall studieplasser krever også bevilgninger til praksisplasser. Kunnskapsdepartementet og utdanningene kan ikke og skal ikke ta dette ansvaret alene. Det krever samarbeid med både Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Kommunal- og distriktdepartementet (KDD).

En felles innsats vil sikre mer helhetlige og forutsigbare rammebetingelser, og gjøre det lettere for studiestedene og tjenestene å samarbeide om gode løsninger.

Mangel på praksisplasser er det største hinderet for å øke utdanningskapasiteten. Kommunehelsetjenesten kan brukes i større grad. Økes antall studieplasser, må det følges av at undervisningsoppgaven både lovfestes og finansieres i kommunene.

Utgifter til praksis og veiledning har, sammen med manglende kapasitet, vist seg å gi mindre praksis i distriktskommuner. Finansieringsordninger må kompensere for kostnader knyttet til praksisstudier i distriktene. Det vil si kostnader knyttet til infrastruktur, veiledning, lønn til praksisveiledere og reise- og boligutgifter for studentene.

Nyeste artikler

Mest lest

Helsedirektoratet har sett på kostnader som bør kompenseres for praksisstudier i kommunene. Rapporten ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet i oktober 2020. Vi venter på konkrete tiltak.

God kommunikasjon mellom studiested og praksissted, god forberedelse av studentene til praksis og tid til veiledning, må til for å sikre praksisstudier med høy kvalitet. Kombinerte stillinger mellom utdanning og praksis gir gode resultater, og antallet bør økes betraktelig. Det haster med å tilrettelegge for at praksisveilederne får veilederkompetanse, som er et krav i nasjonale retningslinjer.

Ved å investere i moderne og avanserte simuleringsavdelinger, kan studentene øve, trene og lære gjennom simulering, ikke minst på krevende akuttsituasjoner. Det kan sikre læringsutbytter i situasjoner man ikke har møtt i praksisstudier. Men, det krever infrastruktur og investering i avansert simuleringsteknologi og kompetanseheving hos lærerne.

Å drifte gode sykepleierutdanninger er kostbart.

Dagens finansieringssystem for universitets- og høyskoler består av basis- og resultatbasert finansiering. Men det er liten sammenheng mellom de faktiske ressursbehovene og plassering i såkalt finansieringskategori.

Myndighetene har ansvar for at sykepleierutdanningene får rammevilkårene de trenger for å tilby utdanninger av god kvalitet. Vi er utålmodige på en styrking i basisbevilgningene, som regjeringen forplikter seg til i Hurdalsplattformen.

Finansieringsutvalgets anbefalinger, som skal overleveres Kunnskapsdepartementet i midten av mars, må følges opp av en helhetlig gjennomgang av de ulike studieprogrammenes finansiering og sikre bedre samsvar mellom finansieringskategori og faktiske ressursbehov.

Borten Moe og Kjerkol har helt rett – behovet for flere sykepleiere er stort. Det må de ta konsekvensen av. Å øke antall studieplasser er bra, men ikke nok.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

sykepleierstudenter finansieringsutvalget ingvild kjerkol studieplasser jordmødre lill sverresdatter larsen meninger norsk sykepleierforbund ola borten moe spesialsykepleier studiekvalitet debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS