Debatt ● Lill Sverresdatter Larsen
Å utdanne flere sykepleiere krever mer enn bare flere studieplasser
Økning i studieplasser må følges opp med midler og rammevilkår for kvalitetssikring.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Forbundsleder i Norsk sykepleierforbund
Å øke antall studieplasser i sykepleie er enkelt. Men om økningen i studieplasser ikke følges opp med midler og rammevilkår som sikrer kvaliteten, er det ikke sikkert at det betyr at vi får flere sykepleiere.
Forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol meldte i desember om at regjeringen vil øke med 500 nye studieplasser for sykepleiere fra og med høsten 2022. Det er det behov for.
Sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre utgjør en livsviktig bærebjelke i helsevesenet. Samtidig er det stor mangel på disse. Kapasitet og kvalitet i sykepleierutdanningene er derfor avgjørende for en god helsetjeneste.
Heldigvis er søknaden til sykepleierutdanningene god. Utfordringen er å ta imot, veilede og vurdere studentene gjennom undervisning og kliniske studier, på en slik måte at de til slutt mestrer yrket.
Studiebarometeret 2021 viser at sykepleierstudentene er blant de som er minst fornøyd med studieprogrammet sitt. De får ikke den veiledningen og oppfølgingen de har krav på, overbooking truer kvaliteten i utdanningene, og flere slutter underveis. En økning i studieplasser må følges av flere lærer med både sykepleier- og forskingskompetanse, og tilstrekkelig med relevante praksisstudieplasser.
Borten Moe og Kjerkol har helt rett – behovet for flere sykepleiere er stort. Det må de ta konsekvensen av. Å øke antall studieplasser er bra, men ikke nok.
Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk sykepleierforbund
Utdanningsstedene er ikke satt i stand til å gi studentene den undervisning, veiledning og oppfølging de har behov for å kunne bli funksjonsdyktige sykepleiere og spesialsykepleiere.
Å øke antall studieplasser uten å øke de økonomiske rammene, kan føre til motsatt effekt av hva regjeringen ønsker seg; vi kan ende opp med at færre gjennomfører studiene, og i verste fall at vi utdanner sykepleiere og spesialsykepleiere som ikke har oppnådd det kompetansenivået som helsetjenesten har behov for.
Det er flere tiltak som vil være nødvendig for å utdanne flere sykepleiere. De viktigste er:
- Flere lærere og lærere med førstekompetanse
- Økt antall praksisplasser
- God kvalitet på praksisstudiene, med praksisveiledere med veiledningskompetanse
- Investering i utstyr som muliggjør ferdighetstrening og simulering
- En finansiering i samsvar med faktiske ressursbehov
La meg utdype.
Utdanningene må dimensjoneres for å flere studenter på både bachelor og mastergradsutdanningene i sykepleie. Vi trenger flere lærere og flere lærere med førstekompetanse.
Solide fagmiljøer for forskning og utdanning gir forutsigbarhet og stabilitet. En NSF-kartlegging viste at 60 prosent av de førstestillingskompetente ved sykepleierutdanningene vil gå av med pensjon innen 2028.
Mangel på førstekompetanse kan få direkte konsekvenser for akkreditering av utdanningene. Noen steder er situasjonen så kritisk at utdanningene står i fare for å bli avskiltet.
For å rekruttere til - og beholde - førstekompetanse, trengs det flere sykepleiere med mastergrad, og det må gjøres noe med både lønn og arbeidsforhold for de som ønsker en karriere i akademia.
Å øke antall studieplasser krever også bevilgninger til praksisplasser. Kunnskapsdepartementet og utdanningene kan ikke og skal ikke ta dette ansvaret alene. Det krever samarbeid med både Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Kommunal- og distriktdepartementet (KDD).
En felles innsats vil sikre mer helhetlige og forutsigbare rammebetingelser, og gjøre det lettere for studiestedene og tjenestene å samarbeide om gode løsninger.
Mangel på praksisplasser er det største hinderet for å øke utdanningskapasiteten. Kommunehelsetjenesten kan brukes i større grad. Økes antall studieplasser, må det følges av at undervisningsoppgaven både lovfestes og finansieres i kommunene.
Utgifter til praksis og veiledning har, sammen med manglende kapasitet, vist seg å gi mindre praksis i distriktskommuner. Finansieringsordninger må kompensere for kostnader knyttet til praksisstudier i distriktene. Det vil si kostnader knyttet til infrastruktur, veiledning, lønn til praksisveiledere og reise- og boligutgifter for studentene.
Helsedirektoratet har sett på kostnader som bør kompenseres for praksisstudier i kommunene. Rapporten ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet i oktober 2020. Vi venter på konkrete tiltak.
God kommunikasjon mellom studiested og praksissted, god forberedelse av studentene til praksis og tid til veiledning, må til for å sikre praksisstudier med høy kvalitet. Kombinerte stillinger mellom utdanning og praksis gir gode resultater, og antallet bør økes betraktelig. Det haster med å tilrettelegge for at praksisveilederne får veilederkompetanse, som er et krav i nasjonale retningslinjer.
Ved å investere i moderne og avanserte simuleringsavdelinger, kan studentene øve, trene og lære gjennom simulering, ikke minst på krevende akuttsituasjoner. Det kan sikre læringsutbytter i situasjoner man ikke har møtt i praksisstudier. Men, det krever infrastruktur og investering i avansert simuleringsteknologi og kompetanseheving hos lærerne.
Å drifte gode sykepleierutdanninger er kostbart.
Dagens finansieringssystem for universitets- og høyskoler består av basis- og resultatbasert finansiering. Men det er liten sammenheng mellom de faktiske ressursbehovene og plassering i såkalt finansieringskategori.
Myndighetene har ansvar for at sykepleierutdanningene får rammevilkårene de trenger for å tilby utdanninger av god kvalitet. Vi er utålmodige på en styrking i basisbevilgningene, som regjeringen forplikter seg til i Hurdalsplattformen.
Finansieringsutvalgets anbefalinger, som skal overleveres Kunnskapsdepartementet i midten av mars, må følges opp av en helhetlig gjennomgang av de ulike studieprogrammenes finansiering og sikre bedre samsvar mellom finansieringskategori og faktiske ressursbehov.
Borten Moe og Kjerkol har helt rett – behovet for flere sykepleiere er stort. Det må de ta konsekvensen av. Å øke antall studieplasser er bra, men ikke nok.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Ny læringsteknologi kan bidra til økt læringsutbytte
Hvor er oljepengene når vi trenger dem?
Student ble utestengt i ett år for fusk. Nå har hun tapt to rettssaker
Går hardt ut mot rektor i lokalavisa
Det trengs en framtidsrettet politikk for profesjonsutdanningene
Mest lest
Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda
Reaksjoner etter Kjerkol-avgangen: — Ren sleiphet
Takk og farvel, masteroppgaven
I Kjerkol-sakens kjølvann
Tekstlikhet, plagiat, fusk — samme sak?